Skogskjøtsel

Foryngelse av skog

Skogeiers ansvar

Foryngelse av skog handler om å sikre tilfredsstillende etablering av ny skog etter hogst.

Kravene til foryngelse omfatter blant annet

• tilfredsstillende foryngelse tre år etter hogst
• at det er samsvar mellom hogstform og foryngelsesmetode

Anbefalt og minste lovlige plantetall

Ved etablering av ny skog etter hogst er det angitt et anbefalt plantetall, og det som er minste lovlige plantetall. Dette gjelder både ved naturlig foryngelse og planting og er ulikt for de ulike treslagene og boniteter.

Gran- og/eller lauvtredominert skog

Bonitet: G26-G20

Anbefalt plantetall per dekar	300-180
Minste lovlige plantetall per dekar	150

Bonitet: G17-G14

Anbefalt plantetall per dekar	230-130
Minste lovlige plantetall per dekar	100

Bonitet: G11-G6

Anbefalt plantetall per dekar	140-60
Minste lovlige plantetall per dekar	50

Furudominert skog

Bonitet: F20-F17

Anbefalt plantetall per dekar	340-190
Minste lovlige plantetall per dekar	150

Bonitet: F14-F11

Anbefalt plantetall per dekar	240-120
Minste lovlige plantetall per dekar	100

Bonitet: F8-F6

Anbefalt plantetall per dekar	130-80
Minste lovlige plantetall per dekar	50

Hvorfor sørge for foryngelse av skog

Foryngelse av skog er et viktig ledd i å sikre en bærekraftig forvaltning av skogressursene og et av de viktigste tiltakene skogeier gjør i skogen. En forsømmelse av foryngelsen kan gi tapt produksjon, kvalitet og inntekter.

Selve foryngelsen er prosessen med å få opp ny skog etter en hogst (foryngelseshogst). Dette kan gjøres ved

• planting
• naturlig foryngelse
• såing

Forberedende arbeid

Foryngelsen bør planlegges før hogst. Hvordan arealet skal forynges, bestemmes i stor grad av voksestedets naturgitte forhold og valg av hogstform. Skogkurs har laget en veileder om hogstformer og foryngelsesmetoder, som du kan bruke når du planlegger hogst og foryngelse i din skog.

Markberedning

Forberedelse ved markberedning betyr at skogsjorda opparbeides slik at mineraljorda flekkvis blottlegges. Det gir gode spireplasser for frø eller planteplasser for småplanter. Markberedning kan på den måten være et effektivt tiltak for å oppnå tilfredsstillende foryngelse ved planting, såing og naturlig foryngelse. Markberedning bør primært utføres der humuslaget er tykkere en 3 cm.

Fordeler ved markberedning

Riktig utført markberedning kan bedre spireforhold og vekst hos småplantene, og redusere risiko for frostskader, billeangrep og konkurrerende vegetasjon. Skogkurs har laget en veileder, om hvor og hvordan man skal gjennomføre markberedning, samt hvilken økonomisk betydning det kan ha for deg som skogeier.

Noen foryngelsesfelt har de siste årene vært plaget av angrep på nyplantinger fra gransnutebilla. Gransnutebilla (Hylobius abietis) lever blant annet av å gnage bark av små furu- og granplanter. Forskning viser at gransnutebilla unngår markberedningsflekkene, og markbredening er på den måten et effektivt og miljøvennlig alternativ til bruk av kjemiske plantevernmidler for bekjempelse av gransnutebilla.

Hensyn ved markberedning

Ved markberedning må skogeier ta hensyn til

• biologisk viktige områder
• friluftsliv
• erosjonsfare
• kulturminner

Disse hensynene er beskrevet i Norsk PEFC Skogstandard. På de samme sidene finner du også mer informasjon om andre krav og sertifiseringsorganet PEFC.

Om det er kjente kulturminner på eiendommen kan du undersøke i Skogportalen i Kilden.

Planting

Ved å plante ny skog etter hogst, tas skogens produksjonsevne (bonitet) raskt i bruk. Om ikke forholdene ligger til rette for naturlig foryngelse, så vil det som regel være mest lønnsomt å plante ny skog på de fleste boniteter. Mest lønnsomt vil det være å plante på de beste bonitetene.

