Nasjonalt miljøprogram

For å ivareta jordbrukets sektoransvar for miljø finnes både juridiske og økonomiske virkemidler. I tillegg pågår kontinuerlig arbeid med å utvikle og ta i bruk kunnskap om miljøvennlig drift. Det finnes også sektorovergripende regelverk og tilskudd med betydning for jordbruket som forvaltes av Klima- og miljødepartementet (KLD).

Nasjonalt miljøprogram 2019-2022 bygger videre på dagens modell med ordninger som forvaltes på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Ordningene er i ulik grad spisset mot særskilte miljøverdier og hensyn, og skal virke i sammenheng.

Ordningene som forvaltes på nasjonalt nivå har et bredt formålsområde og medvirker til å opprettholde miljøtilstanden. Et eksempel er nasjonalt areal- og kulturlandskapstilskudd og tilskudd til dyr på beite som skal bidra til å opprettholde drift over hele landet, også i marginale områder. Ordninger som forvaltes på regionalt og kommunalt nivå brukes der det er behov for særskilt miljøinnsats. De skal stimulere til miljøtiltak som er tilpasset regionale ulikheter i driftsforhold, miljøutfordringer og prioriteringer. Nasjonale og regionale tilskudd er i hovedsak driftstilskudd, med årlige tildelinger. De kommunale virkemidlene er engangsstøtte, til investeringer og istandsetting.

Figuren under illustrerer hvordan nivået på de ulike ordningene skal bidra til å nå ulike miljømål, eksemplifisert gjennom kulturlandskap.

Sentrale miljøkrav for å ivareta biologisk mangfold og kulturminner, godt vannmiljø og trygg mat, er videreført gjennom eget regelverk. Dette er en del av Nasjonalt miljøprogram. Utover slikt generelt regelverk stilles det også miljøvilkår for å motta tilskudd i jordbruket, som for eksempel å ivareta vegetasjonssoner mot vann, unngå inngrep i kulturlandskapet, dokumentere bruken av plantevernmidler og gjennomføre gjødslingsplan

Gjennomgang av miljøvirkemidlene i 2015 peker på at miljøutfordringene i jordbruket er sammensatt og at virkemidlene ikke fungerer isolert, men i sammenheng ved at de bygger på, utfyller og balanserer hverandre. Virkemidlene søker derfor hver for seg og i sammenheng å oppnå en helhetlig miljøinnsats.

4.1 Juridiske virkemidler 

Lovverk som omhandler jordbruk og miljøansvaret kan grovt deles i to grupper; sektorovergripende, generelle regler og spesielle regler for landbruket. Til de sektorovergripende reglene hører plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven, forurensningsloven og kulturminneloven. Til de spesielle reglene for landbruk hører bl.a. matloven og jordloven. Det er særlig jordloven som hjemler en rekke forskrifter som regulerer jordbruk og miljø.

Jordloven har blant annet som formål at forvaltning av arealressursene skal være miljøforsvarlig og ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. Jordloven er et viktig virkemiddel for å ivareta landbrukets sektoransvar for miljøet og kulturlandskapet i jordbruket.

Jordloven hjemler en rekke forskrifter som regulerer jordbruk og miljø, herunder forskrifter om produksjons- og miljøtilskudd i jordbruket som har mål om å sikre miljøforsvarlig drift av jordbruksareal og inngår i miljøprogram (se figur 5). Iht. jordloven § 11 kan departementet fastsette forskrifter for å sikre miljøforsvarlig drift. Fylkesmannen har fått delegert slik myndighet til å fastsette regionale krav til bestemte jordarbeidingsrutiner eller tiltak for jord på landbrukseiendommer nær sårbare vannområder, jf. Fastsettelsesbrev - forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket fra LMD, datert 19.12.2014.

