Rundskriv 2017/30

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon – kommentarer til regelverk

Verdi av husdyr  

Erstatningen skal tilsvare verdien dyret hadde på påleggstidspunktet. Mattilsynet setter opp en spesifisert oppgave over de pålagt avlivede dyrene, hvor alder, kjønn og drektighet på påleggstidspunktet fremgår. Den datoen Mattilsynet påla avliving, er utgangspunktet for verdifastsettingen av dyrene. Dyrene kan vanligvis avlives kort tid etter at pålegget er gitt. Brevdatoen for det første vedtaket som omhandler avlivingen vil derfor normalt legges til grunn for valg av erstatningssatser etter forskriften. Det skilles på dyr som har standardiserte satser og dyr der det ikke finnes standardiserte satser.  

Verdsetting av dyr etter standardiserte satser 

For storfe, småfe, fjørfe og gris blir erstatningen beregnet etter standardiserte satser i forskriftens §§17-20. Utmåling av erstatning gjøres på bakgrunn av Mattilsynets oppgave.  

Verdsetting av dyr der det ikke finnes standardiserte satser 

Statsforvalteren fastsetter verdien på dyreslag/kategorier (for eksempel er prydhøns en kategori fjørfe det ikke finnes standardsats for) 2der det ikke foreligger standardiserte satser.  

• Statsforvalteren skal utmåle erstatning for hvert enkelt dyr. Om det finnes en markedspris for dyreslaget, er den retningsgivende for verdifastsettelsen. 
• I verdivurderingen må man ta hensyn til dyrets alder og hva dyret var tenkt bruk til (livdyr for salg, avl, slakt).  

Differensiering i en besetning ut ifra hva dyret er forutsatt brukt til, gjøres etter følgende modell (merk at ikke alle fertile dyr nødvendigvis kan regnes som avlsdyr). 

Livdyr for salg  

• Utgangspunkt for erstatning: markedsverdi/salgsverdi  
• Fraktkostnader med mer: dekkes ikke 
• Fradrag: for alle kategorier må det gjøres fradrag for faktisk slakteoppgjør (jf. § 4) 

Dyr til avl i egen besetning  

• Utgangspunkt for erstatning: gjenanskaffelsesverdi 
• Fraktkostnader med mer: kostnader til transport av dyr tilbake til eiendommen kan bli erstattet tilsvarende som for dyr der det foreligger standardsats. Prinsippene i § 16 legges til grunn. 
• Fradrag: for alle kategorier må det gjøres fradrag for faktisk slakteoppgjør (jf. § 4) 

Dyr til slakt 

• Utgangspunkt for erstatning: erstatningen beregnes med utgangspunkt i slakteverdien 
• Fraktkostnader med mer: dekkes ikke 
• Fradrag: for alle kategorier må det gjøres fradrag for faktisk slakteoppgjør (jf. § 4)  

Beregning av erstatning for egenproduserte planter og plantedeler 

Erstatning for egenproduserte planter og plantedeler (se kommentarer til § 2) skal som et utgangspunkt tilsvare verdien plantematerialet hadde på påleggstidspunktet. Pålegget fra Mattilsynet inkl. tilhørende godkjent saneringsplan er grunnlaget for å fastsette erstatning. Den datoen Mattilsynet påla destruksjon er utgangspunktet for verdifastsetting av plantematerialet. 

Mattilsynet eller virksomheten setter opp en spesifisert oppgave over plantematerialet som er pålagt destruert, hvor antall planter, utviklingstrinn, art og sort fremgår. Virksomheten skal oppgi/estimere verdien av plantematerialet på påleggstidspunktet i søknaden.  

Statsforvalteren skal fastsette verdien av plantematerialet på påleggstidspunktet. Verdien fastsettes på grunnlag av dokumentasjon fra søker, statsforvalterens undersøkelser og verdsetting i markedet.  

Når egenproduserte planter og plantedeler ikke har en omsetningsverdi på påleggstidspunktet, må statsforvalteren benytte en hjelpeberegning for å fastsette verdien (se kommentarer om ettårige og flerårige vekster under).  

Dokumentert salgsmengde fra tidligere år kan være retningsgivende for å finne forventet salgsmengde. Salgsmengde er avlingsmengde fratrukket svinn fram til omsetningstidspunktet.  

