Vernskog og naturfare

Snøskred blir utløst av et komplekst samspill mellom snø, vær og terreng.  

De to hovedgruppene av snøskred er flakskred og løssnøskred. 

• Løssnøskred oppstår i snø med liten sammenheng mellom snøkrystallene, og forekommer oftest i bratte fjellsider. Skredet starter ofte med en liten utglidning, som når denne raser nedover fjellsiden, trekker med seg større masser, slik at skredet blir pæreformet.  
• Flakskred representerer større skred enn løssnøskred, og karakteriseres ved en markert bruddkant i bakkant. Når skredet er satt i bevegelse, brytes strukturen i snødekket ned, og snøen beveger seg som et granulært materiale nedover skråningen. Flakskred oppstår i hardpakket snø, og er vanligvis større og tyngre enn løssnøskred.  

Skog i mulige løsneområder for snøskred reduserer i mange tilfeller faren for skred. Skog har også en bremsende effekt i skredbanen og kan redusere skredutløp. For store snøskred er bremseeffekten begrenset og vanskelig å kvantifisere. Et belte nederst i skredbanen har ingen effekt dersom et snøskred først er i gang.  

For snøskred er det viktig å fokusere på skog i løsneområder. Det er viktig å identifisere løsneområdet og beholde et vernskogbelte her for å forankre snøen. For å sikre høy og stabil kronedekning, må bestandet tynnes og skjøttes. Normal tynning i barskog påvirker ikke kronedekningen så mye i negativ retning at skogen ikke lenger innfrir kronedekningskriteriene for vernskog for utløsningsområder for snøskred. Når selve bestandstettheten for tynningsfelt er ivaretatt, er det størrelsen på åpne flater eller striper som er av betydning for skredfaren. 

Kritisk lengde er 50 meter ved 60 prosent (ca. 30⁰) helning og kortere enn 25 meter ved 100 prosent (ca. 45⁰). 

Kvaliteter ved vernskog mot snøskred 

Det er viktig å identifisere utløsområdet og beholde et vernskogbelte her for å forankre snøen For å sikre høy og stabil kronedekning, må bestanden tynnes og skjøttes. Normal tynning i barskog påvirker ikke kronedekningen så mye i negativ retning at skogen ikke lenger innfrir kronedekningskriteriene for vernskog for utløsningsområder for snøskred. Når selve bestandstettheten for tynningsfelt er ivaretatt er det størrelsen på åpne flater eller striper som er av betydning for skredfaren. Kritisk lengde for hogstfelt er 40 meter ved 60 prosent (ca. 30⁰) helning og kortere enn 30 meter ved 80 prosent (ca. 40⁰). 

Treslag 

Treslag er en svært viktig faktor. Det er særlig skogens påvirkning på mikroklimaet som er grunnen til reduksjon i skredfaren, i tillegg har stammene i skogen en forankringseffekt. Den positive strålingsbalansen i skogen reduserer sannsynligheten for oppbyggende omvandling i snødekket samt utviklingen av overflaterim. Mye av nedbøren stanser opp på greinene, og faller ned som smeltevann eller som snøklumper ved for eksempel vind. Dette kan ødelegge overflaterim og annen lagdeling og gjør også at det ofte ligger mindre snø i skogen enn på åpne flater.  

Vindtransportert snø (fokksnø) utgjør ofte det viktigste bidraget til oppbyggingen av det snødekket som går til brudd i et utløsningsområde. Skogen beskytter mot vind og reduserer dermed mengden av fokksnø i skogen.  

Trærnes størrelse, treslag og tetthet avgjør hvor mye skogen påvirker snødekket og hvor effektivt skogen hindrer snøskredutløsning.  

Tre faktorer er spesielt viktige: 

Kronedekning  

Barskog har en tettere krone gjennom hele året enn det løvtrær har, og effektene av barskog er mer studert enn effekten av løvtrær. Det antas at kronedekningen i barskog bør være større enn 50 prosent for å ha effekt som. Bjørk har som ung mindre kronediameter enn furu og gran. Verneffekten av bjørk er omdiskutert. Det bør uansett legges opp til en kronedekning på minst 80 prosent. 

Størrelse på åpne flater 

Ved konstant terrenghelning vil et tørt flakskred ha nådd 90 prosent av maksimalhastigheten etter å ha tilbakelagt en strekning cirka 40 ganger skredets bruddkanthøyde. Skredhastigheten stiger raskere i bratt terreng, derfor er kritisk størrelse på åpne områder ulik ved ulik terrenghelning. Innenfor anbefalt lengde (i fallretning) av åpne felter, kan en i prinsippet ha uendelig bredde på hogstfelt uten at dette påvirker skredfaren. Om det ønskes lengre (i fallretningen) hogstfelt anbefales det å gjøre de åpne feltene så smale som mulig, det vil si hogst i smale gater. Et utløst snøskred akselererer, fortsetter og river med seg snø i lavere helning enn 30⁰. Lengden på hogstfeltet bør derfor ikke økes selv om det blir noe slakere rett i nedkant av et utløsningsområde. 

Minimum høyde/diameter på trær  

Trær må ha en høyde større enn dybden av snødekket, dersom de skal ha en forankrende effekt. Trekroner smalner kraftig av på unge trær og trærne må ha overhøyde i forhold til snødekket. I tillegg blir kronedekningen mindre dersom mange av greinene er nedsnødd, slik at effekten på mikroklimaet og lagdelingen endres. Minimum trehøyde må være 1.5 til 2 ganger den maksimale snøhøyden for at trærne skal ha tilstrekkelig forankringseffekt. Nedsnødde trær kan påvirke skredfaren i både negativ og positiv retning. Nedsnødde greiner kan gjøre lagdelingen mindre sammenhengende, men hulrom rundt greinene gir også større mulighet for oppbyggende omvandling i kaldt vær. For at skogen skal ha tilstrekkelig reduserende effekt på skredfare foreslår vi å bruke 5 meter høyde eller DBH lik 7 cm som minimum størrelse ved vurdering av granskog.