Dette er QA
- Hjem
- Norsk landbruk - tall og fakta.
Norsk landbruk - tall og fakta.
Her finner du et utvalg av tall og fakta om norsk landbruk.
Kilder: "Omverdenen til Norsk landbruk og matindustri" (Landbruksdirektoratet), Markedsrapport 2021 (Landbruksdirektoratet), Landbruksdirektoratets side om reindriftsnæringen, KOSTRA landbruk – ei vurdering av rapporteringa for 2020, Statistisk sentralbyrå, NIBIO.
-
- Antall jordbruksbedrifter i Norge er 38 100 (2021).
- Ca. 3,5 prosent av Norges areal er jordbruksareal.
Korn
- Indre Østfold er den kommunen som produserte mest korn i 2021, med 79 375 tonn.
- Andelen norsk matkorn i melet har økt og lå på ca. 64 prosent i 2021.
- Hvete utgjorde rundt 82 prosent av det totale matkornforbruket i 2021.
- Mens havre utgjorde ca. 4 prosent av matkornforbruket i 2000, er andelen nå oppe i over 11 prosent. Dette kommer blant annet av økt forbruk av havregrøt og andre matprodukter.
- Andelen norskprodusert mathavre var ca. 83 prosent i 2021, en kraftig økning fra 38 prosent året før.
- Forbruket av bygg til mat er lavt, og har ligget stabilt på rundt 3 000 tonn i året de siste 15 årene.
- Omtrent 97 prosent av bygget er produsert i Norge.
Melk
- En bonde fikk betalt kr 5,95 per liter melk i 2020.
- Hå i Rogaland er den kommunen som produserte mest melk i 2020, med 66 710 tusen liter.
Kjøtt og egg
- Det ble produsert ca. 65 300 tonn egg i 2021.
- Det ble produsert 134 799 tonn svinekjøtt i 2021.
- Vi produserte 24 369 tonn sau- og lammekjøtt i 2021.
- Produksjonen av kyllingkjøtt var i 105 893 tonn.
- Norsk produksjon av storfekjøtt var i 2021 på 87 731 tonn.
- De siste fem-seks årene er det årlig slaktet mellom 1 300 og 1 900 tonn norsk rein ved de 14 registrerte slakteriene.
- Reinkjøttproduksjonen i vekt tilsvarer om lag 1,5 prosent av produksjonen av storfekjøtt på nasjonalt nivå.
Frukt og grønt
Vi dyrker ca. 230 000 tonn frukt og grønnsaker i Norge
- I antall tonn og prosent verdi av totalproduksjonen frukt og grønt, ser tallene sånn ut for produksjonene:
- Grønnsaker, 3394 tonn, 52 %.
- Blomster og planter, 1402 tonn, 22 %
- Poteter, 954 tonn, 15 %
- Bær, 550 tonn, 3 %
- Frukt, 225 tonn, 3 %
- I sum er det årlig behov for rundt 18 000 sesongarbeidere til grøntsektoren.
- Norske forbrukere etterspør norske agurker som aldri før. En av årsakene er god kvalitet.
- Norske forbrukere både ønsker seg norske gulrøtter og spiser stadig mer av det.
- Av alle kommuner i Norge ligger fire av de fem med størst areal til grønnsaksproduksjon på Østlandet, mens den femte ligger i Trøndelag.
Selvforsyningsgrad i 2021
- selvforsyningen av melk og melkeprodukter (utenom ost) samt egg lå på i overkant av 98 prosent i 2021
- ost var på 85 prosent
- kjøtt samlet lå på 93 prosent
(ikke iberegnet importert kraftfôr)
- poteter 75 prosent
- grønnsaker samlet hadde en selvforsyning på 47 prosent
- korn som mel (ikke medregnet ris) hadde en selvforsyningsgrad på 35 prosent
- bær og frukt hadde en betydelig lavere selvforsyningsgrad, på henholdsvis 18 og 4 prosent.
Norge har vært selvforsynt med sau- og lammekjøtt siden 2015. Samtidig som produksjonen steg i årene fram mot 2018, fulgte ikke salget samme utvikling, og det var i flere år overskudd av sau og lam. I 2020 ble imidlertid reguleringslageret tømt, og det var ingenting på lager ved inngangen til 2021.
Oppsummert dekker norsk produksjon av meieriprodukter, kjøtt og egg stort sett forbruket.
-
- 37,4 % av Norges areal er dekket av skog
- Skogbruk er en langsiktig produksjon som planlegges i et hundreårs perspektiv.