De fleste planter som selges i dag, er foredlet fram for å gi bedre kvalitet og økt produksjon. Foredlet plantemateriale kan gi 10-15 prosent bedre vekst. Vegetasjonstype og bonitet vil gi en god pekepinn på hvilket treslag du bør velge. Hvor tett du bør plante for å sikre tilfredsstillende foryngelse er også avhengig av bonitet. Som regel vil det være mest lønnsomt å plante ut anbefalt plantetall, heller enn lovens minimumskrav.

Skogkurs har laget en veileder om planting, som kan hjelpe deg å ta de riktige avgjørelsene i din skog. Markbereder du feltene først, vil du få flere gode planteplasser og dermed mindre avgang/tap.

Planting av utenlandske treslag

Bestemmelser om planting av utenlandske treslag er regulert i Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Dette gjelder også juletre- og pyntegrøntproduksjon. Formålet med bestemmelsene er å hindre at utsetting av utenlandske treslag kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet.

Skogeier som ønsker å plante utenlandske treslag, må søke Statsforvalteren om tillatelse. Søknad skal framsettes på fastsatt skjema senest to måneder før utsettingen er ment å finne sted.  Miljødirektoratet er klageinstans for enkeltvedtak fattet etter forskriften.

Tettere planting som klimatiltak

Tiltaket er en del av ordinær skogplanting etter hogst, og medfører ikke nye måter å bruke hogstarealene på. Tilskudd til tettere planting skal gjennom optimal utnyttelse av produksjonsevnen bidra til økt binding av CO2. Økning av tettheten utover det optimale vil ha redusert klimaeffekt og omfattes derfor ikke av ordningen. Alle skogeiere som har mer enn 10 daa produktiv skog og som har oppfylt kravet om minimum utplantingstall, kan søke om tilskudd.

Søke tilskudd til tettere skogplanting som klimatiltak

Tilskuddsordningen har som mål å øke antall skogplanter ved foryngelse av eksisterende skogarealer.  Det kan gis tilskudd til skogeiere som planter inntil 50 planter per daa utover et fastsatt, bonitetsavhengig minimumsantall. Tilskuddssatsene fastsettes årlig.

Naturlig foryngelse

Naturlig foryngelse betyr at skogeier legger til rette for at ny skog kan etableres ved hjelp av frø fra gjensatte trær etter hogst (frøtrær) og fra kanter med eldre skog inntil hogstfeltet.

Etablering av naturlig foryngelse krever planlegging og god kunnskap om de naturgitte forholdene. For å lykkes med naturlig foryngelse, forutsetter det at det ved hogst settes igjen et tilstrekkelig antall stormsterke frøtrær i, eller i inntil feltet som skal forynges. Hogstformene småflatehogst, frøtrestillingshogst, skjermtrestillingshogst og bledningshogst kan gi gode forhold for naturlig foryngelse når forholdene ellers – vegetasjonstype, jordbunn og klima – ligger til rette for det.

Naturlig foryngelse kan være et rimelig foryngelsesalternativ, men det innebærer ofte at skogeier må vente lenger på å få opp ny skog enn ved planting. Dersom det utføres markberedning etter hogst, spesielt på marker med relativt tykt humuslag, vil det gi flere spireplasser og dermed bedre forholdene for naturlig foryngelse.

Såing

Såing av frø er mest aktuelt der de naturgitte forhold gjør at det er vanskelig å få opp naturlig foryngelse. Det kan for eksempel være i høyereliggende strøk hvor det går lang tid mellom gode frøår. Det vil i de fleste tilfeller være nødvendig å markberede før såing. Såing er en lite benyttet som foryngelsesmetode.

Aktuelle tilskuddordninger

Skogeier kan bruke midler på skogfondskontoen sin til å finansiere foryngelsestiltak som planting, såing og markberedning. Ved bruk av skogfond til disse foryngelsestiltakene, inntektsføres og beskattes bare 15 prosent av beløpet fra skogfondet. Resten er skattefritt.

Les mer om hvordan skogfondet fungerer og hvilke tiltak som kan dekkes av skogfond.

Enkelte kommuner gir tilskudd til foryngelsestiltak som planting, såing og markberedning.

Søke tilskudd til foryngelse av skog (skogkultur)

Ungskogpleie

Skogeiers ansvar

Ungskogpleie handler om å ta vare på og utvikle de mulighetene som ligger i det aktuelle bestandet.

I ungskogpleien gjøres valg som er avgjørende for hvilke egenskaper fremtidsbestandet får for skogbruksformål. I tillegg kan valgene få konsekvenser for bruk av skogen til rekreasjonsformål, og for skogen som livsmiljø for arter. Det er derfor viktig å ta hensyn til flere bruksområder og formål i ungskogpleien.

