8. Tilbakebetaling
Tilbakekreving
I forskriften § 13 står det at urettmessige utbetalinger, «kan» kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Også beløp som er utbetalt for mye på grunn av etterfølgende vedtak om avkorting kan kreves tilbakebetalt.
Hovedregelen er at feil skal rettes opp ved å kreve tilbake det som er utbetalt for mye. Kommunen må derfor alltid vurdere tilbakekreving – også i de tilfellene det feilutbetalte beløpet eventuelt er mottatt i aktsom god tro, det vil si at mottaker ikke kan lastes for å ha forårsaket eller ikke å ha sagt ifra om feilutbetalingen.
Hvorvidt tilbakebetaling skal kreves i det enkelte tilfellet, vil avhenge av en helhetsvurdering av konkrete omstendigheter og hensynet til rimelighet. Momentene i læren om conditio indebiti vil være til hjelp i vurderingen. Dette innebærer at kommunen skal ta hensyn til grad av skyld hos mottaker, feilens art, beløpets størrelse og hvor lang tid som har gått siden feilutbetalingen skjedde. Aktsom god tro om en feilutbetaling av tilskudd vil sjelden foreligge siden foretaket plikter å sette seg inn i regelverket for tilskudd det søker om. Aktsomhetskravet til jordbrukere er strengt i og med at de som selvstendig næringsdrivende regnes som en profesjonell aktør.
Dersom kommunen kommer til at det ikke skal kreves tilbakebetaling må begrunnelsen for dette noteres i saken. Vedtak om å kreve tilbakebetaling skal forhåndsvarsles i tråd med reglene i forvaltningsloven § 16 og begrunnes slik at mottakeren har et godt grunnlag for å vurdere om han vil klage på vedtaket eller ikke.
Renter
§ 13 andre ledd åpner for at det kan kreves renter av tilbakebetalingskrav dersom de ikke innfris innen forfall. I saker der søker er sterkt å bebreide for at en feilutbetaling har skjedd eller for ikke å ha sagt fra om at det har skjedd en feilutbetaling, skal kommunen alltid vurdere om det skal kreves renter av tilbakebetalingskravet eller ikke. Dette skal fremgå av saken, enten i vedtaket eller i notat på saken i Agros.