- Skogkulturarbeidet, markberedning, planting og ungskogplie, er grunnleggende i oppbyggingen av skogressursen.
- I 2021 ble det avvirket 11,57 millioner kubikkmeter til en bruttoverdi på 5,04 milliarder kroner, noe som var ny norsk rekord.
- Norge har ca. 82 millioner mål drivverdig skog
- Rundt 0,5 prosent av skogarealet høstes hvert år
- Klimakur 2030 viser at skog årlig står for et nettoopptak av CO2 på 25-30 millioner tonn.
- Skogressursen i Norge har aldri vært større enn i dag målt i stående volum. Dette betyr at karbonlageret i biomassen er rekordhøyt.
- Siden 1950-tallet og helt fram til i dag har avvirkningen vært betydelig lavere enn den årlige tilveksten
- I 2020 ble 43 prosent av den totale tilveksten i norsk skog avvirket for salg til industri
- Gjennomsnittlig tømmerpris til skogeier var i 2021 på kr 436 per kubikkmeter
- Av avvirkningen utgjør gran 73,0 prosent i 2021, furu 24,4 prosent og lauv 2,6 prosent.
Handel
- I 2021 eksporterte skogbruket 1,81 mill. kubikkmeter sagtømmer og 1,83 mill. kubikkmeter massevirke av gran og furu, hovedsakelig til Sverige og Tyskland.
- Skogbruket og skogindustrien eksporterte tømmer og trebaserte varer til en samlet verdi av litt over 16 mrd. kroner i 2021
- 60-70 prosent av den trelasten som produseres i Norge selges til forbrukere i Norge, eksportandelen går hovedsakelig til Europa.
- Hoveddelen av norsk treforedling produserer trykkpapir av forskjellige kvaliteter, hovedsaklig for eksport.
- Verdien av eksportert trelast og varer av tre m.m. unntatt møbler var i 2021 på 7,2 milliarder kroner.
- Verdien av importert trelast og varer av tre m.m. unntatt møbler var i 2021 på 17,2 milliarder kroner.
Infrastruktur
- Det ble det investert 345 mill. kroner i nybygging, ombygging og vedlikehold av skogsveier i 2021.
- I 2021 ble innvilget tilskudd til bygging av 3 tømmerkaier med en samlet kostnad på 78 mill. kroner.
- De samlede investeringene i skogbruket var i 2021 om lag 880 millioner kroner, der skogkultur, infrastruktur og skogbruksplanlegging utgjør hoveddelen.
-
- I Norge er det 3 000 reineiere
Areal
- Reindrift foregår i nesten 140 av landets kommuner
- Den samiske reindriften har om lag 215 000 rein.
- Området strekker seg fra Finnmark i nord og til Engedal i Hedmark i sør. Det drives også samisk reindrift i Trollheimen.
- I tillegg til den samiske reindriften, foregår det reindrift i fjellområdene i Sør-Norge. Denne driften er organisert av tamreinlag.
- Det samiske reindriftsområde er delt inn i 6 regionale beiteområder:
- Øst-Finnmark
- Vest-Finnmark
- Troms
- Nordland
- Nord-Trøndelag
- Sør-Trøndelag og Hedmark
- Det samiske reindriftsområdet er delt inn i 82 reinbeitedistrikt.
- Reindriften er organisert i siidaer. Dette er familiegrupper eller arbeidsfellesskap som samarbeider om de ulike oppgavene som inngår i reindriften.
- De seneste årene har det vært i underkant av 100 sommersiidaer og 150 vintersidaer i det samiske reinbeiteområdet.
- Reindriften i fjellområdene i Sør-Norge drives gjennom fire tamreinlag for Lom, Vågå, Fram og Filefjell reinlag. I tillegg utøver Rendal Renselskap en særegen reindrift, basert på slakt av privateide dyr i Rendalen, Engerdal og Trysil
Produksjon
- Reindriften baserer seg på utmarksbeiter, og værforhold er derfor bestemmende for den totale produksjonen.
- De siste fem-seks årene er det årlig slaktet mellom 1 300 og 1 900 tonn norsk rein ved de 14 registrerte slakteriene.
- Reineiernes private forbruk utgjør om lag 300 tonn.
- For kalenderåret 2021, budsjetterer Økonomisk utvalg for reindrift at det er slaktet 81 471 dyr.
- Reinkjøttet omsettes i all hovedsak nasjonalt.