Treslagsfordeling

For det biologiske mangfoldet i skog er det viktig med variasjon i treslag, og det skal tilstrebes en løvskogsandel på minimum 10 prosent.

I tillegg til kravet til andel lauvskog, setter PEFC skogsertifiseringen, krav til at treslagssammensetningen skal tilpasses voksestedets egenskaper. Dette betyr at skogeier må vurdere om det skal legges til rette for egne lauvtrebestand, lauvtrær i grupper og som enkeltrær. Der forholdene ligger til rette for det, skal det også tilstrebes en blanding av gran og furu.

Innslag av spredte løvtrær i barskogen kan gi dårligere stabilitet, ved at det dannes lommer som vinden kan ta tak i. Når barskogen blir eldre, kan løvskogen også fort bli utkonkurrert. Av hensyn til stabilitet i bestandet og ulik vekstrytme mellom treslag, kan det derfor være hensiktsmessig å la løvskogen stå i grupper eller egne bestand. Blanding av furu i grandominerte bestand gir bedre stabilitet enn i rene granbestand.

Kantsoner

Kantsonene har en viktig funksjon som skjul og korridorer for mange arter, og er derfor spesielt viktige. I etablerte kantsoner skal det normalt ikke utføres ungskogpleie, her skal kantsonen få utvikle seg mest mulig naturlig. I henhold til sertifisering og lovverk, skal skogeier ved skogbehandlingen ta vare på og/eller utvikle en flersjiktet kantsone mot myrer, vann og vassdrag og kulturlandskap. Med flersjiktet kantsone menes trær og busker i forskjellige høydesjikt. For å utvikle en flersjiktet kantsone, kan det settes igjen løvskog i ungskogpleien.

Friluftsliv - rydd opp langs stier

Både sertifisering og lovverk sier at det skal ryddes langs stier og skiløyper ved skogbrukstiltak som ungskogpleie. Med stier menes de som er merket, fremgår av kartserien N50, har tilsvarende bruk eller fremstår tydelige i terrenget.

For mer informasjon om regelverket, se aktuelle kravpunkt etter Norsk PEFC Skogstandard og forskrift om bærekraftig skogbruk.

Hvorfor gjennomføre ungskogpleie

I ungskogpleien har man fokus på å bedre vekstforholdene for fremtidstrærne, det vil si de trærne som ut ifra treslag og kvalitet vil gi størst mulig verdi for skogeier.

Etter hvert som trærne vokser, vil de konkurrere om ressurser som lys, vann og næring. Dette gjelder både om skogeier satser på naturlig foryngelse eller planting. Ved ungskogpleie ryddes plass til fremtidstrærne, ved å fjerne uønskede trær og annen konkurrerende vegetasjon. På den måten unngås skade eller hemming av fremtidstrærne, og det legges grunnlag for optimal vekst og kvalitet på det som en dag skal bli hogstmoden skog.

Ungskogpleien er avgjørende for hvilke muligheter man har til å påvirke vekst, kvalitet og stabilitet ved fremtidig skogbehandling. Ved å gi fremtidstrærne plass til å utvikle krone og rotsystem på et tidlig stadium, får man god stabilitet. Dette minsker risiko for vindfall, spesielt om man planlegger å tynne bestandet i fremtiden.

Ungskogpleie kan utføres en til tre ganger. Første gang normalt når trærne er mellom 1 og 4 meter høye. Antall inngrep er avhengig av hvor fort konkurrerende vegetasjon vokser. Kostnadene ved ungskogpleie bestemmes i stor grad av treantall og trehøyde. Det kan derfor ofte være rimeligere å gjøre to inngrep, enn ett sent inngrep. Skogkurs har laget en veileder om ungskogpleie som kan hjelpe deg å ta de riktige avgjørelsene i din skog.

Skogbruksplanen er et godt verktøy når skogeier skal identifisere arealer med behov for ungskogpleie. Bestand i hogstklasse 2 (klassifisering av ungskog) er mest aktuelle. Har skogeier en eldre skogbruksplan bør det også vurderes arealer i hogstklasse 1 (skogsmark under forynging). Mangler du, eller har du en utdatert skogbruksplan, ta kontakt med landbrukskontoret i kommunen din for å få vite når neste skogbruksplanprosjekt gjennomføres.

Aktuelle tilskuddsordninger

Skogeier kan bruke midlene på skogfondskontoen til å finansiere ungskogpleie. Ved bruk av skogfond til finansiering av ungskogpleie, inntektsføres og beskattes bare 15 prosent av beløpet fra skogfondet. Resten er skattefritt.

