5. Dispensasjon
Søknader om dispensasjon må saksbehandles utenom Agros. Vedtak i dispensasjonssaker skal sendes i kopi til kommunen og til Landbruksdirektoratet.
Kommunen kan ikke gi dispensasjon
Saksbehandler hos kommunen må sjekke vedleggene i saken og videresende en eventuell dispensasjonssøknad til statsforvalteren hvis det ikke fremkommer at søker allerede har sendt den dit selv. Kommunen må avvente å behandle søknaden ferdig til det foreligger vedtak i dispensasjonssaken, med mindre det er åpenbart at søknaden uansett vil bli avslått eller at inntektene til den avløste er så høye at det ikke blir noe tilskudd til utbetaling selv om det skulle bli gitt dispensasjon. Vedtaksbrev om dispensasjon bør legges inn som et dokument i saken.
Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet kan gi dispensasjon fra vilkår i forskriften
Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet kan i «særlige tilfeller» gi dispensasjon fra vilkårene i enkelte bestemmelser i forskriften.
Dispensasjonsvedtak må knyttes til et nærmere begrenset tidsrom og vanligvis også til en bestemt avløsningsårsak. Det er ikke anledning til å gi en dispensasjon på generelt grunnlag eller for lang tid fremover.
Dette betyr at saksbehandler må vurdere om det
- kan gis dispensasjon, det vil si om
- det søkes dispensasjon fra et «vilkår» i en av bestemmelsene nevnt i § 9 andre ledd, og
- det dreier seg om et «særlig tilfelle»
- bør gis dispensasjon
Hva er vilkår?
Vilkår er «hvis-delen» av en regel eller kravene som stilles til søker eller den som er avløst. Materielle regler sier noe om hvilken rett søker får hvis vilkårene er oppfylt. Typisk hvor mange dager det maksimalt kan gis tilskudd for i en bestemt situasjon. Det kan ikke gis dispensasjon fra materielle regler.
Hva er et «særlig tilfelle»?
Det skal alltid vurderes konkret i den enkelte saken om det foreligger et «særlig tilfelle» eller ikke. At noe er et «særlig tilfelle» innebærer som hovedregel at det må være helt spesielt og uvanlig. Dispensasjonsadgangen er der for å gi en sikkerhetsventil for situasjoner lovgiver ikke så for seg da den aktuelle regelen eller vilkåret ble fastsatt.
Det kan ikke dispenseres i strid med formålet med vilkåret
Det skal aldri gis dispensasjon i strid med formålet med den aktuelle regelen.
Når bør det gis dispensasjon?
Hvorvidt det bør gis dispensasjon må vurderes opp mot det overordnede formålet med tilskuddsordningen. Er det ønskelig at det skal gis tilskudd fra det offentlige til dette foretaket i denne situasjonen?
Saksbehandler må ha i bakhodet at alle har plikt til å sette seg inn i regelverk som er av betydning for det de driver med. Jordbrukere er selvstendig næringsdrivende og skal i utgangspunktet anses som profesjonelle aktører. Det er derfor legitimt å stille spørsmål ved om søker har gjort det som kan forventes for å sørge for at vilkåret var oppfylt i vurderingen av om det bør gis dispensasjon.
Dispensasjon fra regelen om kun ett tilskudd av gangen per foretak
Jordbruksavtalen sier at en virksomhet (det vil si et foretak med mindre det foreligger driftsfellesskap) maksimalt kan gis tilskudd tilsvarende full avløsning av en person for samme periode – med mindre statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet finner at det foreligger særlige forhold. Det er underforstått at det må dreie seg om særlige forhold som taler for å gi virksomheten tilskudd til avløsning utover dette.
Slike saker skal behandles på samme måte som ved dispensasjon fra vilkår i forskriften. Det betyr at det må vurderes om det kan og, i så fall, om det bør gis tilskudd tilsvarende avløsning av mer enn en person for samme periode. Det må fattes et dispensasjonsvedtak der det fremgår at dette er vurdert og hvilke momenter som er vektlagt i vurderingen. Dispensasjonsvedtak må knyttes til et nærmere begrenset tidsrom.
Hva må med i vedtak i dispensasjonssaker?
Det er viktig å gi en god fremstilling av sakens fakta i dispensasjonsvedtak. Det er vanligvis disse som er avgjørende for om det kan og bør dispenseres.
Vedtaket må inneholde en henvisning til og forklaring av både regelen det er aktuelt å dispensere fra og regelen som gir hjemmel for å dispensere. Formålet med vilkåret og regelen om dispensasjonsadgang bør også forklares.
Det skal fremgå av vedtaket at saksbehandler har vurdert om det kan gis dispensasjon og, hvis svaret er ja, om det bør gis dispensasjon. Momentene i vurderingene og hvordan saksbehandler har vektlagt disse skal også fremgå av vedtaket.