Prosess
1. Oppstart - politisk forankring
Politikerne bør involveres tidlig i prosessen. Erfaringer fra kommuner som har kjerneområde landbruk, viser at politisk forankring er viktig både ved oppstart og sluttføring.
2. Datafangst
Forslag til kjerneområde landbruk må bygge på god fagkunnskap. Ofte har kommunen mye data i form av kart, bilder og registreringer eller arealplaner. Dette, sammen med god lokalkunnskap om produksjonsforhold og kulturlandskapet, gir et godt kunnskapsgrunnlag. Det bør ikke være nødvendig å foreta nye registreringer eller feltarbeid, men samle eksisterende data.
3. Kartgrunnlag
Grunnlagsdata om jordbrukets arealressurser finner du i NIBIOs kartdatabase, Kilden. Kartdata over verdifulle kulturlandskap og utvalgte kulturlandskap, kan du finne i Miljødirektoratets karttjeneste, Naturbase.
4. Kartfesting av aktuelle kjerneområder
Viktige områder for matproduksjon og kulturlandskap bør behandles som to ulike tema i starten. Temaene baseres på ulikt faggrunnlag, og det vil være en fordel å vise til en faglig begrunnelse for hvorfor et område er foreslått. I etterkant kan man sammenstille de to temaene til et kart som viser forslag til avgrensing av kjerneområdene. Områdene vil da til dels være arealer med hovedvekt på jordressurser, dels arealer med hovedvekt på kulturlandskap og flere arealer vil trolig inneha begge kvalitetene.
5. Politisk behandling
Et kart over kjerneområdene bør ligge til grunn ved rullering av kommuneplanen. For å gi kartet en forankring i kommuneplanen og synliggjøre det for allmennheten, kan det følge kommuneplanens arealdel som vedlegg. Kartet kan også behandles som en tematisk plan i kommunedelplanen. I så fall vil den ikke ha rettsvirkning, men status som veiledende retningslinje.