Informasjon om hvordan skogfondet fungerer og hvilke tiltak som kan dekkes av skogfond

De fleste kommuner har tilskudd til ungskogpleie

Søke tilskudd til ungskogpleie

Tynning

Skogeiers ansvar

Tynning handler om å bedre vekst og kvalitet på de trærne som vil gi høyest verdi ved hogst.  

Ved tynning gjør skogeier valg, som er avgjørende for produksjon og kvalitet på fremtidsbestandet. I tillegg kan valgene få konsekvenser for bruk av skogen til rekreasjonsformål, og for skogen som livsmiljø for arter. Det er derfor viktig å ta hensyn til flere bruksområder og formål ved tynning.

Treslagsfordeling

For det biologiske mangfoldet i skog er det viktig å tilstrebe variasjon i treslagsammensetning.

I tillegg til krav til andel lauvskog, setter skogsertifiseringen krav til at treslagssammensetningen skal tilpasses voksestedets egenskaper. Dette betyr at det må vurderes om det gjennom tynning skal legges til rette for egne løvtrebestand, løvtrær i grupper og som enkeltrær. Der forholdene ligger til rette for det skal det også tilstrebes en blanding av gran og furu.

Innslag av spredte løvtrær i barskogen kan gi dårligere stabilitet, ved at det dannes lommer som vinden kan ta tak i. Når barskogen blir eldre, kan løvskogen også fort bli utkonkurrert. Av hensyn til stabilitet i bestandet og ulik vekstrytme mellom treslag, kan det derfor være hensiktsmessig å la løvskogen stå i grupper eller egne bestand. Blanding av furu i grandominerte bestand gir bedre stabilitet enn i rene granbestand.

Friluftsliv - rydd opp langs stier

Både sertifisering og lovverk sier at det skal ryddes langs stier og skiløyper ved skogbrukstiltak som ungskogpleie. Med stier menes de som er merket, fremgår av kartserien N50, har tilsvarende bruk eller fremstår tydelige i terrenget.

For mer informasjon om regelverket, se aktuelle kravpunkt etter Norsk PEFC Skogstandard og forskrift om bærekraftig skogbruk.

Kulturminner

Alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år, er automatisk fredet (Kulturminneloven).

Det er skogeiers ansvar å gjøre seg kjent med kulturminner på egen eiendom. Om det er kjente kulturminner på eiendommen kan du undersøke i Skogportalen i Kilden.

Normalt kan det tas ut skog på eller ved kulturminner. Størst risiko for ødeleggelse av kulturminner er ved terrengkjøring med lastetraktor/stor skogstraktor. Slik kjøring bør ikke gjøres nærmere kjent kulturminne, enn 5 meter.

Når bør du gjennomføre tynning

Overhøyde

De fleste tynninger skjer når de høyeste trærne i bestandet er mellom 14-19 meter høye (overhøyde). Skogbruksplanen er et godt verktøy når skogeier skal identifisere bestand som er aktuelle å tynne. Bestand i hogstklasse 3 (klassifisering av yngre produksjonskog) og bestand i hogstklasse 4 (eldre produksjonskog), er mest aktuelle. I en skogbruksplan vil det ofte være informasjon om tettheten i bestandet, som kan brukes til å vurdere tynningsbehov.

Lokalklimatiske forhold

Lokalklimatiske forhold er viktig når man vurderer å tynne. Er bestandet utsatt for vind og mye snø, kan tynningsinngrepet på kort sikt øke risiko for skader på gjenstående trær, som vindfall og toppbrekk.

Forsikringsselskapet Skogbrand har laget en veileder om skogbehandling i stormutsatt skog, for tynning gjelder følgende råd

• tidlig tynning øker stabiliteten på sikt
• de første 3-5 årene etter tynning er bestandet ustabilt
• gjennomført ungskogpleie gir mer stabil skog ved tynning
• skogen er ustabil ut hele omløpstiden ved sen og kraftig tynning

Spredning av råtesopper

I granbestand bør det unngås tynning ved temperaturer over 5 grader, på grunn av risiko for spredning av råtesopper. Alternativt bør stubber behandles.

Kjøreskader

For å hindre kjøreskader og skader på trærnes rotsystem, må det tas hensyn til markas bæreevne. På bæresvak mark er det naturlig å legge tynninger til perioder med frost i bakken.