Om det finnes en markedspris for plantematerialet, er den retningsgivende for verdifastsettelsen. Priser kan dokumenteres med for eksempel prislister fra planteskoler.  

I produksjoner med store prisvariasjoner gjennom sesongen kan statsforvaltereren fastsette forventet pris basert på dokumentert gjennomsnittlig oppnådd pris tidligere år.  

For å fastsette verdien på påleggstidspunktet gjøres fradrag for sparte kostnader fra påleggstidspunktet og fram til normalt salgstidspunkt, jfr. § 4. Det kan være sparte arbeidskostnader, spart gjødsel, emballasje, potter, brett og plantevern. 

Det skal gjøres fradrag for eventuelle salgsinntekter av kulturen i det året pålegget ble gitt.  

Det gis kun erstatning for plantemateriale som er pålagt destruert og for pålagte saneringstiltak (jf. kommentarer om beregning av erstatning for pålagte saneringstiltak). Kostnader forbundet med å anlegge nytt felt og kjøpe nytt formeringsmateriale erstattes ikke. 

Ettårige vekster 

I de tilfeller der avlingen ikke har en omsetningsverdi på påleggstidspunktet eller der det høstes avling fra samme plante flere ganger gjennom sesongen, er det en utfordring å fastsette verdien av plantematerialet på påleggstidspunktet. For å finne verdien av avling og plantematerialet på påleggstidspunktet, må statsforvaltereren bruke en hjelpeberegning. Verdien beregnes ved å finne produksjonstapet i saneringsåret. Produksjonstapet beregnes ved å sammenligne produksjonen i saneringsåret med avlingstall og oppnådde priser fra de tre siste år før saneringsåret. 

Tidligere års avling og oppnådde priser kan dokumenteres med regnskapets hovedbok med nødvendige underbilag eller dokumentasjon fra regnskapsfører. Underbilagene kan være i form av regnskapsutskrifter eller oppgaver/fakturaer fra varemottager/omsetningsledd, hvor salget fremgår i mengde og beløp. Regnskapsutskrifter skal være bekreftet av ekstern regnskapsfører eller revisor.  

Statsforvalteren fastsetter gjennomsnittsavling og forventet pris skjønnsmessig når grunnlaget for utregning av dette mangler, eller når det er urimelig at produksjonstapet blir beregnet på bakgrunn av salget de siste tre år. 

Flerårige vekster  

For å finne verdien av plantematerialet på påleggstidspunktet av flerårige vekster (for eksempel frukt og bær), må statsforvalteren bruke en hjelpeberegning. 

Statsforvalteren beregner erstatning for det antall trær/busker/morplanter som Mattilsynet har pålagt destruert. Verdien av plantene beregnes ved å ta utgangspunkt i alderen på plantene og normal omløpstid.  

Dersom avlingen ikke er høstet før plantematerialet destrueres, skal statsforvalteren beregne erstatning for tapt avling i saneringsåret.  

Det skal ikke beregnes erstatning for trær/busker/morplanter som etter faglig standard burde vært fornyet. Det innebærer at i for eksempel at et jordbærfelt som er fem år, beregnes kun erstatning for eventuelt avlingstap av bærene i saneringsåret, men ingen erstatning for morplantene.  

Det gjøres fradrag for eventuelle sparte kostnader og salgsinntekter i saneringsåret i henhold til § 4 i forskriften. 

Beregning av erstatning for pålagte saneringstiltak 

Generelt 

Grunnlaget for fastsetting av erstatning er pålegget fra Mattilsynet med tilhørende godkjent saneringsplan. Mattilsynet har i godkjent saneringsplan fastsatt hva som er nødvendige tiltak for å sanere smitten. Statsforvalteren skal beregne erstatning for gjennomføring av de pålagte tiltakene og fastsette erstatning etter dokumentasjon fra søker.  

Søker har ansvar for å legge fram nødvendig dokumentasjon for kostnader som søkes erstattet. Søker har også ansvar for å gi tilleggsopplysninger dersom statsforvalteren finner dette nødvendig for å beregne erstatningen.  

