Metode og formater for datafangst
For å imøtekomme kravet om at planene skal være tilpasset skogeiers behov og rasjonell og hensiktsmessig bruk av ressurser, kan det være behov for å variere metode for datafangst innenfor et området med tanke på både kvalitet og omfang av registreringer. Ved fjernmåling, fjerntolking eller relaskoptakst stilles det krav om kontroll eller kalibrering i felt. Dette kan være i form av kombinert takst (bestandstakst korrigert med beregninger fra prøveflatetakst), systematisk utlagte prøveflater på utvalgte arealtyper, eller stikkprøvekontroll i enkeltbestand. Kontrollen skal gi etterprøvbar dokumentasjon av kvaliteten på registreringene. I områder med lav produksjon eller liten aktivitet, samt i områder uten planbestilling, kan man ikke stille de samme krav til kvalitet og nøyaktighet. I slike områder er det ikke krav om kontroll i felt.
Det foreligger flere alternative metoder for skoglige registreringer, på ulike nøyaktighetsnivåer. Det er viktig for kvaliteten på arbeidet at man velger hensiktsmessige metoder som gir det ønskede resultat, og at man samtidig kan dokumentere hvilken metode som er benyttet.
Som takstmetode er bruk av laserdata (arealbasert og enkelttre), bildematching, SR16-data, fjerntolking (f.eks. fototakst) samt relaskoptakst i felt likestilt.
For å dokumentere kvalitetsnivået i det enkelte bestand, anbefales et system der ulike kvalitetsnivåer kan knyttes til registreringsparametere som for eksempel hogstklasse eller bonitet.
Nedenfor er eksempel på slike takstopplegg. Antall klasser kan varieres etter behov.
Takstopplegg:
Nivå 1 |
Skjønnsmessige anslag/vurderinger ved fototolking. Ingen målinger i felt. |
Nivå 2 |
Skjønnsmessige anslag/vurderinger ved fototolking eller feltbefaring med støttemålinger i felt. |
Nivå 3 |
Fototakst eller relaskoptakst med utgangspunkt i forhåndsinndeling. Klassifisert/beregnet ved utvalgte og dokumenterte målinger i felt. |
Nivå 4 |
Fjernmåling basert på laserdata med utgangspunkt i forhåndsinndeling. Klassifisert/beregnet ved systematisk utvalgte målinger i felt (prøveflater). |
Nivå 1 gir rimelig god informasjon på oversiktsnivå, men informasjonen for det enkelte bestand kan være mindre presist angitt. Dette er særlig aktuelt for ekstensivt drevne områder og områder med lav produksjon.
Nivå 4 gir meget god informasjon om volum både for det enkelte bestand og på oversiktsnivå. Arealklassifisering som for nivå 3.
For å dokumentere at forventninger til kvalitet oppfylles, bør slike kvalitetsnivåer knyttes til det enkelte bestand eller grupper av bestand. Det er ønskelig at oppdragstaker kan anslå nøyaktighet i forhold til forventet feilmargin for ulike parametere.
Hensikten med et slikt system er å gi mulighet for at takstopplegget kan tilpasses krav på ulike nivåer, og til den enkelte skogeiers ønsker og behov med tanke på forventet kvalitet. Prinsippet innebærer at det ikke velges en bestemt metode for områdetaksten, men at takstmetoder kan tilpasses de ulike forhold og krav som stilles, både fra tilskuddsmyndighet og skogeier.
Arealdifferensiering
Det er nødvendig å utforme kostnadseffektive takstopplegg der innsamling av informasjon tilpasses arealenes avkastningsevne. Det bør derfor legges opp til arealdifferensiering der det legges mindre vekt på presis informasjon på de mer lavproduktive og ekstensivt drevne arealene. I takstopplegget må det inngå en dokumentasjon av hvilken metode for datafangst som er brukt i det enkelte bestand, og som samsvarer med den arealkategorien bestandet befinner seg i. Uavhengig av denne inndelingen kan skogeier ha ulike behov og prioriteringer. For eksempel vil en skogeier som har all sin skog i kategori B kunne ha behov for en kvalitet som ikke tilfredsstilles ved et ekstensivt takstopplegg.
Godkjente funksjoner til bruk ved skogbruksplanlegging
For opplegg som baserer seg på måling/analyse av flybilder eller laserdata er det ikke standardiserte godkjente funksjoner. I slike opplegg må ofte beregningsfunksjonene etableres i tilknytning til det enkelte prosjekt. Som alternativ til godkjenning av beregningsfunksjoner etc. arbeides det et opplegg for dokumentasjon og kvalitetssikring av laserskanningsoppdrag.
