Utforming av kart
Kart som viser kjerneområde landbruk skal være enkle å forstå og bruke. Det anbefales at kjerneområdet har en klar størrelse og er sammenhengende. Kartet bør ikke deles inn i ulike klasser, da dette gjør forvaltningen mer komplisert. Lokale forhold og prioriteringer bør danne grunnlaget for de faglige vurderingene som avgjør hvilke arealer som skal inngå i kjerneområde landbruk.
Naturgrunnlaget for matproduksjon og kvalitetene i kulturlandskapet varierer fra fylke til fylke og kommune til kommune. Kommunene må ta utgangspunkt i arealene som er lokalt godt egnet for matproduksjon og har verdifulle kulturlandskap. Disse arealene er ikke nødvendigvis de mest verdifulle i nasjonal sammenheng, men viktige lokalt. Ulike landskapstyper (slik som ravinedaler) kan være sjeldne eller særegne i en lokal sammenheng, og derfor verdifulle. Andre landskap kan være vanlig i en kommune, men likevel ha stor verdi dersom de er sjeldne regionalt eller nasjonalt. Begge typer landskap bør fanges opp i kjerneområdene.
Bildene over er tatt med ti års mellomrom (1998 og 2008) og viser et ravinelandskap i Trømborg, Eidsberg kommune i Østfold. Selv om landskapet stadig endrer seg og nye bygg har kommet til, har kvalitetene blitt ivaretatt. Det er dette kjerneområde landbruk dreier seg om. Målet er ikke å konservere, men sørge for at landskapets verdier og egenart blir bevart (Fotograf: Oscar Puschmann, NIBIO).