Rundskriv 2023/3

Forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom med videre – kommentarer til regelverk

Foretak som bare driver med planteproduksjon på friland eller med honningproduksjon, kan kun få tilskudd til avløsning i onnetida. Onnetida, vekstperioden, har etter hovedregelen vært regnet som perioden fra 15. april til 1. oktober. Det kan imidlertid være behov for avløsning også tidligere og senere på året, fordi vekstsesongene har blitt gradvis utvidet. For eksempel er det blitt mer og mer vanlig med tidlig våronn. Kommunen har derfor mulighet til å godkjenne om perioden foretaket søker om tilskudd for, kan regnes som onnetid selv om den er utenfor dette tidsrommet. 

Tilskudd kan gis for den delen av året da jordbrukeren er daglig sysselsatt med planteproduksjonen på en slik måte at det raskt vil oppstå behov for avløsning for å holde drifta i gang dersom han ikke kan utføre det planlagte arbeidet. Dette er typisk fra jorda bearbeides om våren til og med siste innhøsting eller jordbearbeiding om høsten. I forbindelse med pakking av frukt og grønnsaker på høsten kan det muligens oppstå behov for avløsning som kan gi rett til tilskudd, men det er ikke meningen at tilskudd til avløsning skal gis for pakking og sortering som skjer gjennom hele eller store deler av vintersesongen og som på et vis kan sees på som en egen virksomhet som like gjerne kunne vært utført av f.eks. et pakkeri.

Tilskuddsgrunnlaget for de ulike produksjonene skal summeres

Ved søknad om tilskudd til avløsning skal tilskuddsgrunnlaget for de ulike typene produksjon som foretaket driver legges sammen før man finner den tilhørende maksimale dagsatsen i tabell 9.3. For avløsning i onnetida skal grunnlaget fra det foretaket måtte ha av husdyr, plante-, veksthus- og honningproduksjon legges sammen. Dersom avløsningen har funnet sted utenom onnetida, er det bare husdyr- og veksthusproduksjon som kan gi rett til tilskudd og det er dermed bare tilskuddsgrunnlaget for disse som skal legges sammen. Dette kan eksemplifiseres på følgende måte:

Eksempel – Tilskuddsgrunnlag for foretak med både husdyr, plante- og honningproduksjon

Foretaket har 11 hester, 10 avlskaniner, driver med korn (havre 100 dekar, bygg 40 dekar), grønnsaker (kål 2 dekar, gulrot 1 dekar) og bier (10 bifolk).

Ved å multiplisere antallet enheter av de ulike produksjonene/dyra med den tilhørende faktoren i tabell 9.2 kommer man frem til det tilskuddsgrunnlaget de forskjellige produksjonene gir.

Dyr
Hester: 11 dyr X 1 173 (faktor) = 12 903 tilskuddsgrunnlag
Avlskaniner: 10 dyr X 292 (faktor) = 2 920 tilskuddsgrunnlag

Samlet tilskuddsgrunnlag for dyra er 15 823.

Vekster og honning
Havre: 100 dekar X 48 (faktor) = 4 800 tilskuddsgrunnlag
Bygg: 40 dekar X 48 (faktor) = 1 920 tilskuddsgrunnlag
Kål: 2 dekar X 540 (faktor) = 1 080 tilskuddsgrunnlag
Gulrot: 1 dekar X 540 (faktor) = 540 tilskuddsgrunnlag
Honning: 10 bifolk X 150 (faktor) = 1 500 tilskuddsgrunnlag

Samlet tilskuddsgrunnlaget for vekster og honning er 9 840.

I onnetida vil det totale tilskuddsgrunnlaget for bonden være summen av samlet tilskuddsgrunnlag for dyra (15 823) og samlet tilskuddsgrunnlag for vekster og honning (9 840,) som er 25 663. Denne summen er innenfor det nest høyeste tilskuddsgrunnlagsintervallet i tabell 9.3 (24 001 – 30 000) og gir dermed foretaket en maksimal dagsats på 1 381 kroner. Dette betyr at foretaket maksimalt vil kunne få 1 381 kroner i tilskudd per dag for avløsning av bonden i onnetida (15. april – 1. oktober).

