Rundskriv 2023/3

Forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom med videre – kommentarer til regelverk

Første ledd – kommunen fatter vedtak

Det er kommunen som er vedtaksmyndighet. Dette innebærer at det er kommunen som skal behandle søknaden ved å gå gjennom sakens opplysninger, vurdere om disse er tilstrekkelig dokumentert, vurdere om vilkårene for tilskudd er oppfylt og til slutt fatte vedtak om avslag eller innvilgelse. Statsforvalteren behandler klager over kommunens vedtak og fatter vedtak om dispensasjon. Landbruksdirektoratet behandler klager over vedtak om dispensasjon og har det overordnede ansvaret for å administrere tilskuddsordningen.

Andre ledd – hjemmel for dispensasjon

Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet kan i «særlige tilfeller» gi dispensasjon fra vilkårene i enkelte bestemmelser i forskriften. At det «kan» gis dispensasjon betyr nettopp dette og ikke at det «må» gis dispensasjon i «særlige tilfeller».

Det kan aldri gis dispensasjon i strid med formålet med en bestemmelse. For eksempel kan det ikke gis dispensasjon fra næringsinntektsvilkåret dersom det medfører utbetaling av tilskudd til avløsning av noen som ikke har tilknytning til jordbruksdriften til foretaket. Et eksempel vil være utbetaling av tilskudd til en deltaker i et ANS, som ikke deltar aktivt i driften av jordbruksforetaket. Formålet med vilkåret er nettopp å sikre at det er tilstrekkelig tilknytning, slik at det ikke utbetales tilskudd til «avløsning» det ikke er behov for.  

Det er bare «vilkår» det kan gis dispensasjon fra etter § 9 andre ledd. Det vil si betingelser som må være oppfylt for å utløse retten til tilskudd. Et eksempel på et vilkår er aldersgrensen på 70 år for å kunne få tilskudd til avløsning i forbindelse med jordbrukerens egen sykdom etter § 4.  

Det er ikke adgang til å dispensere fra materielle regler. Materielle regler sier noe om innholdet i rettigheten til tilskudd. Et eksempel på en materiell regel er hvor mange dager det kan utbetales tilskudd for. At det oppleves urimelig at noen faller utenfor en fastsatt grense, gir i seg selv ikke grunnlag for å kunne dispensere. 
Det er mest aktuelt å gi dispensasjon fra kravene som stilles til den avløstes næringsinntekt fra foretakets jordbruksvirksomhet i § 3 andre ledd. Det kan også dispenseres fra søknadsfristen, jf. § 8 andre ledd. Det er utdypet nærmere når det kan være aktuelt å dispensere i omtalen av disse bestemmelsene. 

Nærmere om særlig tilfelle

At noe er et «særlig tilfelle» innebærer som hovedregel at det må være helt spesielt og uvanlig. Dispensasjonsadgangen er der for sterkt urimelige resultater i situasjoner lovgiver ikke så for seg da den aktuelle regelen eller vilkåret ble fastsatt.

Et eksempel på et særlig tilfelle kan være at ektefellen til innehaver ikke oppfyller kravet til forutgående inntekt i § 3 andre ledd på ½ G fordi driften har gått med underskudd som følge av en naturkatastrofe. Hvis derimot jordbruksforetaket gikk med underskudd på grunn av påkostninger i forkant av eierskifte, vil ikke dette være en særlig grunn som kvalifiserer for dispensasjon. 

Et annet eksempel kan tenkes der foretaket er så nyetablert at det ennå ikke har vært mulig å få skatteoppgjør for to år etter oppstarten i forkant av det  året avløsningen har funnet sted. Ved nyoppstarta jordbruksdrift er innehaver av ENK fritatt fra kravet om tidligere inntekt, dersom driften i foretaket er egnet til å gi positiv næringsinntekt på sikt. Et slik unntak finnes ikke for ektefeller eller deltakere i ANS eller DA. Det er derfor nødvendig med dispensasjon dersom det skal kunne gis tilskudd til avløsning av disse før det gått tre årsskifter etter oppstarten av foretaket. Om det bør gis dispensasjon i slike tilfeller må vurderes konkret i hver enkelt sak. 

Et eksempel på en situasjon som vanligvis ikke kan karakteriseres som et særlig tilfelle, er hvis en avdød jordbruker ikke hadde foreldre, ektefelle/samboer eller barn, men for eksempel bare etterlater seg søsken. Dette er hverken spesielt, uvanlig eller noe lovgiver ikke så for seg da regelen ble formulert. Det må derfor noe annet, helt spesielt eller uvanlig, til for at det kan være aktuelt å gi dispensasjon som åpner for å kunne gi tilskudd etter § 7 i slike saker.

Det er bare «vilkår» det kan gis dispensasjon fra etter § 9 andre ledd. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til å dispensere fra materielle regler. Materielle regler sier noe om innholdet i rettigheten til tilskudd. Eksempler på materielle regler er typisk hvor lenge det kan utbetales tilskudd for avløsning knyttet til jordbrukerens sykdom eller dødsfall og i forbindelse med barns sykdom. At det oppleves urimelig at noen faller utenfor en fastsatt grense, gir i seg selv ikke grunnlag for å kunne dispensere.

Det er mest aktuelt å gi dispensasjon fra kravene som stilles til den avløstes næringsinntekt fra foretakets jordbruksvirksomhet i § 3 andre ledd. Det kan også dispenseres fra søknadsfristen, jf. § 8 andre ledd. Det er utdypet nærmere når det kan være aktuelt å dispensere i omtalen av disse bestemmelsene.

Tredje ledd – klageadgang

Det er adgang til å klage på vedtak i saker om tilskudd etter sykdomsavløsningsforskriften. Statsforvalteren er klageinstans for kommunens vedtak. Landbruksdirektoratet er klageinstans for vedtak om dispensasjon der statsforvalteren er førsteinstans.