For mer inngående informasjon om tynning og vurdering av tynningsbehov, se Skogkurs’ veileder for tynning.

Infrastruktur

Driftsprisen påvirkes blant annet av entreprenørens muligheter for rasjonell driftsorganisering. Flytting av maskiner og små tynningsdrifter er kostbart. Vurder derfor å samordne eiendommens tynninger med andre eiere. Det vil være en økonomisk fordel både for skogeier og entreprenør. Prioriter tynning i ungskogpleide bestand. Her vil driftsoverskuddet være størst fordi underskog og småtrær er borte.

Hvorfor tynne skogen

Tynning er et tiltak for å bedre vekst og kvalitet på de trærne, som vil gi høyest verdi ved hogst. Tynning er også første mulighet til å få inntekter fra skogen. Tynning påvirker mange av enkelttrærnes og skogbestandets egenskaper, som produksjon, stabilitet og kvalitet.

Tidlige tynninger gir utgangspunkt for en stabil skog, med virke av høy kvalitet, og er sånn sett å anbefale. Lønnsomheten i tynning er naturlig nok, som ellers, blant annet avhengig av treantall/kubikk, sagtømmerandel osv.

Er det gjennomført ungskogpleie kan man få større dimensjoner og lavere driftskostnader, som vil påvirke det økonomiske resultatet av tynningen positivt. Det likevel mest vanlig å tynne som følge av et langsiktig fokus på å øke kvaliteten og volumet på de beste trærne. Ved å tynne kan man oppnå lavere driftskostnader og bedre priser i slutthogsten, som vil påvirke det økonomiske resultatet av hogsten positivt.

Aktuelle tilskuddsordninger

Skogeier kan bruke midlene på skogfondskontoen til å finansiere tynning. Ved bruk av skogfond til å finansiere tynning, inntektsføres og beskattes bare 15 prosent av beløpet fra skogfondet. Resten er skattefritt.

Informasjon om hvordan skogfondet fungerer og hvilke tiltak som kan dekkes av skogfond.

Enkelte kommuner har tilskudd til tynning.

Søke tilskudd til tynning

Gjødsling av skog

Gjødsling handler om å tilføre nitrogen, slik at treets opptak av næringsstoffer øker. Dette øker tilveksten i barskogen, som gir økt tømmerpris ved sluttavvirkning.

Skogeiers ansvar uten tilskudd

Selv om det ikke søkes tilskudd til gjødsling er det i sertifiseringen stilt en rekke krav til hvilke arealer som kan og ikke kan gjødsles. Mer om disse kravene er beskrevet i Norsk PEFC skogstandard.

Kravene til gjødsling omfatter blant annet

• miljøhensyn
• vegetasjonstyper
• buffersoner
• perioder egnet for gjødsling

Skogeiers ansvar med tilskudd

Dersom du skal gjødsle og søke om tilskudd for det, er det utarbeidet egne kravene til gjødsling.

Miljøkrav

Miljøkravene som stilles for dette tilskuddet er som angitt under:

• Miljøverdier omtalt i rapporten om «Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak», skal på forhånd sjekkes ut mot offentlige miljødatabaser og hensyntas når gjødslingen utføres.
• Det skal gjødsles med kalkholdig nitrogengjødsel.
• Gjødslingen må utføres, slik at den ikke påvirker verdifulle miljøforekomster i nærheten av de gjødslede arealene. Det avsettes en gjødselfri sone på 10-15 meter.

• Det avsettes en gjødselfri sone på minst 25 meter i nedstrøms retning mot innsjøer, elver og bekker med helårs vannføring.
• Gjødsling med nitrogen skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig. For øvrig tilpasses gjødseltidspunktet slik at risiko for næringslekkasje blir minst mulig.
• Det skal normalt gjødsles med inntil 15 kilo nitrogen per dekar.
• På gjødslede arealer vil tilveksten øke i en periode på 6 til 10 år, og hogst skal normalt utsettes i om lag 10 år til gjødselvirkningen er avsluttet.

Egnede vegetasjonstyper

Det kan gjødsles på egnede arealer på vegetasjonstypene

• blokkebærskog
• bærlyngskog
• blåbærskog
• småbregneskog
• storbregneskog
• torvmark med etablert foryngelse

Treslagssammensetning

Gjødsling utføres i produksjonsskog med mindre enn 20 prosent lauv på furudominerte arealer med bonitet F8 til F17 og grandominerte arealer på bonitet G8 til G20. Bestandet bør ha optimal tetthet og ikke være flersjiktet. Lavarter bør utgjøre < 50 prosent av marksjiktet.