Forskrift om plantevernmidler gjelder godkjenning, omsetning og bruk av plantevernmidler, aktive stoffer inkludert mikroorganismer og andre innholdsstoffer i plantevernmidler. Forskriften har blant annet bestemmelser om autorisasjonsbevis, funksjonstest av spredeutstyr, spredning, oppbevaring og integrert plantevern. Forskriften setter forbud mot å spre plantevernmidler i kantsoner mot vann og vassdrag, i kantsoner i og rundt innmark og på åkerholmer. Tillatelse kan gis dersom det er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Ved bruk av plantevernmidler skal det foreligge plantevernjournal som omfatter sprøytejournal, journal om beskyttelse av vannmiljø og journal om integrert plantevern. Foretak som ikke har tilfredstillende journal, skal få avkorting i produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd.

Økologiforskriften regulerer hva som skal til for å kunne produsere og omsette produkter som økologiske. Regelverket er en del av EØS-av­talen, er fastsatt som forordnin­ger, og har flere unntaksmuligheter og overgangs­ordninger. Utover fleksibiliteten som er nedfelt i regelverket er det imidlertid ikke rom for nasjonale tilpasninger. Det forventes at nytt EU-regelverk trer i kraft fra 2021, som vil erstatte gjeldende regelverk på området. En sammenfatning av regelverket finnes i to veiledere som er utarbeidet av Mattilsynet og Debio i samarbeid, en for landbruk og en for foredling, import og omsetning.  Mattilsynet er tilsynsmyndighet etter Økologiforskriften, og har delegert myndighet til Debio til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak etter Økologiforskriften.

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav har til formål å sikre tilfredsstillende kvalitet på produkter som omfattes av forskriften, forebygge forurensingsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvarer, mv. av organisk opphav og legge til rette for at disse produkter kan utnyttes som en ressurs. Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold. Forskriften er under revidering. Et forslag til to nye forskrifter, ble oversendt Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet 15.03.2018. Forskriftsforslagene skal på høring før fastsettelse.

Forskrift om gjødslingsplanlegging har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. Gjødslingsplanlegging skal sikre en ressursmessig riktig utnytting av næringsstoffer i jordsmonnet og fra ulike type gjødsel. En gjødslingsplan skal utarbeides før hver vekstsesong og omfatte alt jordbruksareal som jordbruksforetaket disponerer. Gjødslinga skal oppgis per skifte og avpasses etter næringstilstanden i jorda og vekstenes behov. Jordprøver skal i hovedsak tas hvert 4.-8. år. Foretak som ikke har tilfredstillende gjødslingsplan, skal få avkorting i produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd. Kontroll utføres av lokale landbruksmyndigheter. Gjødslingsplan følges også opp gjennom Kvalitetssystem i Landbruket (KSL).

Naturmangfoldloven (KLD) har som formål å ta vare på naturmangfold gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven gjelder for all natur og omfatter alle tiltak og aktiviteter som berører naturmangfoldet. Naturmangfoldloven (NML) har betydning der natur berøres, både for landbruksforvaltningen og utøverne i næringen. Loven inneholder en rekke bestemmelser om bærekraftig bruk og vern som er viktige i arbeidet med en bærekraftig forvaltning av landbrukets ressursgrunnlag. I §§ 7 - 12 fremgår blant annet prinsipper for offentlig beslutningstaking ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfoldet. Dette gjelder både ved utforming av forskrifter og enkeltvedtak, herunder beslutninger om tildeling av tilskudd. Prinsippene er knyttet til krav til kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samlet belastning på naturmangfoldet (§ 10), kostnadsansvar ved miljøforringelse (§ 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12). §§ 8-12 er ikke selvstendige vedtakshjemler, men retningslinjer ved vurdering og vektlegging etter andre lover, for eksempel jordloven. Veileder fra Klima og miljøverndepartementet (januar 2012) gir nærmere anvisning om bruk av disse bestemmelsene. Aktsomhetsplikten i NML § 6 pålegger enhver å opptrå aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Dersom en aktivitet utføres i henhold til en tillatelse fra offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt.