Unntaksvis og med forhåndsgodkjenning kan en takst utarbeidet av en autorisert takstmann i samarbeid med statsforvalteren legges til grunn for erstatningen. Utgifter til takst er ikke erstatningsberettiget. 

Erstatningsberegning for hus/bygninger, innredning, utstyr, tiltak i bygninger mv.: 

Det følger av forskriften § 6 tredje ledd at «Hus, husinnredning, fõr, gjødsel, redskaper, maskiner, annet materiell og inventar som er pålagt destruert erstattes med verdien på påleggstidspunktet». Videre heter det at «Det skal gjøres fradrag for slit, elde og standardheving.» Forskriften er hjemlet i matloven § 22.   

Erstatningsberegningen består i prinsippet av to hoveddeler:  

1. Vurdering av nyanleggskostnad 
2. Korrigering (beregne fradrag og tillegg) 

Skjematisk blir erstatningsberegningen slik: 

Nyanleggskostnad minus standardheving 

-             Fradrag for slit og elde 

-             Fradrag for manglende vedlikehold m.v 

+           Tillegg vedlikehold/påkostninger  

+           Tillegg bruksverdi  

--------------------------------------------------------------------------------------------------- 

=           Erstatningssum, dvs. gjenanskaffelsesverdien 

  

Det som skal erstattes er verdien av objektet på påleggstidspunktet. Korrigeringen til gjenanskaffelsesverdien bestemmes etter en konkret vurdering i hver sak. Både tidligere og nytt objekt bør dokumenteres ved hjelp av bilder.  

Med «objekt» i dette kapittel menes «hus, husinnredning og inventar», jamfør ordlyden i § 6 tredje ledd i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg.

Nyanleggskostnad 

Nyanleggskostnaden er kostnaden ved å gjenskaffe objektet, med den samme kvalitet og funksjonalitet som det opprinnelige objektet hadde på påleggstidspunktet. Nyanleggskostnaden bestemmes i lys av antatt byggekostnad for objektet i dag. Dersom søker er pålagt å destruere hele objektet, omfatter erstatningen både kostnadene ved å rive og destruere objektet, samt kostnadene ved gjenoppføring.  

Det er kostnadene ved å gjenoppføre tilsvarende objekt på rimeligste måte som skal ligge til grunn for erstatningsberegningen. Bygningsmessige endringer som ledd i saneringen skal utføres etter byggeforskriftens krav. Evt. erstatning for merarbeid for å tilfredsstille krav som utløses som følge av gjenoppføringen må også vurderes i hvert tilfelle. 

Økt kvalitet og/eller funksjonalitet regnes som standardheving, og skal trekkes fra ved erstatningsberegningen. Fradrag for standardheving skal gjøres når konstruksjon eller materialer har høyere standard i ny bygning. Hvis nytt objekt har en bedre funksjonalitet for produksjonen enn det tidligere objektet hadde, regnes også dette som standardheving. 

Fradrag skal gjøres uavhengig av om søker mener standardheving er nyttig eller ikke. Utgangspunktet for vurderingen må være at alle husdyrrom har en normalt god standard og oppfyller eventuelle krav til den aktuelle produksjonen som før pålegget om sanering. Utgifter for å bringe produksjonsrommet opp til forskriftsmessig standard dekkes ikke etter denne erstatningsordningen. 

Verdi av eventuell standardheving må fastsettes skjønnsmessig av Statsforvalteren, på grunnlag av dokumentasjon i søknaden og eventuelle tilleggsopplysninger som hentes inn. 

Slit og elde 

Det følger av forskriften at det skal gjøres fratrekk for «slit» og «elde». I dette ligger at man må vurdere hvilke fradrag som skal gjøres ut fra objektets alder og slitasje. Det er ulike anslag for forventet levetid av bygningsmasse og innredning. Som grunnlag for vurderingen kan man legge til grunn en forventet levetid på 20 år for innredning og 40 år for bygningskonstruksjoner. Dette vil imidlertid kun være et utgangspunkt for erstatningsutmålingen. I tillegg må Statsforvalteren foreta en skjønnsmessig vurdering av bruksverdien, se nærmere omtale nedenfor.   

Fradrag for manglende vedlikehold m.v. 