Bonitet

Hogstklasse fire prioriteres. Veksterlige bestand av furu i tidlig hogstklasse fem kan gjødsles dersom de ikke planlegges hogd før om lag 10 år. Sein hogstklasse tre kan gjødsles noen år etter at eventuelle tynninger er avsluttet.

Områder med restriksjoner i 2021

Det ble satt et tak for gjødsling av skog på 25 000 dekar over en femårsperiode fra 2016-2020 for områder med direkte avrenning til Oslofjorden/Skagerak. Fra 2021 starter man på en ny femårsperiode i hensynssonen. Kommunene innenfor restriksjonsområdet er angitt i vedlegg 5 i rapporten M174/2014 Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak.

Hvorfor gjødsle skogen

Gjødsling av skog fører til økt tilvekst, som igjen gir økt CO2-fangst. Dette er et av tiltakene som er foreslått i rapporten Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030 , og som har virkning også i et kortsiktig perspektiv innenfor 10 år.

Gjødsling av skog vil øke den årlige produksjonen på arealet med omlag 0,15 m3/dekar. Aktuelt årlig areal ligger på 50-100 000 dekar. Årlig CO2-opptak som følge av gjødsling i et slikt omfang over en tiårsperiode kan anslås til 0,2 millioner tonn CO2. Til sammenlikning har Norge har et totalt årlig klimagassutslipp på 50-60 millioner tonn.

Gjødsling er et effektivt tiltak for å øke produksjonen på arealet og gir umiddelbar respons i form av økt tilvekst. Verditilveksten etter gjødsling gir god lønnsomhet i tiltaket.

For mer informasjon om gjødsling av skog som klimatiltak, se Skogkurs sitt faktaark om gjødsling.

I 2021 gjorde Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) en evaluering av ordningen med gjødsling. Les rapporten.

Aktuelle tilskuddsordninger

Skogeier kan bruke midlene på skogfondskontoen til å finansiere gjødsling. Ved bruk av skogfond til gjødsling av skog, inntektsføres og beskattes bare 15 prosent av beløpet fra skogfondet. Resten er skattefritt.

Det kan søkes om tilskudd til kalkholdig nitrogengjødsling av skog som klimatiltak.

Søke tilskudd til gjødsling av skog som klimatiltak

Foryngelseshogst

Skogeiers ansvar

Ved hogst skal du som skogeier ta hensyn til skogen sin framtidige produksjon og foryngelse, samtidig som det blir tatt hensyn til miljøverdiene. Det skal sørges for at bruk av stier, løyper og andre ferdselsårer ikke blir unødig vanskeliggjort for allmennheten etter at hogsten er avslutta. Kommunen kan pålegge deg som skogeier å rette opp kjøreskader eller andre skader etter tiltak i skogen. Forskrift om bærekraftig skogbruk har regler om miljøhensyn ved blant annet hogst.

Nedenfor har vi listet opp ulike ansvarsområder skogeier må følge opp før, under og etter hogst

Miljøhensyn

Miljøregisteringer og hogst

Hogst kan normalt bare skje i områder der det er gjennomført miljøregistreringer. Skal du hogge i områder der slike registreringer enda ikke er gjennomførte, skal de føre-var-tiltakene som er nedfelt i Norsk PEFC Skogstandard legges til grunn.

Miljøregistrering i skog (MiS) er skogbrukssektorens kartleggingsmetodikk for å registrere miljøverdier i skog. Hovedmålet for metodikken er å bedre kunnskapsgrunnlaget og forvaltningen av biologisk mangfold i skog gjennom å registrere viktige livsmiljøer for rødlistede arter.

Skogen er dynamisk og Norsk PEFC skogstandard sier at et område periodisk skal vurderes for revisjon. PEFC har utgitt egne retningslinjer for dette, og Statsforvalteren har retningslinjer for å vurdere når det kan gis tilskudd til en slik prosess.   

 

EUs tømmerforordning

EUs tømmerforordning skal stoppe ulovlig hogst av tømmer og motvirke innførsel og handel med ulovlig hogd tømmer og treprodukter fra slikt tømmer innen EU.  

Er du skogeier som selger eget tømmer regnes du som virksomhetsutøver og skal oppfylle kravene i tømmerforordningen.

 

Rapportering

Virkesdatabasen er en landsomfattende database som inneholder opplysninger om tømmeravvirkning og trukket skogfond. Landbruksdirektoratet drifter databasen.

