2. Generelt om ny forskrift
Landbruks- og matdepartementet legger i den nye forskriften opp til mindre endringer av gjeldende forskrift enn foreslått i høringsutkastet. F1ere høringsinstanser mente som nevnt at de foreslåtte endringene var for vidtrekkende og la unødvendig sterke begrens ninger på mulighetene for utenlands bearbeiding. Dette gjaldt særlig for bearbeidede jordbruksvarer (RÅK-varer).
De senere årene har omfanget av utenlands bearbeiding økt blant annet for kjøtt, kjøttvarer og meierivarer. Dette er varegrupper av særlig viktighet for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Landbruks- og matdepartementet har derfor i forskriften lagt opp til å regulere den utenlandske bearbeidingen av disse varegruppene gjennom årlige kvoter, jf. § 4, der disse varene er nærmere spesifisert. Dette er blant annet reflektert i forskriftens formålsbestemmelse som fastslår at det skal tas tilbørlig hensyn til avtak og foredling av landbruksvarer i Norge.
For RÅK-varer og andre basis landbruksvarer enn kjøtt, kjøttvarer og meierivarer er det ikke lagt opp til kvotebegrensninger, og eksisterende ordning videreføres i hovedsak.
Målgruppen for ordningen er virksomheter som ønsker å gjennomføre produksjons tilpasninger gjennom utenlands bearbeiding av landbruksvarer. Alle virksomheter som innfører landbruksvarer omfattet av virkeområdet i § 2, kan benytte seg av ordningen. Dette er tilsvarende som i gjeldende forskrift. Ettersom forskriftens virkeområde er utenlands bearbeiding av landbruksvarer, legges det til grunn at dette i all hovedsak vil gjelde virksomheter som selv arbeider med næringsmidler.
I høringsutkastet var som nevnt ett av departementets forslag å åpne for bearbeiding av en mindre del av bedriftens produksjon av en vare i utlandet (5 %) . Dette forslaget inne bar i praksis et krav om betydelig egenproduksjon i Norge. I høringen kom det innspill om at dette i for stor grad ville begrense eller utelukke bedrifters eksisterende bruk av ordningen. For kjøtt, kjøttvarer og meierivarer har derfor departementet istedenfor krav til egenproduksjon i Norge, valgt en kvoteløsning. Kvoteløsningen vil i stor grad ivareta de samme hensyn knyttet til begrensning av omfanget av utenlands bearbeiding som ble lagt til grunn for det opprinnelige forslaget.
De årlige kvotene for kjøtt, kjøttvarer og meierivarer er fastsatt til i størrelsesorden tre ganger innførselen av disse varene innenfor ordningen i 2006, og går fram av forskriften § 4. Kvotene fordeles på auksjon. Statens landbruksforvaltning er gitt fullmakt til å fast sette kvoteperiodens lengde. Normalt vil denne være tre år, men dersom markeds messige hensyn tilsier det, kan det fastsettes kortere kvoteperiode. Størrelsen på kvotene vil gjøre det mulig for dagens brukere av ordningen å videreføre eller utvide sin virksomhet, samtidig som den åpner for at nye bedrifter kan benytte ordningen. For at flere aktører skal få mulighet til å benytte seg av ordningen, er det fastsatt at hver budgiver maksimalt kan få tildelt 50 % av kvoten første gang auksjonen avholdes for en gitt kvoteperiode.
Kvotene skal regulere det samlede omfanget av utenlands bearbeiding av kjøtt, kjøtt varer og meierivarer. For å muliggjøre utnyttelse av kvotene, er det lagt opp til at even tuelt kvantum som ikke blir fordelt ved første gangs auksjon, kan fordeles ved tilleggs auksjon.
Dersom hele kvoten for en varegruppe (kjøtt, kjøttvarer eller meierivarer) blir fordelt på denne måten, følger det av kvotesystemet at utenlands bearbeiding uten kvoterettighet i utgangspunktet vil måtte skje til den toll som ellers følger av tolltariffen. Det er likevel gitt en viss åpning ved at Statens landbruksforvaltning kan benytte den nye hjemmelen i
§ 4 for å gi tollnedsettelser ved prøveproduksjon utenlands med henblikk på senere produksjon i Norge. Bakgrunnen for innføringen av en slik bestemmelse, er at bedrifter skal kunne gjennomføre prøveproduksjon utenlands uten å måtte avvente neste kvote periode som kan være noe fram i tid. Tilfeller der dette kan være aktuelt, vil være der en bedrift i Norge ønsker å utvide sitt produktsortiment, og der bedriften ønsker å foreta prøveproduksjonen utenlands for deretter å teste det norske markedet. Slik produksjon skal være avgrenset i tid og mengde, og ment for et avgrenset marked. Det er en forutsetning at fremtidig permanent produksjon av den aktuelle varen skal foregå i Norge. Tillatelse til nedsatt toll for prøveproduksjon kan gis inntil ett år, uten at kvoteandel er tildelt.
Landbruks- og matdepartementet har valgt å ikke innføre toll på bearbeidingskostna dene for basis landbruksvarer i forvaltningen av forskriften. Slik toll var som nevnt fore slått i høringsutkastet. Endringen er begrunnet med innspill i høringen om både admi nistrative ulemper og usikkerhet knyttet til virkningen av slik toll.
For å nå målsettingen om et aktivt landbruk over hele landet, er det en forutsetning at det finnes en norsk næringsmiddelindustri som kan avta og videreforedle landbruks varer. I gitte tilfeller kan nærliggende foredlingsanlegg være en forutsetning for å opprettholde selve landbruksproduksjonen. Innspill i høringen viser samtidig at det for næringsmiddelindustrien er nedre volumgrenser for hva som kan sikre den økono miske bærekraften som er nødvendig for å opprettholde norsk foredling innenfor en sektor. Adgangen til å avslå søknad er i den nye forskriften presisert til også å omfatte situasjoner som kan medføre vesentlige økonomiske skadevirkninger for næringsmiddelindustrien.
Den nye forskriften vil tre i kraft 1. juli 2007. For varegruppene som omfattes av kvote fordeling, dvs. kjøtt, kjøttvarer og meierivarer, videreføres hovedelementene i gjeldende regelverk ut 2007 - dette for å sikre kontinuitet i overgangsperioden mellom gammel og ny ordning, jf. forskriften§ 14.
Departementet vil følge utviklingen i bruken av ordningen for utenlands bearbeiding nøye. Dette gjelder både for kjøtt, kjøttvarer og meierivarer som er regulert av kvoter, og også for andre landbruksvarer som ikke omfattes av kvoter.