Rundskriv 2023/6

Forskrift om tilskudd til veterinærreiser – kommentarer til regelverk

Kommentar til reisetilskudd

Denne bestemmelsen regulerer hva det kan gis reisetilskudd for, og hvordan reisene godtgjøres. Utgangspunktet er at det gis tilskudd for reiste kilometer. Det kan også gis tilskudd for dokumenterbare utgifter på reisen som for eksempel bompenger og parkering. Hvis vilkårene i andre, jf. tredje og fjerde ledd er oppfylt, kan det i stedet gis tilskudd for utgifter til kjøp av kommersiell transporttjeneste og for tid på reise med slik transport, inkludert ventetid. 

Første ledd: Hovedregelen om hva det kan gis reisetilskudd for

Første ledd slår fast at det kan gis tilskudd for reiste kilometer og for utgifter på reisen som for eksempel bompenger, parkeringsavgift og lignende. 

Tilskudd for reiste kilometer skal beregnes etter ordinær sats, med mindre veterinæren har benyttet båt. I så fall skal satsen for bruk av båt brukes. Dette gjelder uavhengig av hvilken type fremkomstmiddel som er benyttet og hvem som eier fremkomstmiddelet/¬båten. Dette gjelder også uavhengig av hvem som skysser veterinæren, med mindre veterinæren har benyttet kommersiell transporttjeneste som oppfyller vilkårene i tredje og fjerde ledd. Hvis veterinæren for eksempel har benyttet rekvirentskyss eller har leid eller leaset en bil eller båt, er det ordinær sats eller satsen ved bruk av båt som skal benyttes. 

For at utgifter på reisen, som for eksempel bompenger, parkeringsavgift og lignende, skal gi grunnlag for tilskudd må de kunne dokumenteres. Havneavgift er eksempel på en lignende utgift som også kan gi grunnlag for tilskudd, mens mat og drikke ikke regnes som lignende utgifter og dermed ikke kan gi grunnlag for tilskudd. Utgifter til drivstoff/lading eller avskrivninger gir heller ikke grunnlag for tilskudd ettersom dette allerede er innbakt i kilometersatsen. 

Det kan ikke gis tilskudd til ventetid i forbindelse med reisen, med unntak av ventetid knyttet til bruk av kommersiell transporttjeneste som oppfyller vilkårene i tredje og fjerde ledd.

Andre ledd: Tilskudd ved bruk av kommersiell transporttjeneste

Andre ledd regulerer hvordan tilskuddet beregnes hvis veterinæren har benyttet en kommersiell transporttjeneste. I slike tilfeller kan det, i stedet for tilskudd per reiste kilometer, gis tilskudd for dokumenterbare utgifter til transporttjenesten. Slike utgifter er for eksempel taxiregning, fergebillett eller faktura for reise med kommersiell tilbyder av skyssbåttjenester. Det kan også gis tilskudd for tiden veterinæren har brukt på reise med slik transport – inkludert nødvendig ventetid (for eksempel i fergekø). 

Hva som er nødvendig ventetid, vil kunne variere. I tilfeller der veterinæren reiser fra kontoret sitt til rekvirenten, skal det i utgangspunktet bare gis tilskudd for ventetid som er å betrakte som «normal ventetid». Som hovedregel vil det kun være aktuelt å gi tilskudd for «unormal lang ventetid» i tilfeller der veterinæren må vente på leid skyss eller rutegående fremkomstmiddel på vei fra rekvirenten til kontoret, eller fra én rekvirent til en annen. Det kan likevel også forekomme at «unormal» lang ventetid er å betrakte som nødvendig i tilfeller der veterinæren er på reise fra kontoret sitt til rekvirent. I tvilstilfeller kan statsforvalter be veterinæren om mer informasjon som kan godtgjøre at omsøkt ventetid var nødvendig ventetid.

Tredje ledd: Hva regnes som kommersiell transporttjeneste 

Tredje ledd oppstiller krav som må være oppfylt for at tilskuddet skal kunne beregnes etter reglene for reise med kommersiell transporttjeneste i andre ledd. 

For det første må transporttjenesten være utført av et foretak. Dette betyr at privatpersoner som driver persontransport faller utenfor ordningen. 

For det andre må foretaket drive allment tilgjengelig persontransport i næringsøyemed. Med allment tilgjengelig persontransport menes persontransport som reelt sett tilbys allmenheten og at tjenesten ikke bare er forbeholdt noen få. Det stilles ikke krav om at persontransporten må være rutegående, men den må være organisert slik at den kan bestilles av en ubestemt krets av personer. 

Alternativt kan transporttjenesten inngå i en offentlig finansiert beredskapsordning (utenom eller i tillegg til kommunal veterinærvakt). Ofte vil transporttjenesten da være knyttet til helsetjenesten, men det kan også gjelde beredskapsordninger til andre formål som for eksempel Forsvaret, politiet eller brann- og redningsetaten. 

Det tredje kravet er knyttet til at foretaket som har utført transporttjenesten må ha de løyvene og registreringene som kreves for å oppfylle offentligrettslige krav. Dette er først og fremst kravene som er fastsatt i yrkestransportlova § 7 (for transport i rute), krav om tryggingssertifikat etter forskrift 22. desember 2014 nr. 1893 om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger § 6, og kravene i forskrift 14. januar nr. 63 om fartøy under 24 m som fører 12 eller færre passasjerer § 3. 