Kulturminneloven (KLD) sikrer vern av et representativt utvalg av verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. I formålet heter det blant annet at kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et mål å ta vare på mangfoldet av kultminner og kulturmiljø som grunnlag for kunnskap, opplevelse og som bruksressurser. Botaniske, zoologiske og geologiske forekomster med kulturhistorisk verdi er også kulturminner i seg selv, eller kan inngå i et kulturminne eller kulturmiljø.

Kulturminner fra inntil år 1537, bygninger fra før år 1650 og samiske kulturminner fra før år 1917 er automatisk fredet, og er beskyttet mot inngrep og skjemming. Dette inkluderer en sikringssone på minst 5 meter. Kulturminner (oftest bygninger), område rundt fredete kulturminner og kulturmiljøer fra nyere tid (etter 1537) kan vedtaksfredes. For bygninger og anlegg oppført før 1850 har kommunene varslingsplikt til regional kulturminneforvaltning når de mottar søknad om rivning eller vesentlig endring. Ved mangel på vedlikehold av fredet byggverk, kan eier/bruker pålegges å gjennomføre tiltak. Ved område- og kulturmiljøfredninger kan det gjennomføres skjøtsel som anses nødvendig av hensyn til formålet med fredningen.

Friluftsloven (KLD) har til formål å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen. Friluftsloven lovfester allemannsretten, definerer innmark og utmark og regulerer forholdet mellom grunneier og allmennheten, inkludert ferdsel.

Vannressursloven (OED) gir kommunene mulighet til å fastsette bredden på et «naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr» langs vassdrag. Det vil foreligge en veileder for bruk av hjemmelen i løpet av 2018.  

Vannforskriften (KLD) gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet

Formålet er å beskytte – og om nødvendig forbedre – miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder slik at de opprettholder eller oppnår «god økologisk tilstand» eller «godt økologisk potensial» etter gitte kriterier. Forvaltningsplaner og tilhørende tiltaksprogram skal synliggjøre behov for tiltak i de ulike sektorer, herunder jordbruk.

Forurensningsloven (KLD) har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Som forurensning regnes også noe som kan føre til at tidligere forurensning blir til økt skade eller ulempe, eller som sammen med visse miljøpåvirkninger, er eller kan bli til skade eller ulempe for miljøet. "Vanlig forurensning" fra blant annet "fiske, jordbruk og skogbruk m.v.," er tillatt etter forurensningsloven i den utstrekning det ikke er gitt særlige forskrifter om annet.

Klimaloven (KLD) Lov om klimamål (klimaloven) trådte i kraft 1. januar 2018.  Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050.  I § 3 fremgår klimamål for 2030 om at utslipp av klimagasser i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra referanseåret 1990. 

Plan- og bygningsloven er sentral innen kommunal planlegging og arealforvaltning. Den skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging samt sikre estetiske hensyn. Loven er i første rekke styrende for fysiske inngrep, og er kommunenes viktigste verktøy for styring av arealbruk og bevaring av naturverdier og kulturhistoriske verdier.

4.2 Økonomiske virkemidler

Under presenteres ulike økonomiske virkemidler som ligger under Nasjonalt miljøprogram. Virkemidlene kan også ha tilhørende miljøkrav som forutsetning for å kunne motta tilskudd. Økonomiske miljøvirkemidler over Klima- og miljødepartementet sitt budsjett er også omtalt, for å vise helheten av innsatsen rettet mot miljøtiltak i jordbruket.

4.2.1 Nasjonale tilskuddsordninger

Areal og Kulturlandskapstilskudd: Formålet med arealtilskuddet er å bidra til å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv drift, og til å holde jordbruksareal i drift i samsvar med landbrukspolitiske mål. Tilskuddet medvirker også til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner og mellom distrikter. Tilskuddet forvaltes som en del av produksjonstilskuddet i jordbruket.