Det er kjøper av tømmeret som er ansvarlig for å rapportere opplysningene til virkesdatabasen.

Dersom du som skogeier ikke selger til annen kjøper må du selv registrerer egen omsetning, og vil da opptre både som kjøper og leverandør.

Skogfond

Skogfondet består av midler som skogeierne plikter å sette av ved alt salg av tømmer og biobrensel. Skogfondet skal gi deg som skogeier et bedre grunnlag for langsiktige investeringer, samt sikre viktige miljøverdier i den skogen som virket kommer fra, eller i annen skog som skogeieren har. Du som skogeier plikter å avsette mellom 4 og 40 prosent av bruttoverdienved salg av tømmer og biobrensel på ditt eget skogfond.

Den delen av tømmerinntekten som avsettes til skogfond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Inntektsføring skjer når pengene tas ut igjen fra fondet. Det er her skattefordel oppstår, fordi en andel av dette uttaket er skattefritt når pengene brukes til formål med skattefordel.

Den skattefrie andelen av utbetalt skogfond er 85 prosent, og alle tiltak som kan dekkes med skogfond gir skattefordel. Det vil si at når man investerer i skogen med en 1000-lapp som har vært innom skogfondskonto, så er det bare 150 kroner som blir beskattet.

Les mer om skogfond

Hvorfor hogge skogen

Foryngelseshogst er en sluttavvirking som inkluderer selve hogsten for å høste tømmerets verdier, og tilrettelegging for at det kommer opp ny foryngelse med nye trær på arealet. Etter hogst har en skogeier plikt til å forynge skogen.

Vi skiller mellom åpne og lukkede hogster, avhengig av hvor mange trær som står igjen.

Siden foryngelseshogsten også skal tilrettelegge for den nye skogen, er det viktig å avgjøre på forhånd hvilken foryngelsesmetode og treslag som passer best på ditt areal. Er skogen alt hogd er avgjørelsen tatt, så her gjelder det å velge den metoden som fremmer formålet best.

Åpen hogst

Flatehogst

Flatehogst innebærer at alle trærne hogges på et areal som er større enn cirka 2 dekar. Noen bruker høyere arealgrense (for eksempel 5 dekar). Flatehogst har stor effekt både for flora og fauna, og for oppvekstforhold for ny foryngelse. Dette er den normale hogstformen ved sluttavvirkning i gran, og det er vanlig at arealet plantes til med 150-250 planter/daa etterpå, avhengig av bonitet, driftsforhold og andre voksestedsfaktorer. Annen vegetasjon etablerer seg raskt på åpne flater (bjørk, smyle, annet gras) og er en sterk konkurrent til foryngelse med granplanter.

Frøtrestillingshogst

Frøtrestillingshogst innebærer at man setter man igjen opptil 15 frøtrær per dekar som skal beså det nyhogde arealet med frø for å få opp ny foryngelse. Frøtrestillingshogst er vanligst ved sluttavvirkning i furu. Frøtrærne fjernes når den nye foryngelsen er blitt ca. 0,5 meter høy og tilfredsstillende tett. Venter man lenger blir høyden til foryngelsen ujevn, og faren for skader under avvirkningen øker.  Utover besåingen vil de gjenstående frøtrærne også få en siste økt vekst og betydelig verdiøkning.

Frøtrærne velges ut blant de med høy kvalitet med sikte på også å få god kvalitet på avkommet og det framtidige bestandet. Frøtrærne børogså være stormsterke, siden de blir mye mer eksponert for vær og vind fordi de beskyttende nabotrærne er hogd i hovedhogsten. På vegetasjonstyper som er vanskelige å forynge, kan en markberedning minske vegetasjonskonkurransen, blottlegge jorda og gjøre det mye lettere for frø å vokse opp til ny foryngelse. I høyereliggende strøk (for eksempel over 500 m o.h. på Østlandet) kan det være utfordringer med å bruke frøtrestillingshogst siden man her mer sjelden har frøår, men her kan markberedning (særlig i forkant av et forventet frøår) øke tilslaget betydelig.

Lukket hogst

Skjermstillingshogst

Skjermstillingshogst innebærer at man setter igjen 16-40 trær/dekar som skal forynge bestandet naturlig. I tillegg skal skjermen produsere i foryngelsesfasen og verne småplantene mot sterk varme, tørke, frost, konkurrerende vegetasjon og snøtrykk.  Skjermtrærne velges ut blant store og stormsterke trær med dype kroner, samtidig som de skal ha gode genetiske egenskaper som kan gi godt frø. Skjermtrærne avvikles når tilstrekkelig foryngelse er kommet opp i 0,3 – 1 meters høyde. Hogstformen er mest aktuell på granmark med gode forhold for naturlig foryngelse. Hogstformen er lite brukt i dagens skogbruk.