Utenfor onnetida er det bare dyra som gir grunnlag for tilskudd. Det samlede tilskuddsgrunnlaget for dyra, 15 823, er i det nest laveste tilskuddsgrunnlagsintervallet i tabell 9.3 (12 001 – 18 000). Den maksimale dagsatsen som hører til dette intervallet, er 824 kroner. Dette betyr at foretaket maksimalt vil kunne få 824 kroner i tilskudd per dag for avløsning av bonden i den delen av året som er utenfor onnetida.

Gradering av dagsatsen

Ved delvis sykmelding, mottak av graderte arbeidsavklaringspenger, mottak av graderte svangerskapspenger, uttak av foreldrepenger med 80 prosent sats eller uttak av graderte foreldrepenger kombinert med deltidsarbeid, må den maksimale dagsatsen graderes med samme prosent. Ved for eksempel 60 prosent sykmelding graderes den maksimale dagsatsen ved å multiplisere den med 0,6 (en kan også si at dagsatsen «graderes» når jordbrukeren er helt sykmeldt fra arbeidet i foretaket, men i og med at faktoren da blir 1,0 så skjer det ingen endring i dagsatsen i slike tilfeller). Hvis ytelser fra NAV er gradert, skal dette fremkomme av vedtaksbrev eller utbetalingsmeldinger fra NAV.

Det er graden av sykmelding eller lignende fra arbeidet i jordbruksforetaket som er av betydning. I hvilken grad jordbrukeren er sykmeldt fra eventuelle arbeidsforhold utenfor gården har ingen betydning.

Eksempel - 50 prosent sykemeldt fra arbeid i foretaket

Dersom den avløste jordbrukeren har vært 50 prosent sykmeldt fra arbeidet i foretaket skal den maksimale dagsatsen halveres ved beregningen av tilskuddet. Hvis foretaket sin maksimale dagsats etter tabell 9.3 er 2 100 kroner, blir dagsatsen etter gradering på 1 050 kroner.

Eksempel - mottak av arbeidsavklaringspenger (AAP) kombinert med delvis arbeid i foretaket

Dersom legeerklæringen i saken er tydelig på hvor mye den avløste kan/ikke kan arbeide og dette stemmer med det som vedkommende har avtalt med NAV i aktivitetsplanen, kan denne prosentandelen legges til grunn for graderingen av den maksimale dagsatsen. I så fall blir det likt som ved ordinær, gradert sykmelding.

Hvis arbeidsevnen har variert gjennom søknadsperioden finner man den korrekte graderingen ved å sammenligne det jordbrukeren faktisk har fått utbetalt i AAP, med det som ville blitt utbetalt dersom vedkommende ikke hadde arbeidet noe. Hvis det har vært stor variasjon gjennom hele perioden, blir det mest praktisk å beregne den gjennomsnittlige nedsettelsen av arbeidsevnen for hele søknadsperioden sett under ett, og så gradere dagsatsen i tråd med dette.

Eksempel - gradert uførepensjon kombinert med sykmelding fra deltidsarbeid i foretaket

Det kan normalt ikke gis tilskudd til avløsning av noen som mottar uføretrygd basert på helt nedsatt inntekts-/arbeidsevne. Hvis den avløste mottar gradert uføretrygd, kan det imidlertid gis tilskudd dersom vedkommende vanligvis arbeider deltid i foretaket og så blir helt eller delvis sykmeldt fra dette arbeidet.

Den maksimale dagsatsen skal i slike tilfeller graderes i tråd med i hvor stor grad jordbrukeren er sykmeldt fra sitt vanlige deltidsarbeid i foretaket. Man skal altså se bort fra den delen av arbeids-/inntektsevnen som er varig nedsatt når den maksimale dagsatsen graderes.

