Rundskriv 2017/30

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon – kommentarer til regelverk

Når gjelder rett til erstatning? 

Retten til erstatning gjelder utgifter og tap pådratt etter det tidspunktet Mattilsynet fattet vedtak om avliving eller destruksjon. Utgifter som har påløpt i forkant av vedtaket gir ikke rett til erstatning, som for eksempel der virksomheten er båndlagt eller er varslet om et kommende vedtak om avliving eller destruksjon. 

Retten til erstatning for saneringsutgifter er som hovedregel avgrenset fra det tidspunktet Mattilsynet har gitt pålegg om avliving/destruksjon og frem til tidspunktet Mattilsynet gir godkjenning for gjennomført sanering. Merk at det er tidspunktet for når varen eller tjenesten ble bestilt som er avgjørende, og ikke at faktureringen skjer innen godkjenningen av saneringen.  

Dekningsmessige gjenoppbyggingskostnader etter smittefjerning som er beskrevet i pålegg og/eller godkjent saneringsplan, kan erstattes selv om de er pådratt etter at Mattilsynet har godkjent saneringen med hensyn til fjerning av smitte. 

Hva kan erstattes? 

Erstatning gis for direkte tap og kostnader med å gjennomføre tiltak pålagt av Mattilsynet. 

Innholdet i påleggsbrevet fra Mattilsynet med tilhørende godkjent saneringsplan avgjør hva som kan gi rett til erstatning. Kostnader til å gjennomføre muntlige pålegg fra Mattilsynet kan kun erstattes dersom de senere blir bekreftet gjennom et skriftlig pålegg. Dersom det under saneringen viser seg å være behov for flere tiltak enn listet opp i saneringsplanen, må Mattilsynet gi et nytt pålegg for at disse tiltakene skal kunne erstattes. Statsforvalteren fastsetter erstatningen etter prinsippene som er beskrevet under forklaringen til § 6. 

Utgifter til planlegging, administrasjon, prøvetaking, møter, rådgivning mv. er ikke direkte tap, og erstattes ikke. Kostnader til å utarbeide saneringsplan dekkes ikke, med unntak for pålegg som gjelder MRSA. 

Tiltak som virksomheten gjør på eget initiativ ut over de tiltakene som er pålagt av Mattilsynet blir ikke erstattet. Dersom Mattilsynet beskriver ulike måter for å oppfylle kravet om sanering dekkes det rimeligste alternativet. Søker velger selv om det skal gjennomføres et mer kostbart saneringsalternativ, men statsforvalteren skal uavhengig av dette valget legge det rimeligste alternativet til grunn for erstatningsberegningen. 

Eventuelle indirekte kostnader eller avledede økonomiske virkninger av saneringstiltakene blir ikke erstattet. Eksempler på indirekte tap som ikke erstattes 

• tap som følge av at ny besetning/plantemateriale ikke holder samme kvalitet som det som måtte saneres eller som følge av mangel på nye dyr/såvare/planter 
• tapte inntekter og tapte tilskudd  
• tilvenningskostnader 
• redusert tilvekst hos avkom eller økte kostnader til melkefôring når mordyret blir pålagt avlivet 
• utgifter til frakt ved anskaffelse av nye dyr (gjelder ikke dersom nye avlsdyr skal anskaffes) 
• kostnader ved å venne ny besetning til beite (tilvenningskostnader) 
• tap som følge av lavere tilvekst i ny besetning 
• fôringsutgifter 
• utgifter til vedlikehold i båndleggingsperioden for restriksjonsbelagte områder 
• utgifter til merking og registrering av dyr anskaffet etter at pålegget er gjennomført 

Saneringsperiode, oppholdsperiode og tom-tid 

I saneringsperioden og pålagt tom-tid eller pålagte oppholdsperioder erstattes ikke produksjonstap, tapte inntekter og tilskudd med mindre det finnes en særskilt hjemmel for å dekke tapet. Se for eksempel forskriften § 8. 

Kompensasjon - saneringsplan MRSA 

Ved pålagt avliving av svinebesetninger etter påvisning av MRSA, kan dyreeier gis kompensasjon for nødvendige utgifter til ekstern bistand ved utarbeidelse av pålagt saneringsplan. I brev datert 8. februar 2016 til Mattilsynet og Landbruksdirektoratet beskriver Landbruks- og matdepartementet hvordan praksis skal være. Kompensasjon for slike dokumenterte kostnader er oppad begrenset til 30 000 kroner for besetninger med livdyr og 20 000 kroner for besetninger uten livdyr.  

For alle andre husdyrsykdommer og planteskadegjørere regnes kostnader til utarbeiding av saneringsplan som indirekte kostnader som ikke dekkes over ordningen.  

Spesielt om merverdiavgift 

For virksomhet som er registrert i mva.-registeret og som får refundert merverdiavgiften i sitt avgiftsregnskap beregnes erstatningen eks. mva. For andre beregnes utgiftene til saneringen inklusive mva. 

Det beregnes ikke renter 

Forvaltningen skal ikke beregne renter ved erstatning etter denne forskriften. Krav på rente forutsetter hjemmel i lov, avtale eller en fast etablert sedvane. Matloven gir kun rett til erstatning for direkte tap som følge av pålegg etter loven, og renter er derfor ikke en del av erstatningsoppgjøret. 

Spørsmålet om avsavnsrenter var til behandling i Gulating lagmannsrett 29. september 2003. Lagmannsretten la her til grunn at husdyrloven kun ga krav på erstatning for direkte tap i forbindelse med pålegg etter loven, og at renter ikke kan inkluderes som en del av erstatningsoppgjøret1.