Rundskriv 2021/31

Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap – kommentarer til regelverk

Første ledd: utlysning av tilskuddsmidler

Alle tildelte tilskuddsmidler skal lyses ut av kommunen. Kommunen skal ved utlysningen opplyse om hvilke tiltak det kan gis tilskudd til i samsvar med forskriften, samt satser og egenandeler ved ulike tiltak. Dette for å sikre mest mulig lik behandling av søkere innenfor samme område. Det kan for eksempel være tilskudd til slått av areal, tilskudd til beitedyr, tilskudd til restaurering, eller tilskudd til felles tiltak m.m.

Første ledd: avsatt midler til dekning av felles tiltak

Ved utlysning av tilskuddsmidler skal kommunen også opplyse om «det er avsatt midler til dekning av felles tiltak». Forskriften gir kommunen anledning til å søke om midler til felles tiltak. Et felles tiltak kan skje i regi av kommunen eller ved at et grunneierlag eller noen grunneiere/drivere går sammen om en søknad. Man ser for seg at det i planleggingsprosesser går frem hvilke behov det er for slike felles tiltak. Dersom felles tiltak er ønskelig og kommunen søker, må kommunene selv stå som prosjekteier. Alle tildelinger av tilskuddsmidler skal fastsettes gjennom vedtak, og kommunen skal fatte vedtak, også i de sakene den selv står som prosjekteier og det er søkt om tilskudd til dekning av felles tiltak. Ved en slik formalisert søknadsprosess blir kommunenes vedtak og prioriteringer transparente og etterprøvbare. Ved at kommunen opplyser om disse vedtakene vil søkerne få informasjon om hvilke tiltak kommunen har avsatt til felles tiltak for området.

Bestemmelsen innebærer at alle søknader skal vurderes opp mot hverandre etter utløpet av en søknadsfrist. Det er kommunen som fastsetter søknadsfrist, jf. § 4, og forskriften gir anledning til ulike søknadsfrister, for eksempel kan det tenkes at kommunen lyser ut en pott til felles tiltak først.

Første ledd: «felles tiltak»
Begrepet «felles tiltak» er nytt i forskriften. Dette kan eksempelvis være tiltak som prosessmidler, dekning av reisekostnader for eksterne deltakere, møter/kurs, utarbeiding av planer etc. Begrepet i seg selv er ikke entydig, og kommunene er dermed gitt et visst skjønnsrom. En avgjørelse om tilskudd til dekning av felles tiltak skal uansett fattes i tråd med forskriftens formål i § 2 og i samsvar med § 3, som vil være styrende for tolkningen. Etter direktoratenes vurdering fremstår det som klart at tilskuddet ikke skal benyttes til kommunens administrering av ordningen og at administrasjonsutgifter som lønn, kommunale reiseutgifter og liknende utgifter ikke kan innfortolkes som dekningsverdige.

Annet ledd: tilskudd innvilges i samsvar med målsettinger i planer

Kommunen innvilger tilskudd blant annet i samsvar med «målsettinger i eventuelle planer for området». Alle områdene skal ha en overordnet forvaltningsplan/områdeplan. I tillegg kan det være tiltaksplaner, skjøtselsplaner, vedlikeholdsplaner ol. for hele området eller for noen tiltak innenfor området. Det generelle begrepet «planer», er brukt. De nevnte planene har ikke et entydig innhold i de ulike områdene, og omtalen av de ulike planene går gjerne litt om hverandre. Det er derfor vist til det generelle begrepet «planer» slik at forskriften kan favne de planer som er relevante.

Områdeplanen/forvaltningsplanen ligger normalt på kommunens nettside. Kommunen informerer om planene for området i forbindelse med utlysning av tilskudd.

