Jordbruksforetak, jordbruksareal og husdyr

Tallgrunnlaget for antall foretak er basert på tall fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket. Statistikken tar utgangspunkt i foreløpige tall fra søknad om produksjons- og avløsertilskudd i jordbruket i 2022, og endelige tall fra 2021.

Tabellen over viser at det i 2022 var 37 910 foretak som søkte om produksjons- og avløsertilskudd. Antall foretak som søkte produksjons- og avløsertilskudd er redusert med 282 foretak, eller 0,74 % fra 2021 til 2022.

Både endringer i de generelle rammevilkårene for jordbruket og endringer i vilkårene for og innretningen av produksjonstilskudd kan påvirke utviklingen av hvor mange jordbruksforetak som søker om og mottar produksjonstilskudd.

Tallgrunnlag for graf

Av figuren over ser vi at antall foretak som mottar produksjonstilskudd har sunket hvert år i perioden fra 2013-2022. Samlet har det vært en nedgang på nesten 11 prosent i tidsperioden. Merk at tallene fra og med 2017 ikke bør sammenliknes direkte med tall fra tidligere år. Fram til 2016 var det to søknadsomganger, og dermed to utbetalinger av produksjonstilskudd årlig. Statistikken fra 2016 og tidligere viser derfor antall foretak som mottok produksjonstilskudd etter søknaden i august. Fra og med 2017 har det kun vært én utbetaling i året. På grunn av overgangen fra to til én utbetaling i året, kan ikke tallene fra 2017 og senere sammenliknes direkte med tallene fra tidligere år. For eksempel vil antall foretak i 2017 og senere inkludere foretak som tidligere bare søkte i januar, blant annet foretak uten areal, men med pelsdyr, slaktegriser, kyllinger m.m., og disse var ikke med i tallene fra 2016 og tidligere. Et annet eksempel er at tallene for 2017 og senere inkluderer tilfeller hvor det har vært virksomhetsoverdragelser i perioden mellom telledatoene, og at det da er registrert to søknader.

Statistikken på denne siden viser antall dekar jordbruksareal som er i drift. Statistikken tar utgangspunkt i foreløpige tall fra søknad om produksjons- og avløsertilskudd i jordbruket for 2022, og endelige tall for 2021.

Merk at tallene kun beskriver jordbruksarealene som det ble gitt produksjonstilskudd for.

Tallene fra søknadsåret 2022 viser at totalt 9 835 325 dekar jordbruksareal var i drift i 2022. Det er en økning på ca. 2 400 dekar sammenlignet med endelige tall for 2021, en økning på 0,02 prosent.

Tallgrunnlag for tabellen (2014-2022)

Sett over lengre tid har det vært en nedgang i anvendt jordbruksareal . Nedgangen kan ha flere ulike grunner. For det første har kommunene tatt i bruk et nytt digitalt kartverk, noe som har gitt en viss arealreduksjon. De nye kartene ble gradvis tatt i bruk ved kontroll av søknadene fra 2006, og overgangen ble fullført i 2014. Arealmålingene fra nytt kartverk i perioden 2005–2013 innebar en gjennomsnittlig reduksjon i arealet på ca. 3,3 prosent i de kommuner der kartverket ble tatt i bruk. Denne effekten kan skyldes både mer nøyaktige målinger og at endringer som har skjedd over tid først fanges opp når nytt kartverk tas i bruk. For det andre kan reduksjonen i jordbruksareal skyldes gjengroing, og at marginale arealer har blitt tatt ut av drift. For det tredje er omdisponering av dyrka jord til andre formål enn landbruk en grunn til reduksjon i areal. Jordbruksareal omdisponeres til blant annet bolig- og fritidsbebyggelse, trafikkområder og næringsbebyggelse.

Kartutsnittet under viser hvor stor andel jordbruksarealet utgjør av det totale landarealet i hvert fylke. Størst andel jordbruksareal av totalt landareal finner man i Rogaland og Viken. Troms og Finnmark har minst andel jordbruksareal.

Tallgrunnlaget for antall melkekyr er basert på tall fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket. Statistikken tar utgangspunkt i foreløpige tall fra søknad om produksjonstilskudd i jordbruket i mars 2022 og endelige tall for mars 2021.

Fra 1.3.2021 til 01.03.2022 sank antall melkekyr på landsbasis med ca. 1200 dyr. Antall melkekyr sank i alle landets fylker med unntak av Troms og Finnmark og Møre og Romsdal.

