§ 2-4. Dokumentasjon
§ 2-4
Statsforvalteren, veterinær, offentlig oppsynsmyndighet eller representant for en av disse skal dokumentere antall tapte dyr gjennom besiktigelse og opptelling av kadaver.
Ved tap i snøskred kan dokumentasjon av kadaver foretas etter snøsmelting.
Der full kadaverdokumentasjon er umulig eller svært vanskelig, kan en sannsynliggjøring av tapets omfang godkjennes som tilstrekkelig dokumentasjon ut fra antall rein før og etter tapet. Slik før- og ettervurdering av reintallet utføres av statsforvalteren.
Kilde: Forskrift for Reindriftens Utviklingsfond (Lovdata)
Kommentarer til bestemmelsen
Første ledd: Hovedregel
Første ledd oppstiller hovedregel for hvordan tapet skal dokumenteres. I enkelte tilfeller ved snøskred er slik fremgangsmåte ikke mulig eller ikke tilrådelig. I slike tilfeller kan reglene i § 2-4 andre ledd brukes.
Andre ledd: Tap i snøskred
Dersom tapet skyldes snøskred kan kadavertelling foretas etter snøsmelting for å dokumentere tapet, dersom dette ikke lar seg gjøre tidligere.
Tredje ledd: Umulig eller svært vanskelig å dokumentere tap
Der besiktigelse og opptelling av kadaver ikke kan gjennomføres skal statsforvalteren foreta en før- og ettervurdering av tapet. Slik vurdering gjøres ved at statsforvalteren først tar kontakt med den som hevder å ha lidt tap og innhenter opplysninger om hvilken kalvetilgang søker har hatt, hvor mange dyr søker mener er gått tapt, har søker hatt andre tap før hendelsen osv. Etterpå kan statsforvalteren sammenstille opplysninger fra søker med noen faktiske opplysninger, slik som siste reintall fra melding om reindrift, etterfølgende slaktetall, gjennomsnittlig kalveprosent for å komme frem til det tallet som er mest sannsynlig i den konkrete situasjon.