Det er samlet inn data fra 77 veier, totalt 231 unike registreringspunkter som fanger opp variasjoner i veier, volum uttransportert og værforhold. Disse dataene sammen med historiske transportdata, ca. 200 000 stk. har gjennom analyser og data-sammenstillinger gitt et grunnlag til å fortelle noe om veiers bæreevne.
Grunnlaget gjør det mulig å vurdere en veis egnethet for transport etter undergrunn og oppbygning, planlagt volum uttransportert og etter historiske klimaforhold. Det er produsert en rapport som presenterer funnene i prosjektet.
Ramme for prognosemodell kommer frem av kapittel 4.4. En demo av et planleggingsverktøy/prognosemodell er testet i undervisningssammenheng ved NMBU, og vil ila. 2022 ses på NIBIO (kontaktperson Dag Fjeld).
Noen slutninger:
- Løsmassetyper for eldre veier har stor betydning for når en vei ikke bør benyttes til transport, sett i forhold til tele og mye nedbør
- Historiske vær- og tele-data kan gi gode prediksjoner for å planlegge drifter
- Feltobservasjoner av oppbygning, løsmasser, tilstand på veien vil være nødvendig
- Bæreevneundersøkelser ved fallodd gir predasjoner av en veis bæreevne (> 60mp = solide, 40-60mp = ok, når hensyn tas, og < 40mp = svakt og stor risiko for sporskader og deformasjoner)
Det er ikke mulig å klassifisere en skogsbilvei kun på grunnlag av digitale kilder. Gode prediksjoner kan gjøres, men feltobservasjoner må gjøres. Antagelser om store variasjoner i bæreevne langs en vei gjør det vanskelig å få sikre data om bæreevne ved «tilfeldige» falloddsundersøkelser, men det kan gi en indikasjon.
En prognosemodell er et verktøy som kan forenkle planlegging, men brukerterskelen og feilkildene ved et slikt planleggingsverktøy er såpass store at det ikke anbefales å benytte et slikt verktøy som beslutningsgrunnlag.