Selektive hogster

Selektive hogster kan defineres som «hogster basert på definerte kriterier for trevalg, som utvikler eller bevarer en sjiktet skogstruktur».

Ved selektive hogster bevares vanligvis det meste av bestandsstrukturen og produksjonsapparatet, og på denne måten vil bestandet kontinuerlig kunne produsere biomasse. Selektive hogster passer best på mark med gode forhold for naturlig foryngelse. Hogstformen er lite brukt i dagens skogbruk.

Bledningshogst

Bledningshogst er en form for selektiv hogst og innebærer at man hogger enkelttrær, i hovedsak store «utvokste» trær. I mellom- og undersjiktet kan man også ta ut trær for å løse opp i tette partier, eller ta ut trær med feil og skader.  Hogstmetoden innebærer en gradvis foryngelse av skogen. En går inn med jevne mellomrom (10 til 30 år) og tar ut enkelttrær eller små grupper av trær, slik at en skaper rom for nye trær til å utvikle seg. Hogstmodne trær tas ut samtidig som et vekstkraftig restbestand står og produserer og også forynger skogen naturlig. Hogstformen er mest aktuell på granmark med gode forhold for naturlig foryngelse. Hogstformen er lite brukt i dagens skogbruk.

Gruppehogst

Med gruppehogst forstår vi hogst av små grupper eller små flater, fra noen hundre kvadratmeter og opp til cirka 2 dekar. Hogsten kan også kalles småflatehogst. Formålet med gruppehogst er normalt at arealet skal forynges naturlig fra kanten av gjenstående skog, men det er også mulig å plante her. Ved små flater, for eksempel ½ dekar, kan gruppehogsten betraktes som en lukket hogst siden marka får beskyttelse og delvis beskygning fra omkringstående trær. Blir flaten større, for eksempel 1-2 dekar, likner gruppehogst mer på åpen hogst, med den betydning det har for naturlig foryngelse og arter som lever på eller i tilknytning til flaten. Hogstformen er lite brukt i dagens skogbruk.

Fjellskoghogst

Ved fjellskoghogst tar man ut det meste av kubikkmassen av store trær, samt trær som har betydelige feil i midlere og lavere dimensjonsklasser. Ofte tas det ut mellom 40 og 80 prosent av kubikkmassen, gran eller furu. Hogsten kan også minne om en lav skjerm, hvis de aller fleste store trær er hogd ut. Ofte står det ikke mer enn 3-6 m3/dekar igjen av mindre og mellomstore trær etter hogsten. Noen setter igjen noen store, stormsterke trær. Foryngelsen overlates normalt til det naturlige (frø eller senkere). Hogges det ut enda mer, vil produksjonstapet bli stort inntil man har fått opp ny produksjonsskog. Siden oppkomst av ny foryngelse tar ekstra lang tid i fjellskogen (det kan være 10-30 år mellom gode frøår) er det viktig at all forhåndsgjenvekst spares. På vegetasjonstyper med vanskelige foryngelsesforhold (f.eks. blåbærmark) kan hogstuttaket reduseres, og man kan også markberede. Pionerarter med ugras og urteoppslag kan skape vanskeligheter for ny foryngelse.

Nær tregrensen i fjellet er naturen sårbar og det er viktig å ikke å ta ut for mye, for at restbestandet skal gi ly og beskyttelse både for ny foryngelse og for andre arter som lever i fjellskogen. Tas det ut for mye, kan det kanskje ta 100 år eller enda lenger før ny skog med tilstrekkelig tetthet har greid å etablere seg. Fjellskog har også stor betydning for friluftsliv og rekreasjon. I Norsk PEFC Skogstandard (2016), står det omtalt at «i fjellskog skal det legges vekt på å fremme og opprettholde et gammelskogpreg. Ved hogst skal det derfor i størst mulig utstrekning brukes lukket hogstform (fjellskoghogst) i grandominert skog, og småflatehogst og mindre frøtrestillinger i furudominert skog.» Det ligger i navnet at hogstformen er utviklet for fjellskogen, hvor den da også brukes en god del og da ofte i kombinasjon med småflatehogst.