Tilskudd for dyr på beite: Det er i dag to landsdekkende ordninger for dyr på beite. Et generelt beitetilskudd til dyr på beite (innmark og/eller utmark) og utmarksbeitetilskudd til dyr på utmarksbeite. Formålet med ordningene er å stimulere til pleie av kulturlandskap og å oppnå god utnyttelse av utmarksbeiteressursene De nasjonale beitetilskuddene virker bredt og skal ivareta en kombinasjon av formål. Miljøeffektene oppstår ved å gi positive effekter fra beitedyr, samtidig som man sprer ressursutnyttelsen og dermed også eventuelle negative belastninger fra jordbruk. Beitebruk er viktig for å nå en rekke miljømål, særlig for kulturlandskap og biologisk mangfold.

Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser: Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser ble opprettet som nasjonal ordning i 2000. I 2016 ble den nasjonale tilskuddsordningen utvidet til også å omfatte sau, geit og hest av bevaringsverdige raser. Tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser har som formål å støtte foretak med husdyr av bevaringsverdig rase, sikre økt bruk og vern av landbrukets genetiske ressurser, samt øke populasjonen.

Tilskudd til økologisk landbruk: For å videreutvikle økologisk produksjon gis det ekstra areal- og husdyrtilskudd til produsenter som har lagt om eller er under omlegging til økologisk drift.

Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk jordbruk: Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk jordbruk går til prosjekter som bidrar til økt produksjon og forbruk av økologisk mat. Det kan være prosjekter som søker å øke kunnskap og motivasjon til økologisk drift blant gårdbrukere, tiltak for foredling og produktutvikling, informasjon til forbrukere og tiltak for økt bruk av økologisk mat i storhusholdning. Mottakere av prosjektstøtten er primært FoU-organ, rådgivning og ulike organisasjoner. Prioriteringen av søknader som gis tilsagn om tilskudd vil avhenge av satsingsområder og budsjettramme som vedtas ved årlige jordbruksoppgjør.

Tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg: Det gis støtte til jordbruksforetak som har husdyr og leverer husdyrgjødsel til biogassanlegg. Leveransen kan gå til gårdsbaserte biogassanlegg, eller større sambehandlingsanlegg. Dette er en pilotordning som skal evalueres til jordbruksoppgjøret 2019.

Klima- og miljøprogrammet: Klima- og miljøprogrammet er en ordning som gir støtte til prosjekter som retter seg mot jordbrukets klima- og miljøutfordringer. Mottakere av prosjektstøtten er primært FoU-organ, rådgivning og ulike organisasjoner. Prosjektene omfatter temaene klimagassutslipp, klimatilpasning, vannmiljø, kulturlandskap, naturmangfold og relaterte utfordringer. Økt kunnskap om utfordringer og tiltak, effektive virkemidler for næringsutøverne, god kunnskapsoverføring fra forskning til praktisk jordbruk og oppdatert rådgiving overfor næringsutøverne er sentrale elementer. Programmet søker også gjennom prosjektene å synliggjøre jordbrukets miljøinnsats og produksjon av miljøgoder. Ny kunnskap i prosjektene skal raskt kunne implementeres i praktisk jordbruk. Ordningen forvaltes både nasjonalt og regionalt.

Prosjektstøtte for oppfølging av handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler: Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2016-2020 har som hovedmål å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler og redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler. Handlingsplanene har flere delmål som blant annet yrkesbrukeres bruk av plantevernmidler og integrert plantevern.

For å følge opp Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, gis det prosjektstøtte til praktisk rettet kunnskapsutvikling, utredninger og informasjonstiltak som kan bidra til å nå målene for handlingsplanen. Sentrale tema er utvikling, utprøving og informasjon om integrert plantevern, informasjon og veiledning til næringsutøvere om bærekraftig bruk av plantevernmidler, samt økt kunnskap om plantevernmidler under norske forhold og hvordan plantevernmidler brukes i dag. Mottakere av prosjektstøtten er primært FoU-organ, rådgivning og ulike organisasjoner.