Tallgrunnlag for graf

Søylediagrammet viser antall melkekyr per 1.3.2020, 1.3.2021 og 1.3.2022, fordelt per fylke. Rogaland har tidligere vært det fylket med klart flest melkekyr. Etter at Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble slått sammen 1.1.2018, har Trøndelag vært fylket med flest melkekyr med over 46 000 melkekyr i 2022, omtrent 7 700 mer enn i Rogaland. Om lag 40 prosent av landets melkekyr befinner seg i Rogaland og Trøndelag. Også Innlandet, Vestland og Møre og Romsdal er fylker med mange melkekyr, og samlet sett utgjør disse fylkene nesten 80 prosent av melkekubestanden i Norge.

Tallgrunnlaget for antall ammekyr er basert på tall fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket. Statistikken tar utgangspunkt i foreløpige tall fra søknad om produksjonstilskudd i jordbruket i mars 2022 og endelige tall fra søknad om produksjonstilskudd i mars 2021.

Fra 2021 til 2022 økte antallet ammekyr på landsbasis med ca. 4300 kyr.

Tallgrunnlag for graf

Søylediagrammet viser antall ammekyr per 1.3.2020, 1.3.2021 og 1.3.2022, fordelt per fylke. Innlandet er fylket med flest ammekyr, med over 28 000 ammekyr i mars 2022. Trøndelag har over 17 000 kyr. Til sammen har Innlandet og Trøndelag rundt 42 prosent av landets ammekyr. Også Viken og Rogaland er fylker med mange ammekyr, og nesten 70 prosent av ammekubestanden i Norge er samlet i disse fylkene.

Tallgrunnlaget for antall avlspurker er basert på tall fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket. Statistikken tar utgangspunkt i foreløpige tall fra søknad om produksjonstilskudd i jordbruket i mars 2022 og endelige tall fra søknad om produksjonstilskudd i mars 2021.

På landsbasis har antall avlspurker blitt redusert med 3,65 prosent det siste året, fra 40 661 purker 1.3.2021 til 39 178 purker 1.3.2022.

Tallgrunnlag for graf

Søylediagrammet viser antall avlspurker per 1.3.2020, 1.3.2021 og 1.3.2022, fordelt på fylke. Som tidligere år, er det flest avlspurker i Rogaland, og per 1.3.2022 hadde Rogaland 28 prosent av avlspurkene i landet.

Trøndelag og Innlandet er også fylker med mange avlspurker. Statistikken fra tidligere år viser at besetningene med avlspurker i Trøndelag hovedsakelig befinner seg nord i Trøndelag.

Tallgrunnlaget for antall sauer er basert på tall fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket. Statistikken tar utgangspunkt i foreløpige tall fra søknad om produksjonstilskudd i jordbruket i mars 2022 og endelige tall fra søknad om produksjonstilskudd i mars 2021.

Fra 2021 til 2022 har det vært noe reduksjon i sauebestanden, den er redusert med 1,48 prosent på landsbasis. Per 1.3.2021 var det 898 616 sauer født i fjor eller tidligere, mens det var 885 349 sauer født i fjor eller tidligere per 1.3.2022.

Tallgrunnlag for graf

Søylediagrammet viser antall sauer som var født foregående år og tidligere per 1.3.2020, 1.3.2021 og 1.3.2022, fordelt på fylke. Rogaland er det fylket med flest sauer, og sammen med Vestland befinner om lag 40 prosent av sauebestanden seg i disse to fylkene. I tillegg er Trøndelag, Innlandet og Nordland fylker med høy saueproduksjon.

Tallgrunnlaget for statistikken som presenteres her er basert på klekketall Landbruksdirektoratet henter inn fra alle rugerier for kyllinger av verperase, slakterase og kalkun.

Tall er oppgitt i 1 000 stykk og inkluderer både hane- og hønekyllinger.

Kyllingene inngår i videre produksjon av egg og fjørfe. Verpehøns er i eggproduksjon fra ca. uke 16 og slaktes vanligvis når de er mellom 76 og 80 uker gamle. Slaktealder for kyllinger i kjøttproduksjon er vanligvis rundt 30 dager, men mer saktevoksende hybrider lever i 40 – 70 dager. Kalkun som skal omsettes som hel kalkun blir slaktet ved 80 – 90 dagers alder, mens slaktealder for kalkun til industri er rundt 130 dager.

Tallgrunnlag for graf

Tallgrunnlag for graf

Tallgrunnlag for graf