- Nettopris til produsent ved salg til slakteri var i 2021 på 89,13 kr per kilo.
-
- Ca. 3,5 prosent av Norges areal er dyrkbar mark
- I Norge bor én av 14 innbyggere på en landbrukseiendom
- Av landbrukseiendommer var i 2020
- 159 870 eiendommer med jordbruksareal, 89 prosent
- 128 724 eiendommer med produktivt skogareal, 71 prosent
- 143 271 eiendommer med boligbygning, 80 prosent
- 30 786 eiendommer med boligbygning uten fast bosetting, 17 prosent
- 120 511 eiendommer eid av menn, 46 779 av kvinner
- Kommunene behandlet 2 923 søknader om deling av eiendom i 2020. Den gjennomsnittlige avslagsprosenten var på 8,1.
- Det ble omdisponert 4676 dekar dyrka og 7355 dekar dyrkbar jord til andre formål enn landbruk etter jordloven og plan- og bygningsloven i 2020.
- Statistikken for 2020 viser at vi for første gang siden 2016 ikke har nådd jordvernmålet om maksimal årlig omdisponering av 4 000 dekar dyrka jord per år.
- Det var kommunene i Oslo og Viken som omdisponerte mest dyrka jord i 2020.
- Omdisponering til samferdsel stod for over 50 prosent av omdisponeringen i 2020, det er mer enn noen gang.
- I 2020 ga kommunene samtykke til deling av landbrukseiendom i 2 686 saker. Dette er under halvparten så mange saker som da KOSTRA-rapporteringen startet i 2005.
-
- Vi drikker årlig 89 liter melk per person i Norge (2018).
- Totalforbruket av ku og geitemelk var på 1 544 millioner liter i 2021.
Eksport
- I 2021 ble det eksportert knekkebrød for 180 millioner kroner - hvorav halvparten til USA
- I 2020 ble det eksportert jordbruksvarer fra Norge for 14,3 mrd. kroner
- Vi eksporterte kjøtt for 272,7 millioner kroner i 2021
- Vi eksporterte ost for 260,7 millioner kroner i 2021
- Det ble eksportert 518 tonn smør i 2021
- De fem landene Norge eksporterer mest jordbruksvarer til i kroner er: Sverige, Danmark, Storbritannia, USA og Russland
- Av sentrale norske jordbruksvarer var eksporten av meieriprodukter den største, målt i verdi.
- Det ble eksportert meieriprodukter for ca. 464 mill. kroner, og eksporten av ost utgjorde 261 mill. kroner av dette, i 2021.
Import
- I 2021 ble det importert jordbruksvarer for 89,7 mrd. kroner til Norge
- Importen fra EU-land utgjorde ca. 61 prosent av importverdien i 2021.
- Det viktigste matkornet for import er hvete, her importerer vi mest fra Polen (36%), Tyskland (34%) og Sverige (22%) - 2021 tall.
- Norge er en av de største kjøperne av GMO-fri soya på verdensmarkedet.
- De to viktigste importerte proteinråvarene til kraftfôrproduksjon, er soyamel og rapsmel.
- I 2021 ble det brukt ca. 147 000 tonn soyamel og ca. 198 000 tonn rapsmel i norsk kraftfôr.
- Ost er det meieriproduktet det importeres mest av, både i mengde og verdi. I 2021 var importen 17 387 tonn til en verdi av 1245 millioner kroner.
- Norge importerer mest frukt og grønnsaker fra Spania og Nederland.
- I 2021 importerte Norge 511 000 tonn friske poteter, grønnsaker og frukt
- Bananer, sitrusfrukter, vannmeloner, epler, tomater og poteter var de mest importerte varene til Norge i 2021
- Det vi importerer mest av fra Sverige, målt i verdi, er snus som står for nesten en tredel av importverdien
- Mer enn 29 prosent av importen fra Danmark målt i verdi, var import av råvarer til dyrefôr i 2021
- 5 % av importen fra Danmark er sukker, og sto i 2021 for 80 % av norsk sukkerimport.
- 29 prosent av importmengden av honning kom fra Serbia, og omtrent samme mengde fra Kina
- Målt i importverdi var den varen Norge importerte mest av fra u-land i 2021 soyaproteinkonsentrat, hvorav 45 % fra Brasil
- Peru er det u-landet etter Brasil vi importerer mest fra (målt i verdi), i 2021 39 % av all avokado, i underkant av 6 670 tonn.