Jordbrukeren får for eksempel 60 prosent uføretrygd fordi det er konstatert at inntektsevnen er varig nedsatt med 60 prosent etter at han skadet ryggen. Den varige nedsettelsen kan ikke gi grunnlag for tilskudd til sykdomsavløsning når han ikke lenger kan få sykepenger eller arbeidsavklaringspenger fra Nav som følge av nedsettelsen. Hvis jordbrukeren deretter blir sykmeldt fordi han på grunn av andre eller nye helseplager heller ikke kan utnytte sin restinntektsevne (som vanligvis er på 40 %) kan det imidlertid gis tilskudd til avløsning av ham. Hvis han er helt sykmeldt fra deltidsarbeidet så skal ikke den maksimale dagsatsen graderes noe, men hvis han er 50 prosent sykmeldt fra deltidsarbeidet, så skal den maksimale dagsatsen halveres.

Når den maksimale dagsatsen er gradert i tråd med graden av sykmelding fra deltidsarbeidet, skal det gjøres fradrag både for sykepengene og for uføretrygden jordbrukeren har fått utbetalt. På denne måten blir uføretrygden også hensyntatt ved beregningen av tilskuddet.

Eksempel - foreldrepenger/fedrekvote 80 prosent dekningsgrad

Dersom foreldrene har avtalt med NAV at foreldrepengene utbetales med 80 prosent dekningsgrad, må foretakets dagsats settes til 80 prosent av det den etter tabell 9.3 skal være. Har foretaket den høyeste dagsatsen på 1 670 kroner settes den til 1336 kroner ved beregningen av maksimalt tilskudd for hele perioden.

Eksempel - graderte foreldrepenger/fedrekvote ved siden av deltidsarbeid i foretaket

Dersom jordbrukeren som har blitt avløst har mottatt graderte foreldrepenger ved siden av deltidsarbeid skal også dagsatsen graderes. For eksempel dersom vedkommende har 40 prosent uttak av foreldrepenger skal dagsatsen settes til 40 prosent av dagsatsen foretaket kvalifiserer for i tabell 9.3. Med høyeste dagsats vil dette bli 668 kroner.

Eksempel - både 80 prosent dekningsgrad og graderte foreldrepenger/fedrekvote ved siden av deltidsarbeid i foretaket

Dersom foreldrene har avtalt med NAV at foreldrepengene skal utbetales med 80 prosent dekningsgrad og de i tillegg benytter seg av muligheten til å ta ut graderte foreldrepenger ved siden av deltidsarbeid, blir dagsatsen gradert i to omganger. Først til 80 prosent og deretter blir beløpet man da kommer frem til, gradert i tråd med fordelingen mellom deltidsarbeid og uttaket av foreldrepengene. Hvis dagsatsen etter tabell 9.3 er 1670 kroner, dekningsgrad for foreldrepengene er 80 prosent og jordbrukeren mottar graderte foreldrepenger med 40 prosent uttak, regnes graderingen ut slik:

Først: 1 670 x 0,80 = 1 336 kroner   

Deretter: 1 336 x 0,40 = 534,40 kroner

Fradrag for inntekter

I henhold til Jordbruksavtalen, så skal det ved beregningen av tilskuddet gjøres fradrag for inntektene til den avløste i søknadsperioden. Det er inntekt som refererer seg til og er opptjent i søknadsperioden, som skal trekkes fra. Det skal ikke trekkes for næringsinntekt.

Dersom Nav ikke har ferdigbehandlet søknaden om sykepenger innen rimelig tid, må likevel søknad om tilskudd til avløsning behandles uten ugrunnet opphold jf. forvaltningsloven § 11 a. I disse tilfellene må det i vedtaket opplyses om at ytelser fra Nav skal trekkes fra tilskuddet og at det som eventuelt har blitt utbetalt for mye, kan kreves tilbakebetalt eller motregnes i en fremtidig ytelse.