Tilskudd for genressurstiltak: Ordningen skal styrke arbeidet med å ta vare på, utvikle og sikre bærekraftig bruk av genetiske ressurser i jord- og skogbruket. Midlene brukes dels til driftsstøtte (museer, undervisningsinstitusjoner og raselag som ivaretar genressurser innen planter, husdyr og skog og som får relativt små beløp som støtte til aktiviteten) og dels til tidsavgrensede utviklingsprosjekter innen genressurser. Undervisnings- og forskningsinstitusjoner er en viktig mottaker av prosjektstøtte, men prosjektstøtte søkes og tildeles for øvrig også av raselag og andre som på ulike måter arbeider med genressurser for mat og landbruk. I løpet av perioden for Nasjonalt miljøprogram skal det utarbeides en strategi for genetiske ressurser.

Forskningsmidler: Nasjonalt forvaltes midler til forskning, utredning og forprosjekter, som også kan gå til kunnskapsutvikling innenfor miljø- og klimaområdet.

4.2.2 Regionale tilskuddsordninger

4.2.2.1 Regionale miljøprogram

Hver fylke har egne miljøprogram som skal gi en prioritering av innsatsen mot miljøutfordringene i fylket. Programmene skal bidra til gjennomføring av miljøtiltak i jordbruket som er tilpasset regionale ulikheter i driftsforhold og miljøutfordringer. De regionale miljøprogrammene har tiltak med tilhørende tilskudd rettet mot foretak. Tiltakene er knyttet til målene i Nasjonalt miljøprogram og er fordelt på de 8 ulike miljøfaglige områdene, som vist under. Tilskuddet er rettighetsbasert og blir tildelt foretak i etterkant av at de har utført et tiltak. For nærmere beskrivelse av tiltakene, vises til «Nasjonal instruks om regionale miljøtilskudd i jordbruket» fastsatt av Landbruksdirektoratet november 2018.

Kulturlandskap: Tiltakene skal bidra til å ivareta det tradisjonelle kulturlandskapet utover det en oppnår gjennom nasjonale ordninger. Drift av bratt areal og drift av beitelag skal bidra til å opprettholde tradisjonell drift, mens beiting og slått av verdifulle jordbrukslandskap skal bidra til å ivareta mer spesielle kulturlandskapsverdier. Åkerholmer og gårdsdammer er særegne landskapselementer i kulturlandskapet som bør søkes ivaretatt, også av hensyn til biologisk mangfold.

Biologisk mangfold: Tiltakene skal bidra til å ivareta utvalgte og trua naturtyper, samt andre biologisk verdifulle arealer i jordbruket. De skal også tilrettelegge for beiting og hekking av fugl på jordbruksarealer.

Kulturmiljøer og kulturminner: Tiltakene skal bidra til å synliggjøre spor i landskapet etter tidligere tiders jordbruksdrift og bosetting, slik som gravminner og rydningsrøyser, samt til å opprettholde tradisjonelle driftsformer som seterdrift.

Friluftsliv og tilgjengelighet: Tiltakene skal bidra til å ivareta allmenhetens tilgang til jordbrukets kulturlandskap ved å holde stier på jordbruksareal åpne.

Avrenning til vann Formålet med tiltakene er å redusere avrenning av næringsstoffer og partikler til vassdrag og kyst. Tiltakene er viktig for å oppnå målene etter vannforskriften.

Utslipp til luft: Tiltakene skal bidra til å redusere utslipp av ammoniakk og lystgass gjennom miljøvennlige gjødslingsmetoder. Tiltakene kan også være viktig for å redusere avrenning av næringsstoffer til vann.

Plantevern: Tiltakene skal bidra til å redusere bruk av kjemiske plantevernmidler gjennom alternativ ugrasbekjempelse.

