Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer

Framskaffe informasjon fra tidligere skogbruksplanprosjekt og kartdata med livsmiljøer/nøkkelbiotoper

Aktørene under kan være aktuelle for å framskaffe informasjon

• NIBIO/Landbruksdirektoratet
• Takstfirmaet som utførte oppgaven forrige gang
• Sertifikatholder
• Kommunen
• Statsforvalteren
• Skogeier (for større skogeiendommer med egne miljøregisteringer)

Kartdata kan finnes i ulike formater. NIBIO, takstfirmaene, Statsforvalteren og kommune kan som regel levere SHAPE-format eller en fil-geodatabase.

I tillegg til informasjon om de enkelte skogbruksplanprosjektene, vil det også være nyttig å bruke data fra Landsskogtakseringen, både for Norge og regionen (fylke) i analysene. Dataene er ikke direkte sammenlignbare siden Landsskogtakseringen gjennomføres på alle arealkategorier, men det kan være nyttig å vite hva som totalt finnes av ulike livsmiljøer og hvordan de fordeler seg som grunnlag for prioritering og justering av inngangsverdier. Sammenstilling av slik informasjon til prosjekter kan gjøres av NIBIO. eller Landbruksdirektoratet.

Dokumentasjon fra den løpende ajourføringen, samt eventuell etterregistrering av nøkkelbiotoper skal vurderes i arbeidet.

Det må dokumenteres hvilke datakilder som er brukt slik at en kjenner til hva som ligger til grunn for analysen.

Analyse og evaluering av data

I en revisjon skal en ta utgangspunkt i alle data som er tilgjengelige i SBASE, og ikke bare utvalgte livsmiljøer/nøkkelbiotoper. De som ikke ble valgt ut i forrige runde, kan ha verdier som kan være verdifulle i revisjonsarbeidet, og de kan bidra til enklere prosedyre for å finne erstatningsarealer der miljøverdiene av en eller annen grunn er gått tapt.

Nøkkelbiotopene er objektene som danner grunnlag for sertifiseringen av den enkelte eiendom, og de er etablert på grunnlag av livsmiljøer og ev. andre viktige miljøverdier (truete arter, utvalgte naturtyper etc.). Nøkkelbiotoper før 2020 er ikke entydig definert i databasen hos NIBIO, og evaluering av tilstanden for registrerte livsmiljøer er derfor helt sentralt i revisjonsarbeidet.

Person(er) med lokalkunnskap og erfaring med forvaltning i området bør involveres i arbeidet med analyse og evaluering av data.

Aktuelle analyser for å evaluere data er angitt i pkt. a-e.

a. Omfang av livsmiljø-arealer og andel som er utvalgt

Som støtte for vurderingen av hva som er relevant omfang av registreringer og utvalgte andeler, kan en sammenligning med flere kommuner i regionen være nyttig. Dersom utvalgt andel er svært høy i forhold til normalt for regionen eller sammenlignet med gjennomsnitt for Norge, kan det tyde på at det har vært lite å velge i under prosessen med rangering og utvelgelse.

Analysen kan også gi grunnlag for å vurdere om det er et eller flere livsmiljøer som synes under- eller overrepresentert i forhold til hva man kunne forvente.  

Eksempel på en slik analyse finnes i vedlegg a - Analyse av omfang av livsmiljø-arealer og andel som er utvalgt.

b. Livsmiljøenes arealdekning

Arealdekningen for livsmiljøene i forhold til produktivt areal i kartleggingsområdet og for hele kommunen sier noe om omfanget av registreringene.

Analyse av Landsskogdata for regionen med tanke på hvor mye det totalt finnes av de enkelte livsmiljøene kan gi indikasjon på om det er mulig å finne større areal med livsmiljøer enn det som foreligger fra tidligere bruttoregistreringer.

Resultatet fra analysen kan brukes til å dokumentere eventuelle behov for supplering av livsmiljøer, eller for å dokumentere at en eventuell lav arealdekning skyldes en generelt lav arealdekning av livsmiljøer i området eller prioriteringer gjort i utvalgsprosessen.

Endringer i andre komplementære miljøhensyn siden etablering eller forrige revisjon av nøkkelbiotopene kan påvirke hva som er tilstrekkelig arealomfang av nøkkelbiotoper. Eksempelvis kan etablering av naturreservater eller andre former for områdevern som fanger opp konsentrasjoner av livsmiljøer av vesentlig betydning for et område gi grunnlag for å vurdere å frigi nøkkelbiotoper med livsmiljøer som i stor grad fanges opp i vern. Dette bør kun skje i områder med en i utgangspunktet høy arealdekning eller i områder hvor det suppleres med livsmiljøer av høyere prioritet.