Ytelser fra NAV ved sykdom, uførhet og fødsel

Det er ytelser den avløste får eller kan få fra Nav ved sykdom, uførhet og fødsel, som eventuelt skal trekkes fra ved beregningen av tilskuddet. Den som har blitt avløst, kan altså ikke prøve å unngå fradrag ved å vente med å søke om stønad fra Nav til etter at kommunen har fattet vedtak om tilskudd. Søker kan heller ikke la være å søke om arbeidsavklaringspenger og i stedet søke om tilskudd til avløsning ved sykdom etter endt sykepengeperiode for å unngå fradrag. Det må foreligge et avslagsvedtak på arbeidsavklaringspenger fra Nav for at fradrag ikke skal gjøres. Dersom det ikke ligger ved et avslagsvedtak, må det gjøres fradrag for det søkeren kunne ha fått fra Nav, dersom det hadde vært søkt.

Stønader som skal trekkes fra er sykepenger, arbeidsavklaringspenger, gradert uføretrygd (det kan ikke gis tilskudd til avløsning av noen som mottar 100 prosent uføretrygd), svangerskapspenger, foreldrepenger, engangsstønad ved fødsel, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger. Kontantstøtte for å være hjemme med små barn skal ikke trekkes fra. Eventuelle nye typer ytelser fra Nav som naturlig hører inn under "ytelser ved sjukdom og fødsel”, skal også gå til fradrag.

Sykepenger skal trekkes fra uansett om de er opptjent via næringsinntekt fra foretaket, inntekt fra annen næringsvirksomhet eller fra ansettelsesforhold. Også sykepenger den avløste får fordi han eller hun har tegnet forsikring hos Nav for å kunne få sykepenger fra dag 1 av sykmeldingsperioden, skal trekkes fra.

Sykepenger utbetales for fem dager per uke. Det har ingen ting å si for retten til sykepenger om den aktuelle dagen er en helligdag eller ikke – bare om det dreier seg om en av ukens første fem dager eller om det er en lør- eller søndag.

Selvstendig næringsdrivende må gjennom en såkalt ventetid på sykepenger før de får utbetalt sykepenger. Ventetiden er i utgangspunktet 16 dager lang. Sykepengene kommer derfor vanligvis først til utbetaling fra og med dag 17 i sykmeldingsperioden. Hvis dag 17 faller på en lørdag kommer sykepengene først til utbetaling fra dag 19 og det gjøres følgelig intet fradrag for sykepenger for dag 17 og 18. Hvis dag 17 faller på søndag utbetales og gjøres det fradrag for sykepenger fra og med dag 18.

Dersom den avløste blir friskmeldt og deretter sykmeldt på nytt før det har gått 16 dager, begynner ikke ventetiden på sykepenger fra Nav på nytt. I slike tilfeller kan det derfor hende at sykepengene kommer til utbetaling fra dag 1 av sykmeldingen – hvis den forrige sykmeldingen varte i minst 16 dager. Hvis den forrige sykmeldingen varte i for eksempel 6 dager, vil sykepengene bli utbetalt fra dag 11.

Når det skal gjøres fradrag for utbetalte sykepenger holdes ventetiden på sykepengene utenfor. For dagene før sykepenger kommer til utbetaling gjøres det altså ikke noe fradrag for sykepenger.

Personer mellom 67 og 70 år har bare krav på sykepenger fra Nav for inntil 3 måneder hvis de blir sykmeldt. Det er i seg selv ikke et vilkår for å få tilskuddet at den avløste har krav på sykepenger. Forutsatt at øvrige vilkår for å motta tilskuddet er oppfylt, så kan det derfor gis tilskudd til avløsning av jordbrukere i denne aldersgruppen også etter at retten til sykepenger i 3 måneder er brukt opp.

Lønn

Dersom den som har blitt avløst har et ansettelsesforhold ved siden av arbeidet i jordbruksforetaket, skal det han har opptjent i lønn i løpet av perioden gå til fradrag ved beregningen av tilskuddet. Dette gjelder også akkordlønn og lønn fra sesongarbeid. Eventuell inntekt fra annen næringsvirksomhet jordbrukeren driver skal ikke gå til fradrag.