Miljøavtale: Tiltaket skal bidra til å gi større miljøgevinst ved at foretak gjennomfører en kombinasjon av tiltak som gir god miljøeffekt.

4.2.2.2 Rullering av regionale miljøprogram

De regionale miljøprogrammene skal rulleres hver fjerde år. Ny programperiode for regionale miljøprogram skal iverksettes for 2019 og gjelde fram til 2022. I programmet skal det være en beskrivelse av miljøutfordringer i fylket og på bakgrunn av disse, prioriteringer for hvordan man vil følge opp med tiltak. Programmet skal også gi føringer for prioriteringer i de kommunale tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbruket).

Landbruksdirektoratet har fra november 2018 utarbeidet en instruks som grunnlag for fylkesvise forskrifter for regionale miljøtilskudd. Instruksen er et ledd i oppfølging av utredninger som gjelder målretting og forenkling av de landbrukspolitiske virkemidlene. En felles instruks innebærer at det blir gitt bestemmelser for hvilke tiltak det kan søkes tilskudd for, og sentrale vilkår for tiltaket der det etter en miljøfaglig vurdering er nødvendig. Samtidig er det gitt en klarere formålsangivelse for tiltakene. Dette gir en harmonisering på tvers av fylker som kan gjøre det enklere for søker å se hva tilskuddene blir gitt for. Ved å etablere en felles instruks, sikrer en også like bestemmelser for administrasjon og saksbehandling av ordningene.

I Landbruks- og matdepartementet sitt oppdragsbrev til fylkesmannsembetene (20.9.2017) om rullering av regionalt bygdeutviklingsprogram er det forutsatt at fylkesmennene tar høyde for ny regionstruktur og nye fylker gjeldende fra 2020. Oppdraget er derfor å lage regionale miljøprogram som er felles for de fylkene som skal inngå i de nye regionene. På samme måte som tidligere vil det imidlertid være mulig med områdeavgrensinger av miljøtiltakene.

Fylkesmannen skal gjennom arbeidet med miljøprogram styrke samhandlingen med kommunene på landbruksområdet. Dette skal de, som tidligere, gjøre ved å synliggjøre geografisk fordeling av tiltakene i Regionalt miljøprogram (RMP) og ved å bidra til at RMP følger opp med tilskudd til årlig skjøtsel og vedlikehold der kommunen har innvilget tilskudd til investeringer. Neste planperiode for RMP skal som tidligere angi retningslinjer for fordelingen av SMIL-midler til kommunene. Fylkesmannen skal også stimulere til felles satsinger på tvers av kommunegrensene.

4.2.2.3 Øvrige regionale ordninger

Tilskudd til tiltak i beiteområder gis for å legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene. Foretak kan søke om tilskudd til både investeringstiltak og planleggings- og tilretteleggingstiltak i beiteområder.

Tilskudd til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og tilskudd til tiltak i verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap er et samarbeid mellom landbruks- og miljøforvaltningen på alle nivåer. Formålet med satsingene er å sikre langsiktig forvaltning av et utvalg landskapsområder med svært store biologiske og kulturhistoriske verdier som er formet av langvarig og kontinuerlig tradisjonell bruk. I 2020 vil det være 46 områder i Norge som har status som et utvalgt kulturlandskap. Områdene representerer bredden av kulturlandskap, fra kystlynghei og seterområder til husmannsplasser og storgårdslandskap. Ansvaret for forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket overføres til kommunene i 2020.

Fylkesvise midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak går blant annet til å finansiere regionale prosjekter og tiltak innenfor økologisk jordbruk. Tilskudd kan gis til organisasjoner, institusjoner, kommuner og ulike former for samarbeidsorgan, med sikte på å understøtte landbruk og nye landbruksbaserte næringer.

Klima- og miljøprogrammet har fylkesvise midler som blir brukt til å finansiere regionale prosjekter og tiltak. Norsk Landbruksrådgivning (NLR), faglag og ulike andre organisasjoner er store mottakere av de regionale midlene. Se også omtale av Klima- og miljøprogrammet under nasjonale virkemidler.