Andel livsmiljøer som er utvalgt i analyse a) bør sees i sammenheng med livsmiljøenes arealdekning i forhold til produktivt areal i analyse b). Eksempelvis kan en lav andel med utvalgte livsmiljøer kombinert med lav arealdekning indikere at det burde vært valgt ut flere objekter? livsmiljøer.

Eksempel på en slik analyse finnes i vedlegg b - Livsmiljøenes arealdekning.

c. Livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling – komplementaritet

Den innbyrdes arealfordelingen av livsmiljøer viser hvilke livsmiljøer det relativt sett er mye eller lite av i et område, og hva som eventuelt bør/kan prioriteres opp eller ned når det settes inngangsverdier ved revisjon. Her vil også analyse av nabokommuner kunne være god støtte for vurderingene.

Data fra Landsskogtakseringen kan også brukes på samme måte som data fra nabokommuner, til å vurdere den innbyrdes fordelingen av livsmiljøer ut ifra hva man kan forvente i regionen. Resultatet bør vurderes opp imot råd om prioritering av livsmiljøer i utvalgsprosessen ved forrige skogbruksplanprosjekt med miljøregistreringer.

Endringer i andre komplementære hensyn siden etablering eller forrige revisjon av nøkkelbiotopene kan påvirke hvilke livsmiljøer som, ut ifra hensyn til komplementaritet i miljøhensyn, er viktig å ivareta igjennom forvaltning i nøkkelbiotoper. Det kan for eksempel være som en følge av etablering av naturreservater eller andre former for områdevern.

Økt kunnskap om arter og arters levesteder vil kunne føre til at det etableres nye livsmiljøer som er aktuelle for registrering etter MiS-metodikk. I en analyse bør det vurderes om det er behov for å inkludere slike nye livsmiljøer i registreringene.

Eksempel på en slik analyse finnes i vedlegg c - Livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling – komplementaritet.

d. Risikoanalyse av tilstanden på livsmiljøfigurer/ nøkkelbiotoper

Ved en revisjon er det behov for å gjøre en vurdering av kvaliteten og tilstanden på livsmiljøer/ nøkkelbiotoper. Dette kan gjøres som en stikkprøvekontroll (f.eks. 20% av alle livsmiljøer tilfeldig utvalgt), der man sjekker egenskapsdata i SBASE og tilstanden i forhold til inngrep eller andre forstyrrelser, samt ev. feilregistreringer.

Tolking av fly- og/eller satellittbilder vil i stor grad fange opp ulike forhold som har påvirket livsmiljøene/nøkkelbiotopene:

• Berørt av hogst
• Naturlige forstyrrelser (vindfelling, billeangrep m.m.)
• Feil stedfesting

Dersom livsmiljøer som ved forrige runde ikke ble utvalgt skal brukes i revisjonen, må også disse kontrolleres.

Eksempel på en slik analyse finnes i vedlegg d – Eksempler på forstyrrelser i livsmiljø/nøkkelbiotop.

e. Risikoanalyse i områder med store naturlige forstyrrelser

Når behovsanalysen gjennomføres i et område som har hatt store naturlige forstyrrelser, for eksempel etter vindfelling, innsektsangrep, skogbrann m.m. kan det gjøres en egen analyse av hvordan de naturlige forstyrrelsene har påvirket livsmiljøer og nøkkelbiotoper i hele eller deler av det naturlige området. I slike tilfeller vil denne analysen vektes likt med øvrige analyser. Det er ikke sett behov for å justere verktøy for å avgjøre om det er dokumentert behov for revisjon for slike tilfeller. Dersom en i tillegg benytter analyse e, må poenggrensene justeres tilsvarende, grensene er angitt i parentes.

Verktøy for å avgjøre ajourføring eller fullstendig gjennomgang av gamle data

Det kan være utfordrende å ta beslutningen om å gjennomføre en revisjon med krav om at alle skogeiere i området er pliktige til å delta. I følge Norsk PEFC Skogstandard skal dette baseres på dokumentasjon og en beslutning tatt av sertifikatholder(ne). Statsforvalteren avgjør om revisjonen kan gjennomføres med bruk av tilskuddsmidler.

Et opplegg for rangering av resultatene fra analysene i forprosjektet, som beskrevet under, kan være en støtte for beslutningen.

Modell for rangering:

Dokumentasjonen på kvaliteten vil være analysene som gjennomføres. Rangeringen tar utgangspunkt i disse og bør være en del av arbeidet i forprosjektet og inngå i rapporten for behovsutredningen. 

Utgangspunktet for rangeringen er en vurdering av kvaliteten i henhold til følgende utsagn:

Tabell 1. Tabell for vurdering av kvalitet på eksisterende data. Tallverdiene er poeng.