Møtegodtgjørelse og honorar for styreverv og lignende likestilles med lønn i denne sammenheng og skal dermed også trekkes fra.

Det skal ikke gjøres fradrag for feriepenger.

Pensjonsytelser

Alderspensjon fra Nav og alders- eller uførepensjonsytelser som stammer fra pensjonsordninger i private og offentlige arbeidsforhold, der arbeidsgiver har betalt inn til utbetaling av pensjon, skal trekkes fra maksimal dagsats for ordningen. Som for eksempel sjømannspensjon.

Bare alderspensjon som den avløste faktisk mottar skal trekkes fra. Det kreves ikke at den avløste begynner å ta ut alderspensjon fra folketrygden så snart vedkommende har mulighet til dette. Dette betyr at man ikke skal gjøre fradrag for alderspensjon vedkommende kunne ha fått dersom han eller hun ikke hadde utsatt uttaket av alderspensjon.

Det skal ikke trekkes for utbetaling av privatfinansierte pensjonsforsikringer (ordninger der søker som privatperson har betalt inn beløp som senere utbetales som pensjon).

Godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste og lignende

Eksempler på slik godtgjørelse som som skal trekkes fra, er godtgjørelse for tapt arbeidsinntekt ved tjeneste som meddommer eller jurymedlem ved domstolen og godtgjørelse av tapt arbeidsfortjeneste til folkevalgte i forbindelse med møter eller reiser o.l.

Nærmere om beregningen av tilskuddet

Maksimalt tilskudd til utbetaling beregnes per dag i søknadsperioden og legges sammen til en totalsum for hele søknadsperioden.

For å finne frem til korrekt tilskudd per dag splittes søknadsperioden opp i delperioder. Om tilskuddet beregnes med utgangspunkt i en eller flere delperioder avhenger av om

• det har vært variasjon i graderingen (for eksempel ulik sykmeldingsgrad gjennom søknadsperioden),
• den avløste har eller kunne fått på ytelser relatert til avløsingsårsaken gjennom hele søknadsperioden eller ikke (for eksempel på grunn av ventetid på sykepenger eller at den avløste har nådd det maksimale antallet dager Nav utbetaler sykepenger for i løpet av søknadsperioden),
• om det er ulikheter i tilskuddsgrunnlaget fordi søknadsperioden inkluderer tidsrom både i og utenfor onnetida,
• om det er et årsskifte i løpet av søknadsperioden (ofte endres de maksimale dagsatsene i tabell 9.3 fra og med 1. januar)

Beløpet for inntekter som skal komme til fradrag per dag, beregnes på litt ulikt vis avhengig av om det dreier seg om en ytelse fra Nav som er relatert til avløsningsårsaken, eller om det er andre typer inntekt.

Fradraget skal gjøres fra den høyeste maksimale dagsatsen som fremkommer av tabell 9.3 som tilhører den aktuelle delperioden dagen er i – etter at den er gradert i tråd med sykmeldingsgrad, svangerskapspengegrad, graderingen av foreldrepengene og så videre.

Beregning av fradrag per dag for inntekter relatert til avløsningsårsaken

Inntektene som er relatert til avløsningsårsaken (for eksempel sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger) utbetales vanligvis for fem dager per uke (ikke for lørdager og søndager). De varierer i størrelse avhengig av gradering. Fradraget for slike inntekter blir derfor beregnet separat per delperiode i søknadsperioden slik at graderingen av ytelsen og graderingen av dagsatsen korresponderer. Man finner ut hvor mye slik inntekt som kommer til fradrag per dag i delperioden, ved å dele det som er utbetalt totalt i slike inntekter i løpet av delperioden, på antallet dager i delperioden. Fordi det varierer hvor mange ukedager det er i delperiodene, kan imidlertid fradraget per dag bli ulikt for to forskjellige delperioder, selv om graderingen er den samme.