Fjerde ledd: Veterinæren eller nærstående kan ikke ha eierinteresser i transportforetaket

Fjerde ledd slår fast at det ikke kan gis tilskudd etter reglene og satsene for kommersiell transporttjeneste hvis veterinæren eller noen av veterinærens nærstående har eierinteresser i foretaket som har utført transporttjenesten. I slike tilfeller skal derfor tilskuddet beregnes på grunnlag av reglene i første ledd. Det kan da gis tilskudd for reiste kilometer etter ordinær sats eller satsen ved bruk av båt, og for dokumenterbare utgifter til bompenger, parkering og lignende på reisen. 

Femte ledd første punktum: Nødvendighetsvilkår og satser og tilskuddstak 

Utgiftene må være nødvendige

Første punktum slår fast at tilskuddet gis for nødvendige reiseutgifter. I det at reiseutgiftene må være nødvendige ligger et krav om at reiseutgiftene var en forutsetning for at reisen kunne gjennomføres på en fornuftig måte og direkte relaterte til frakt av veterinæren til stedet der veterinærtjenesten ble utført. Det kan for eksempel ikke gis tilskudd for utgifter til leie av kommersiell skyssbåt eller helikopter hvis reisen kunne blitt gjennomført ved bruk av egen bil og ferge. 

Satser og tilskuddstak

Satsene og tilskuddstakene for beregning av reisetilskudd fremgår av tabell 8.2 i jordbruksavtalen. Satsene for 2022 fremgår av teknisk jordbruksavtale 2021-2022, mens satsene for 2023 fremgår av jordbruksavtale 2022-2023. Satsene og tilskuddstakene gjelder for reiser som er påbegynt i det kalenderåret de gjelder for. 

Satser – tilskudd veterinærreiser jf. tabell 8.2	Sats 2023
Reisetilskudd per km ordinær sats	16,37 kr
Reisetilskudd per km ved bruk av båt	50 kr
Reise- og ventetidstilskudd per time ved bruk av kommersiell transporttjeneste	450 kr
Tilskuddstak per km ved bruk av kommersiell transporttjeneste	110 kr
Tilskuddstak for fakturerte oppstarts- og ventetidskostnader per reise ved bruk av kommersiell transporttjeneste	2 000 kr

Den ordinære satsen kan i prinsippet gi grunnlag for tilskudd til reise med alle mulige slags fremkomstmidler, men det mest typiske vil være bruk av bil. Satsen er en god del høyere enn statens reiseregulativ, fordi den skal kompensere både for veterinærens tidsbruk og for kostnadene knyttet til bruk av bilen. Satsen for bruk av egen båt er også ment å kompensere for kostnadene knyttet til bruken av båten og for veterinærens tidsbruk på reise, men er satt enda høyere fordi det vanligvis er klart dyrere med båttransport enn med bilkjøring. 

For utlegg som knytter seg til reiser med bruk av kommersiell transporttjeneste, gis det tilskudd for dokumenterte utgifter, men begrenset opp til tilskuddstakene:

• inntil 110 kroner per fakturerte kilometer. Distansen det kan gis tilskudd til, kan også inkludere distansen en skyssbåt for eksempel må kjøre til og fra stedet der veterinæren plukkes opp før og leveres etter utført oppdrag.
• inntil 2 000 kroner for fakturerte oppstarts- og ventetidskostnader per reise. Oppstarts- og ventetidskostnader kan også inkludere andre kostnader på fakturaen som ikke er å betrakte som kostnad per kilometer. 

Tilskuddstakene for bruk av kommersiell transporttjeneste gjelder uansett hva slags transportmiddel som er benyttet – ikke bare hvis det er brukt leid skyssbåt.

Bruk av beredskapsfartøy som følge av koronapandemien

I fotnote til tabell 8.2 i jordbruksavtale 2022-2023 står det at «I tilfeller der det er nødvendig å bruke beredskapsfartøy og dette medfører ekstraordinære kostnader pga. koronaepidemien er tilskuddstak for «andre kostnader» per reise ved bruk kommersiell transporttjeneste kr 15 000».

Tilskuddstaket for oppstarts- og ventetidskostnader per reise ved bruk av kommersiell transporttjeneste er hevet fra 2 000 kroner til 15 000 kroner per reise, for de tilfellene der veterinæren, på grunn av koronapandemien må benytte beredskapsfartøy og dette medfører ekstraordinære kostnader. Det er altså bare i den grad kostnadene til slik skyss har økt som følge av koronapandemien, for eksempel fordi fergen ikke lenger går på kveldstid og veterinæren derfor må leie fergen for å komme seg til og fra rekvirenten, at det økte tilskuddstaket skal gjelde. For øvrig gjelder det ordinære tilskuddstaket for «andre kostnader» på 2 000 kroner per reise.

For reiser hvor det økte tilskuddstaket kommer til anvendelse, gis det i tillegg reise- og ventetidstilskudd etter gjeldende sats og tilskudd for reiste kilometer opp til tilskuddstaket per km ved bruk av kommersiell transporttjeneste. 

Veterinærene må informere statsforvalter om reiser de eventuelt mener omfattes av det økte tilskuddstaket for ekstraordinære «andre kostnader». Statsforvalter må, for hver enkelt reise veterinærene har angitt, vurdere nærmere om det økte tilskuddstaket kommer til anvendelse eller ikke.

Statsforvalteren må orientere de veterinærene det er sannsynlig at kan bli berørt av det hevede tilskuddstaket om retningslinjene her. Videre må statsforvalter holde Landbruksdirektoratet oppdatert om bruken av det hevede tilskuddstaket. 

Femte ledd andre punktum: Reiser det ikke gis tilskudd for

Av § 4 femte ledd andre punktum fremgår det at det ikke gis tilskudd til reiser som har embryoinnlegging på andre dyreslag enn storfe som eneste formål. Det gis heller ikke tilskudd til reiser som er foretatt i henhold til matloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne.