Prosjektet ble ledet av NIBIO i samarbeid med Møre og Romsdal skogselskap, Sogn og Fjordane skogselskap, Skogselskapet Bergen og Hordaland, Rogaland Skogselskap, FMLA Møre og Romsdal, FMLA Sogn og Fjordane, FMLA Hordaland, FMLA Rogaland, Vestskog, Granvin skogeigarlag, Voss skoglag, Fana skoganlegg og Skogfrøverket. Prosjektet ble finansiert av Utviklingsfondet for skogbruket, Skogtiltaksfondet, Fylkesmennene, skogselskapene og skogeierlagene langs kysten.
Prosjektets hovedmål var å sikre frøforsyning med best mulig genetiske materialer for Vestlandet på kort og lang sikt. Dette skulle oppnås ved å
a) Etablere bedre kunnskap om bruksområdene til frøkilder fra norske og utenlandske frøplantasjer og bestandsfrø fra Øst- og Mellom-Europa
b) Etablere nye frøplantasjer på Vestlandet på bakgrunn av et utvalg av de beste avlsmaterialene
For å oppnå dette hadde prosjektet fem delmål fordelt på arbeidspakker:
1) Karakterisere skurlastegenskaper hos avlsmaterialene i Årøy frøplantasje/klonarkiv
2) Karakterisere avlsmaterialets opphav med DNA-analyser
3) Initiere blomstring i Årøy trearkiv for frøproduksjon til avkomtesting og produksjon av planter til skogbruket
4) Teste norske og importerte frøkilder som vil være aktuelle for å forsyne landsdelen med frø på kort sikt, med hovedvekt på frøplantasjer med utvalgte materialer
5) Utarbeide plan for planteforedling og frøforsyning for Vestlandet 2020 – 2060
Skurlastegenskapene til avlsmaterialene i Årøy frøplantasje/klonarkiv ble i første omgang karakterisert ved analyser av densitet i borprøver, E-modul gjennom målinger av resonans i stående trær (Hitman ST300) og fiberhelling i de ytterste årringene mot bark.
Som forventet kunne en stor del av variasjonen i egenskapene knyttes til genetikk. Det var altså relativt høye arvbarheter for densitet, E-modul og fiberhelling. Resonansegenskapene (som grunnlag for E-modulberegning) bedres med økende densitet og avtar med årringbredde og fiberhelning.
Trehøyder, visuelle skader og diameter ble også målt på klonene slik de sto i frøplantasjen. Klonenes opphav ble karakterisert med DNA-prøver og kun ett av 274 kloner kunne ikke kobles til de Mellom- eller Nordeuropeiske populasjonene.
Et første utvalg av kloner til ny frøplantasje ble valgt og avvirket for test av visuelle skurlastkvaliteter. 7 av de utvalgte klonene ble vraket pga. synlig sprekk i stammen og høy frekvens av kvaelommer. Resterende 20 kloner blir podet våren 2018 til ny frøplantasje for Vestlandet. Disse har både Mellom-Europeisk og norsk opphav.
I 2015 ble det naturlig god blomstring i Årøy frøplantasje/klonarkiv og en unngikk kunstig indusering av blomstring. Kongler ble sanket høsten 2015 til både forsøk og handelsfrø.
Skogfrøverket la handelsfrøet ut for salg våren 2016 og i løpet av våren 2018 er alt lagret frø solgt til planteskolene.
52 frøpartier ble testet i to planteskoleforsøk for å karakterisere vekstavslutning i forhold til forventet klimatilpasning på Vestlandet. Testingen ble gjennomført med hovedvekt på å karakterisere frøplantasjematerialer fra Norge, Danmark, Sverige, Øst- og Mellom-Europa i forhold til de kjente referansematerialene en bruker på Vestlandet nå. Årøy frøplantasje/klonarkiv har omtrent tilsvarende vekstavslutning som sammenlignbart bestandsfrø fra Vestlandet og ble satt som referanse for lavereliggende bruksområder i midtre og indre fjordstrøk. Frøplantasjen Oberhartz Walsrode, som brukes mye i dag, har betydelig senere vekstavslutning sammenlignet med Årøy. Skogfrøverkets anbefaling om å helst bruke denne i høydelag 1, med forsiktighet i høydelag 2-3, bør derfor følges. Norske frøplantasjer som Sanderud, Bastøy, Kilen og Jordtveitmonen bør brukes i midlere høydelag på Vestlandet, med Kaupanger og Undesløs i de høyeste områdene og lengst mot nord. Tidligtestingen som nå er gjort må imidlertid sees i sammenheng med feltforsøk.
Det er nå lagt ut et korttidsforsøk på Fana i Bergen, og i 2018 blir det plantet ytterligere 4 langsiktige proveniensforsøk langs hele Vestlandet. Videre oppføling av disse vil gi oss kunnskap om vi også kan bruke Sør-Svenske frøplantasjer som viser seg å ha svært lik vekstavslutning som Årøy-materialene. Det samme gjelder bestandsfrø fra Polen, Slovakia, Baltikum og Hviterussland. Mange av de sistnevnte har vist seg å være svært produktiv i langsiktige produksjonsforsøk.
Resultatene i prosjektet er brukt som grunnlag for etablering av nye frøplantasjer på Vestlandet. Podingen til den første startet i 2018. På sikt skal lavereliggende og midlere deler av landsdelen være selvforsynt med frø disse frøplantasjene. Frøforsyningen til midlere høydelag skal også i fortsettelsen suppleres av frøplantasjer som parallelt brukes på Østlandet. På kort sikt, til frøplantasjene blir produktive, må imidlertid frøbehovet i lavereliggende områder dekkes av importert frø.