Eksempel:

Bonden er sykmeldt 100 prosent. Søknadsperioden er fra 1. desember 2020 til og med 31. januar 2021. Bonden mottar 1 000 kroner i sykepenger fra Nav per ukedag i hele perioden (ingen ventetid på sykepenger).

Delperiode 1 - desember
Det er 23 ukedager i desember 2020. Vi får dermed dette regnestykket for desember:
Totale sykepenger i desember: 23 dager x 1000 kroner per dag = 23 000 kroner

Fradrag per dag i desember: 23 000 kroner : 31 dager = 741,935 kroner per dag.

Delperiode 2 - januar
Det er 21 ukedager i januar 2021. Vi får dermed dette regnestykket for januar:
Totale sykepenger i januar: 21 dager x 1000 kroner per dag = 21 000 kroner

Fradrag per dag i januar: 21 000 kroner : 31 dager = 677,419 kroner per dag.

Vi ser altså at selv om sykmeldingsgraden og sykepenger per dag er like både i desember og januar, blir det forskjellige fradag per dag i de to delperiodene. Årsaken er at det ikke er like mange ukedager i de to delperiodene, og dermed ulike totalinntekter hver delperiode.

Beregning av fradrag per dag for andre inntekter (som ikke er relatert til avløsningsårsaken)

Inntekter som ikke er relatert til avløsningsårsaken (for eksempel lønn, honorar og uføretrygd) trekkes fra med et likt beløp for alle dagene i søknadsperioden, uavhengig om den består av en eller flere delperioder. Det er bare den delen av inntekten som er opptjent for dager i søknadsperioden som skal trekkes fra.

Eksempel møtegodtgjørelse
Den avløste fikk 1 800 kroner i møtegodtgjørelse for et møte hun deltok på i løpet av søknadsperioden 1. april – 14. april (14 dager). Fradraget per dag for denne inntekten blir:

1 800 kroner : 14 dager = 128,57 kroner

Eksempel månedslønn
Hvis den avløste mottar 30 000 kroner i månedslønn for april (ingen lønn i mars) og er sykmeldt fra 21. mars til 17. april (28 dager), blir fradraget for lønn per dag i søknadsperioden beregnet slik:

30 000 kroner : 30 dager = 1 000 kroner per dag i april.
1 000 kroner x 17 dager = 17 000 kroner som er opptjent for dager i søknadsperioden.
17 000 kroner : 28 dager i søknadsperioden = 607,14 kroner i fradrag per dag i søknadsperioden.

Eksempel honorar for verv
Hvis den avløste mottar 5 000 kroner i årlig honorar for et verv, blir fradraget for honoraret per dag
5 000 kroner : 365 dager = 13,70 kroner per dag,  hvis hele søknadsperioden er i det året honoraret gjelder for.

Hvis søknadsperioden strekker seg fra 1. desember til 31. januar (62 dager), og honoraret på 5 000 kroner gjelder for det ene av de to kalenderårene, blir fradraget per dag for honoraret beregnet slik:

13,70 kroner per dag x 31 dager = 424,70 kroner som er opptjent i søknadsperioden.
424,70 kroner : 62 dager i søknadsperioden = 6,85 kroner til fradrag per dag i søknadsperioden.

Det laveste beløpet av 1)høyeste maksimale dagsats for tilskuddsordningen fratrukket inntekter og 2)foretakets maksimale dagsats basert på produksjonens art og størrelse, skal legges til grunn

De ulike inntektene som kommer til fradrag per dag i delperioden, skal alle trekkes fra den høyeste maksimale dagsatsen for tilskuddsordningen etter at den er gradert i tråd med sykmeldingsgrad og så videre. Dersom beløpet man da kommer frem til er lavere enn foretakets maksimale dagsats basert på produksjonens art og størrelse (etter at denne også er gradert i tråd med sykmeldingsgraden), så er det dette lavere beløpet som skal benyttes til å beregne det maksimale tilskuddet foretaket kan få for delperioden. Hvis foretakets graderte maksimale dagsats basert på produksjonens art og størrelse, er lavere enn den graderte høyeste maksimale dagsatsen for tilskuddsordningen fratrukket inntekt per dag, så skal denne legges til grunn. Dette kan illustreres slik (vi legger til grunn av den avløste er 100 prosent sykmeldt i begge eksemplene):