4.2.3 Kommunale ordninger 

Kommunene har en viktig rolle i miljøarbeidet innenfor jordbruket. De forvalter planlovverk og særlover for jordbruket og de økonomiske støtteordningene Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Kommunen er også vedtaksmyndighet for regionale miljøtilskudd og produksjonstilskudd.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) blir gitt som engangstilskudd til investeringer og vedlikehold. Formålet er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensning fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Ordningen skal gi en målrettet innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger. Kommunene lager fireårige tiltaksstrategier der de beskriver miljøutfordringer og prioriterer tiltak i sin kommune.

Om lag 55 prosent av midlene i 2017 ble innvilget til tiltak for å fremme verdier i kulturlandskap, kulturmiljøer og biologisk mangfold, mens 41prosent av midlene gikk til tiltak for å redusere forurensing av vann. En stadig større andel av midlene går til utbedring av hydrotekniske tiltak og tiltak for redusert forurensing. Dette kan forklares med behov for tilpasning til et endret klima og oppfølging av vannforvaltningsplanene etter Vannforskriften. I 2017 ble det også satt av 20 mill. kroner ekstra til utbedring av hydrotekniske anlegg i kornområdene rundt Oslofjorden og i Trøndelag. Dette ga en betydelig økning i oppslutningen fra året før. Siden 1994 har over 1000 fangdammer blitt etablert med støtte fra SMIL-ordningen, men oppslutningen om tiltaket har gått noe tilbake de siste årene.

Verneverdige bygninger og gammel kulturmark er de største postene når det gjelder bevaring av kulturlandskap, mens hydrotekniske anlegg er den viktigste gruppen av tiltak innen forurensning. Tilskudd til restaurering og skjøtsel av kystlynghei, slåttemark og slåttemyr bidrar til ivaretakelse av disse utvalgte naturtypene i kulturlandskapet. Kulturlandskapstiltak gjennomføres ofte i samarbeid og med samfinansiering fra natur- og kulturminnemyndighetene.

Drenering: Tilskudd til drenering av jordbruksjord ble gjeninnført i 2013. Drenering bidrar til å øke produktiviteten av arealene og kan dermed redusere miljøbelastningen per produsert enhet. Godt drenert jord gir lavere lystgassutslipp enn vannmettet jord. Drenering er også et godt klimatilpasningstiltak. God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. Automatisk fredede kulturminner i bakken kan være utsatt for skade og ødeleggelse ved drenering. Tilskuddet blir gitt til foretak som drenerer et tidligere grøftet jordbruksareal eller planerte arealer. Det gis tilskudd til systematisk grøfting, profilering, omgraving på myr, usystematisk grøfting og avskjæringsgrøfting.

4,3 Miljøvirkemidler i jordbruket forvaltet av Klima- og miljødepartementet (KLD)

Miljøforvaltningen sine virkemidler kan bidra positivt til å nå målene i Nasjonalt miljøprogram. Under beskrives miljøvirkemidler som ikke er en del av Nasjonalt miljøprogram, men som forvaltes av miljøforvaltningen gjennom eget budsjett og lovverk, med tilsvarende formål. Midlene fra miljøforvaltningen og regionale miljøtilskudd kan i en del tilfeller «møte hverandre», for eksempel ved behov for skjøtsel av utvalgte naturtyper. Tilskuddene har ulike vilkår og nivå, men formålene ved ordningene er i stor grad like. Gjennomgangen av miljøvirkemidlene i 2015 viser til at områder med ansvarsdeling i forvaltningen der det gis tilskudd fra både LMD og KLD fungerer hensiktsmessig. Samtidig kan det jobbes videre med å samordne søknadsprosesser der både KLD og LMD har midler.