For feltbaserte takstopplegg foreligger godkjente funksjoner:
Bestandsvolumfunksjoner
Funksjoner basert på relaskoptakst
Gran, hele landet uten Vestlandet (Næsset)
- V = 0,6031*G0,9905*H0,8407*H400,0995
Vestlandet, gran (Næsset)
- V = -36,948+1,417*G+5,269*H+0,400*G*H-0,148*H2
Furu (Brantseg)
- V = 0.5015*G*H-1.9794*H+24.4838
Vestlandet, furu (Næsset)
- V = 0,8505*G0,9943*H0,8021
Bjørk (Vestjordet)
- V = 0.3863*G*H+1.0203*G+0.066
Tegnforklaring
V = Volum i m3 pr hektar med bark
G = Grunnflate i m2 pr hektar
H = Grunnflateveid middelhøyde i meter
Volumfunksjoner basert på tolking av flybilder
Tomters funksjoner
Granskog
- V = 0.02507*H1.327*D0.729
Barskog:
- V = 0.02409*H1.429*D0.656
Furuskog:
- V = 0.03134*H1.421*D0.571
Tegnforklaring
V = Volum i m3 pr dekar med bark
D = Kronedekningsprosent
H = Fotomålt middelhøyde i meter
Galaaens funksjoner
Gran
- V = -8.0412-0.0860*DT2+0.9118*H+0.1227*DT*H-4.9927*Dkr+0.6560*H40+1.8787*HKL
Furu
- V = -1.3264+0.0519*DT2+0.5550*H*
-1.5007*Dkr- 0.4817*Dkr*DT+0.1972*H40+0.6925*HKL
Bjørk
- V = H1.81025*Gkr0.360062*e-3.9282
Tegnforklaring
V = Volum i m3 pr dekar med bark
DT = Relativ tetthet (avledet etter mal)
H = Fotomålt middelhøyde i meter
Dkr = Kronediamter (avledet etter mal)
Gkr = Kronedekning (avledet etter mal)
H40 = Bonitet
HKL = Hogstklasse
e = Grunntallet i den naturlige logaritmefunksjonen
NORSKOGS funksjoner for hkl 3
Etablering av grunnflate
Gran
- G = -29.152+0.379*H40+3.247*Ho+0.0026*N
Furu
- G = -1.4443+1.243*Hl+0.0829*H40+0.0003506*Hl*N
Tegnforklaring
G = Grunnflate i m2 pr hektar
H40 = Bonitet
Ho = Overhøyde i meter
Hl = Middelhøyde i meter
N = Treantall pr hektar
Tilvekstfunksjoner
Tilvekst for hogstklassene 3-5
Gran (Blingsmo)
- LnIv = 0.7653-0.8353*lnT13+0.1540*lnH40+0.7879*lnVmb
Furu (Blingsmo)
- LnIv = 0.0242-0.7096*lnT13+0.4784*lnH40+0.6410*lnVmb
Bjørk (Blingsmo)
- LnIv = -0.1658-0.8131*lnT13+0.5377*lnH40+0.6901*lnVmb
Tegnforklaring
Ln = Naturlig logaritme
Iv = Volumtilvekst pr haa og år med bark
T13 = Bestandsalder i brysthøyde
H40 = Bonitet
Vmb = Volum pr haa med bark
Tilvekst for hogstklasse 2
Gran (Sletnes)
- LnIv = -7.741-0.813*lnT13+0.796*lnN+2.787*lnH
Furu (Sletnes)
- LnIv = -7.192-0.669*lnT13+0.804*lnN+2.264*lnH
Bjørk (Blingsmo)
- LnIv = -4.2952-0.5580*lnT13+0.5255*lnN+1.4605*lnH
Volumtilveksten tilsvarer antilogaritmen til LnIv
Tegnforklaring
Ln = Naturlig logaritme
Iv = Volumtilvekst pr hektar og år med bark
T13 = Bestandsalder i brysthøyde
N = Treantall pr hektar
H = Middelhøyde i bestand
Enkelttrefunksjoner
Gran (Vestjordet)
D <= 10 CM
- Vmb = 0.52+0.02403*Dmb2*H+0.01463*Dmb*H2+0.15195*Dmb*H-0.10983*H2
- Vub = 0.38+0.02524*Dub2*H+0.01269*Dub*H2-0.07726*H2+0.11671*Dub*H
D = 10 CM - 13 CM
- Vmb = -31.57+0.0016*Dmb*H2+0.0186*H2+0.63*Dmb*H-2.34*H+3.20*Dmb
- Vub = -27.19+0.0073*Dub*H2-0.0228*H2+0.5667*Dub*H-1.98*H+2.75*Dub
D > 13 CM
- Vmb = 10.14+0.01240*Dmb2*H+0.03117*Dmb*H2-0.36381*H2+0.28578*Dmb*H
- Vub = 8.66+0.01218*Dub2*H+0.02976*Dub*H2-0.31373*H2+0.25452*Dub*H
Furu (Brantseg)
D <= 12 CM
- Vmb = 2.912+0.039994*Dmb2*H-0.001091*Dmb*H2
- Vub = 2.2922+0.040072*Dub2*H+0.00216*Dub*H2
D > 12 CM
- Vmb = 8.6524+0.076844*Dmb2+0.031573*Dmb2*H
- Vub = -3.5425+0.128182*Dub2+0.028268*Dub2*H+
0.008216*Dv*H2
Bjørk (Braastad)
- Vmb = -1.25409+0.12739*Dmb2+0.03166*Dmb2*H+0.0009752*Dmb*H2-0.01226*H2-0.004214*Dmb2*B
- Vub = -1.48081+0.16945*Dub2+0.01834*Dub2*H+0.01018*Dub*H2-0.0451*H2
Tegnforklaring
Vmb = Volum i dm3 med bark
Vub = Volum i dm3 uten bark
Dmb = Brysthøydediameter i cm med bark
Dub = Brysthøydediameter i cm uten bark
H = Middelhøyde i meter
B = Dobbel bark i mm