Foretakets produksjon gir et tilskuddsgrunnlag på 15 000 kroner. Det betyr at foretakets maksimale dagsats, basert på produksjonens art og størrelse, er 824 kroner. Dersom den avløste ikke har noen inntekter ved siden av jordbruksdriften og heller ikke mottar eller kan motta stønad fra Nav, så kan foretaket maksimalt få 824 kroner i tilskudd per dag. Maksimalt tilskudd for perioden blir dermed 824 kroner ganget med antallet dager i perioden.

Hvis den avløste derimot har inntekter, som er beregnet å utgjøre 1 000 kroner i fradrag per dag, så er 1 670 kroner (den høyeste maksimale dagsatsen for tilskuddsordningen) fratrukket 1 000 kroner (den avløstes inntekter per dag i perioden), det vil si 670 kroner, det maksimale beløpet foretaket kan få i tilskudd per dag. Maksimalt tilskudd for perioden blir således 670 kroner ganget med antallet dager i perioden.

Det endelige tilskuddet for en sammenhengende periode skal bli det samme enten søker sender en eller flere søknader

Ettersom ytelser fra Nav, gradering, onnetid og kalenderår spiller inn på hvor mye tilskudd som kan komme til utbetaling, så blir det maksimale tilskuddet til utbetaling beregnet per delperiode i perioden det søkes om tilskudd for. Maksimalt tilskudd per delperiode blir så lagt sammen og utgjør det maksimale tilskuddet for søknadsperioden.

Kravet i sykdomsavløsningsforskriften § 3 tredje ledd, om at utgiftene til avløser skal være dokumenterte, gjør imidlertid at det ikke nødvendigvis er det maksimale tilskuddet for søknadsperioden som kommer til utbetaling. Hvis utgiftene er lavere enn det maksimale tilskuddet, så blir tilskudd til utbetaling ikke høyere enn utgiftene. Hvilken av delperiodene utgiftene til avløser har påløpt er imidlertid ikke av betydning. Her sees hele søknadsperioden under ett.

Dette prinsippet gjelder også i de tilfellene søker velger å dele opp en lengre periode i flere søknader. Bonden er for eksempel sykmeldt fra januar til og med oktober. Da skal det ikke ha noe å si for den totale utbetalingen av tilskuddet om søkeren sender en søknad for hele perioden, eller deler opp i to eller enda flere søknader, så lenge det til sammen dekker hele tidsrommet 1. januar – 31. oktober.

Dette betyr at dokumenterte utgifter til avløser som overstiger maksimalt beregnet tilskudd for en søknadsperiode, kan gi grunnlag for tilskuddsutbetaling for en senere søknadsperiode, så lenge det ikke er dager det ikke søkes om eller ikke kan gis tilskudd for, imellom dem. Likeledes kan deler av maksimalt beregnet tilskudd for en søknadsperiode som ikke har kommet til utbetaling, fordi utgiftene til avløsning var for lave, gi grunnlag for utbetaling av tilskudd for en senere søknadsperiode så sant det ikke er dager det ikke søkes om eller det ikke kan gis tilskudd for, mellom dem. Når vi her skriver at det «ikke kan gis tilskudd for», mener vi at vilkårene for å få tilskudd ikke er oppfylt for de aktuelle dagene. At tilskuddsutbetalingen er beregnet til 0 kroner, fordi inntekten til fradrag for den aktuelle dagen er høyere enn den maksimale dagsatsen for tilskuddsordningen, er noe annet enn at vilkårene ikke er oppfylt. Dette er ikke til hinder for «forflytting» av udekkede utgifter og ubenyttet andel av maksimalt beregnet tilskudd mellom sammenhengende søknadsperioder.