1	2	3	4
Svært dårlig	Litt dårlig	God	Svært god

Verktøyet kan også benyttes på delområder eller de enkelte livsmiljøene. Det gjelder spesielt om miljøregistreringene har ulikt opphav, eller det er mistanke om kvalitetsforskjell mellom ulike delområder og eller livsmiljøer.Rangeringen foretas på analysene a, b, c, d og alternativt (e) og summeres opp til en samlet poengverdi. Laveste mulige poengverdi er 4 (5), og høyeste er 16 (20).

Når poengverdien er fra 12 (15) til og med 16 (20) bør det være valgfritt for skogeier om man vil delta i en prosess med ajourføring og vurdering av ny kartlegging av arter og naturtyper i forbindelse med et skogbruksplanprosjekt.

Når poengverdien er fra 9 (11) til og med 11 (14), skal det vurderes å gjennomføre en revisjon med ajourføring, med krav om at alle skogeiere i et område deltar jf. PEFC skogstandard kravpunkt 21.

Når poengverdien er fra 4 (5) til og med 8 (10) skal det vurderes å gjennomføre en revisjon med gjennomgang og ajourføring av alle nøkkelbiotoper supplert med eventuell nykartlegging, med krav om at alle skogeiere i et område er deltar jf. PEFC skogstandard kravpunkt 21.

Rangeringen skal dokumenteres med begrunnelse på hva som gav de enkelte poengverdiene.

Poenggrensene er veiledende. Sertifikatholder(ne) må fatte en beslutning på grunnlag av en samlet risikovurdering, hvor også andre forhold kan tas med i betraktningen. I dette ligger det blant annet at det kan legges ulik vekt på analysene a, b, c, d i en samlet vurdering av hvilken risiko eventuelle feil og mangler utgjør.

Selv om samlet tallverdi alene viser at kvaliteten er god og det tilsier at det ikke er dokumentert behov for revisjon, kan det være enkeltelementer som gjør at risikoen ved å videreføre eksisterende nøkkelbiotoper er så stor at sertifikatholder(ne) kan konkludere med at det er dokumentert behov for revisjon. Eksempelvis kan dette være om registreringenes arealdekning, tilstand og komplementaritet er bra, men stedfestingen er svært dårlig.

Rapport fra behovsanalysen og vurdering

Ved avslutning av behovsanalysen og beslutning om det er dokumentert behov for revisjon eller ikke, skal det lages en rapport som inneholder:

• Beskrivelse av datagrunnlaget for beslutningen
• Beskrivelse av analyser
• Begrunnelse for beslutningen

Rapporten skal legges inn i fagsystemet ØKS.

Rapport fra gjennomført revisjon

Dersom behovsanalysen konkluderer med en revisjon som det gis tilskudd til, skal det ved avslutning av revisjonen lages en rapport som inneholder:

• Beskrivelse av metodikk og praktisk gjennomføring av revisjonen.
• Overordnet beskrivelse av datasettene som er et resultat av revisjonen.
• Dokumentasjon av hvem som har gjennomført arbeidet.
• Dokumentasjon og begrunnelse for endringer som er gjort i miljødatasettene.
• Hovedtall fra det reviderte datasettet presenteres i tabellform.
• Hovedtall for hvilke endringer som er gjort presenteres i tabellform.
• Ved ny utvalgsprosess skal denne dokumenteres, inkl. hvem som har deltatt i prosessen.

Dokumentasjonen utarbeides i form av en standardisert rapport, som skal legges inn i fagsystemet ØKS.

Leveranse av data til NIBIO

Det skal leveres nye data til NIBIO for alle skogeierne som er med på revisjonen. Dette gjelder også for figurer som har uendret innhold. Alle registreringene skal oppdateres med nytt ajourføringstidspunkt. Det skal leveres et kartleggingsområde som dekker alle arealer som er revidert. Dette medfører at alle gamle data slettes/ arkiveres der det har vært gjennomført en revisjon slik at de ikke er synlige i Skogportalen i Kilden. Dette gjelder også for figurer som har uendret innhold. Kartlagte livsmiljøer og nøkkelbiotoper for skogeiere som ikke er med på en revisjon forblir uendret i databasen.

Alle livsmiljøer og nøkkelbiotoper som leveres i en revisjon skal leveres i henhold til gjeldende spesifikasjon for leveranse av MiS-data. Dersom dataene er fra nye feltkartlegginger, skal de leveres med alle påkrevde egenskaper i henhold til spesifikasjonen.  Dersom tidligere kartlagte livsmiljø har så god kvalitet at de kan videreføres, skal de konverteres til MiS-NiN for de egenskapene som eksisterer på livsmiljøet i henhold til konverteringsnøkkel. (vedlegg eller lenke til dette) Eksisterende livsmiljøer og nøkkelbiotoper som har mindre endringer i innholdet, eller er feilplassert i terrenget, rettes opp og konverteres til «MiS-NiN» format. Dato for ajourføring påføres (verifiseringsdato).

Hvert livsmiljø-polygon, -linje eller -punkt skal ha kode for hvilken MiS-versjon som er benyttet.