Prioriterte kulturlandskap (KLD/Miljødirektoratet) Tilskudd til prioriterte kulturlandskap gis til skjøtselstiltak i kulturlandskap med særskilt høye verdier knyttet til naturmangfold. Det er i hovedsak områder som er registrert som nasjonalt verdifulle i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Formålet med ordningen er å bidra til bærekraftig forvaltning av kulturlandskap med høye naturmangfoldsverdier, og hovedmålgruppen er grunneiere, lag og foreninger på lokalt og regionalt nivå. I forvaltningen av ordningen søkes det samfinansiering med miljøtiltak i jordbruket der det er mulig.

Pollinerende insekter (KLD/Miljødirektoratet) Tilskudd for ivaretakelse av ville pollinerende insekter har som formål å sikre eller forbedre leveområdene til disse insektene. Aktuelle tiltak er skjøtsel og etablering av leveområder for insektene, bekjempelse av fremmede organismer, samt å tilpasse driftsformer i jordbruket.

Tilskudd til trua naturtyper og tilskudd til truete arter (KLD/Miljødirektoratet) er tilskuddsordninger som gis til skjøtsel som ivaretar utvalgte naturtyper, prioriterte arter og andre truede naturtyper og arter. De seks naturtypene som i dag har status som utvalgte naturtyper er kystlynghei, hule eiker, kalk-lindeskog, kalksjøer, slåttemark (inkludert lauveng) og slåttemyr. I tillegg gis det tilskudd til naturtypen høstingsskog. Trua naturtyper er naturtyper som står på norsk rødliste for naturtyper (2011) og som er i truethetskategori kritisk trua (CR), sterkt trua (EN) eller sårbar (VU). Disse utgjør 40 naturtyper. Det kan gis tilskudd til tiltak for å ta vare på truete arter og prioriterte arter.

Kulturminnefondet (KLD) Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning med hovedformål å bevilge midler til istandsetting av kulturminner i Norge. Målgruppen for fondet er primært private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Målet for ordningen er bevaring og bruk av kulturminner og kulturmiljøer for opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping, herunder verneverdige bygninger i landbruket. Bygninger i landbruket var en av satsingene til Kulturminnefondet i 2008-10 og i perioden 2003-2011 gikk 25 prosent av tildelingene til landbruksbygninger. Denne prosentandelen har økt de siste årene. Prosentandelen av midlene til kulturminner/bygninger i landbruket i 2018 er på 46%. Samfinansiering mellom SMIL og Kulturminnefondet har gitt positive effekter.

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap (KLD/Riksantikvaren) Ordningen er særlig rettet mot fredete bygninger og anlegg i privat eie, fredete eller spesielt verneverdige kulturminner og kulturmiljø langs kysten og fredete kulturmiljø og andre særlig verdifulle kulturmiljø og landskap. Ordningen er aktuell for kulturminner og kulturmiljøer i landbruket. Andelen midler som går til aktive landbruksforetak er ikke kjent. Halvparten av landets ti fredete kulturmiljøer inneholder jordbrukslandskap. Riksantikvaren fordeler midlene via fylkeskommunen og Sametinget, som behandler søknadene.

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner (KLD/Riksantikvaren) Midlene dekker blant annet utgifter til arkeologiske undersøkelser ved mindre private tiltak. Målgruppen er private tiltakshavere, inkludert gårdbrukere for visse tiltakstyper (undersøkelser ved drenering og nydyrking).

Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet (KLD/Riksantikvaren) Ordningen er rettet mot å bruke kulturminner og kulturmiljø som ressurs, i satsinger som integrerer kulturminnefeltet i lokal og regional utvikling og samtidig forvalter kulturarven langsiktig. Det er mange eksempler på støtte til jordbruksrelaterte satsinger innen ordningen.

Samiske kulturminner (KLD/Riksantikvaren) Midlene er rettet mot private eiere og skal brukes til å sette i stand og synliggjøre samiske kulturminner og kulturmiljøer, og forvaltes av Sametinget.