Tredje ledd: tiltakslisten

Tiltakslisten angir eksempler på typiske tiltak det gis tilskudd til. To nye tiltak kom med i ny forskrift av 2020. Tiltakene kartlegging og dokumentasjon av landskapsverdier og kartlegging og dokumentasjon av behov for skjøtsel og sikring av natur- og kulturminneverdier. Til de to nye tiltakene kan det være viktig at tilskudd gis med vilkår om aktuell kartleggings- eller registreringsmetode samt hvordan lagring og tilgjengeliggjøring av data skal sikres. Også andre tiltak enn de som er nevnt i tiltakslisten kan gis tilskudd til så fremt de er i tråd med formålet med ordningene. Tiltakets effekt på verdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljøer herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift står da sentralt i denne vurderingen.

Man kan skille mellom to typer tilskudd: tilskudd til engangs-/investeringstilskudd eller drift/årlig tiltak. Noen kommuner kan bestemme at det ikke innvilges tilskudd til årlig drift. Informasjon om hvilke type tilskudd som innvilges skal fremkomme i planer for området og i utlysningstekst.

Med tilskudd til drift/årlig tiltak menes tilskudd til samme type tiltak som skjer hvert år. Typiske eksempel: tilskudd til beite, slått eller annen årlig skjøtsel av areal, årlig drift av seter, mm.   

For mer informasjon om hvilke arealer og hvilke type tiltak som kan få driftstilskudd, prioriteringer, satser m.m., se forvaltningsplan for området og kommunens utlysning.

Med tilskudd til engangs-/investeringstiltak menes tidsavgrensede tiltak, for eksempel med to års arbeidsfrist. Typiske eksempel: istandsetting av bygninger og andre kulturminner, restaurering og skjøtsel av gjengrodd areal, oppsetting av gjerder, tilrettelegging for ferdsel og friluftsliv og lignende. Utarbeiding av skjøtselsplaner, gjennomføring av kurs og slåttedager, planlegging av tiltak og lignende er også i denne sammenhengen investeringstiltak. 

Fjerde ledd: prioriteringskriterier

Bestemmelsen angir at kommunen skal legge vekt på i hvilken grad kostnadene står i forhold til tiltakets mål og antatte effekt når de vurderer hvilke søknader og tiltak som skal prioriteres. Kommunen skal også legge vekt på om tiltaket inngår i et målrettet og langsiktig arbeid som fremmer formålet med tilskuddsordningen. I denne forbindelse vil målsettinger i relevante planer stå sentralt ved vurdering og prioriteringer av søknader.

Femte ledd: skriftlig tillatelse fra grunneier eller rettighetshavere

Dersom søker ikke eier eiendommen som tiltaket skal gjennomføres på, må det foreligge tillatelse fra eiendommens eier til å gjennomføre tiltaket. Tillatelsen skal være skriftlig.

Sjette ledd: vilkår i vedtaksbrevet

Det kan settes vilkår for innvilgning av tilskudd til det enkelte prosjektet og tiltak. Kommunen kan sette vilkår som er nødvendige for gjennomføring av det enkelte tiltaket.

Forvaltningens adgang til å stille vilkår for innvilgelse følger av den alminnelige vilkårslæren. Et hovedtrekk med vilkårslæren er at vilkårene som stilles må være proporsjonale mot det formål som søkes oppnådd, og ikke være urimelig tyngende.

Ved kontroll må det være mulig å se om søker har oppfylt vilkårene. Eksempler på vilkår kan være å sette krav til arbeidsutførelse (blant annet bruk av materialer, teknikk og metode), og krav til vedlikehold og rapportering.

Syvende ledd: kommunen innhenter kunnskap om landbruk, natur og kulturminner

Kommunen skal innhente nødvendig kunnskap om landbruk, natur og kulturminner før vedtak om tildeling av tilskudd. Hensikten med bestemmelsen er å bidra til kvalitetssikring av faktagrunnlaget for kommunens vedtak. Hvordan kommunen innhenter informasjonen, vil i stor grad være opp til kommunen å vurdere ut fra en skjønnsmessig vurdering  og hva som anses som nødvendig kunnskap.