Slit og eldre varierer mellom bygg og må vurderes i hver enkelt sak. Grunnprinsippet er at man skal gjøre en lineær verdinedskriving ut fra objektets forventede levetid. Ved erstatningsberegningen må man likevel se på betydningen av manglende vedlikehold på objektet i løpet av levetiden. Selv om objektet har en forventet levealder, så vil det, til tross for samme alder, være variasjoner i hvordan objektet tilstand er. Manglende vedlikehold skal derfor komme til fradrag i erstatningsberegningen. Fradrag må vurderes konkret i hver enkelt sak ut fra dokumentasjonen som foreligger. Manglende vedlikehold eller skader som setningsskader, vannskader og lignede gir større fradrag i erstatningen. 

Tillegg vedlikehold/påkostninger  

Ved erstatningsberegningen skal det også tas hensyn til ekstraordinært vedlikehold eller større påkostninger. Slik vedlikehold og påkostninger vil kunne forlenge objektets forventede levetid, og skal tilgodeses ved erstatningsberegningen ut fra den dokumentasjon som eier kan framlegge. 

Tillegg bruksverdi 

Ved erstatningsberegningen skal det tas hensyn til bruksverdien av objektet. Med «bruksverdi» menes den verdi objektet har i forhold til det den skal brukes til. Statsforvalteren skal fastsette bruksverdien skjønnsmessig i hver enkelt sak. Ved fastsetting av bruksverdien må fylkesmannen blant annet vurdere om objektet oppfyller krav i gjeldende regelverk for hold av husdyr, objektets tilstand på påleggstidspunktet, hvilke materialer objektet består av m.v. 

Tiltak i bygninger, innredninger, utstyr etc. 

Statsforvalteren beregner erstatning for pålagte tiltak i bygninger som omfatter mer enn overflatebehandling, som vask og desinfeksjon, og eventuelt overflateforsegling av smittestoffer. Beregningen skjer etter grunnprinsippene som er gjengitt ovenfor. Utgangspunktet er at søker skal ha erstattet kostnaden ved tiltaket, men at det alltid skal gjøres fradrag i erstatningen for det som objektivt sett er en økonomisk fordel for søker ved gjennomføringen. Dersom søker gjennom tiltaket får en bygning som har bedre standard enn opprinnelig bygg, skal merverdien av høyere standard beregnes og trekkes fra. Det er merverdi i objektiv forstand som skal beregnes, uten hensyn til om søker selv mener at tiltaket har gitt en merverdi eller ikke. 

Utskiftninger av deler av bygningen eller inne i bygningen, som for eksempel innredning, kledning, fastmontert utstyr etc., vil innebære at søker får en økonomisk fordel ved sparte vedlikeholdskostnader og kostnader til nødvendig fornyelse. Selv om mange deler av bygningen kan ha lang levetid, er arbeidet med vedlikehold og fornyelse en kontinuerlig prosess. Det må legges til grunn at alle deler av bygningen, utstyr, innredninger etc. både må vedlikeholdes og fornyes etter en viss tid. alle innsparte vedlikeholds- og fornyelses-kostnader som følge av saneringstiltaket skal derfor trekkes fra ved beregning av erstatningen. 

Eventuell standardheving skal også trekkes fra erstatningen og må fastsettes skjønnsmessig av statsforvalteren, jf. § 6 tredje ledd, andre punktum, på grunnlag av dokumentasjon i søknaden og eventuelle tilleggsopplysninger som hentes inn. Slikt fradrag skal gjøres uavhengig av om søker mener standardheving er nyttig eller ikke. Utgangspunktet for vurderingen må være at alle husdyrrom har en normalt god standard, og oppfyller eventuelle krav til den aktuelle produksjonen før pålegget om sanering. Utgifter for å bringe produksjonsrommet opp til forskriftsmessig standard dekkes ikke etter denne erstatningsordningen. 

Maskiner og større redskaper mv. 

Gjenanskaffelsesverdien for maskiner og større redskaper som er pålagt destruert dokumenteres av søkeren. Dokumentasjon fra maskinforretning eller lignende kan legges til grunn. 

Søker må oppgi alder/årsmodell og ev. merke/type på redskap og maskiner. 

Gjenanskaffelsesverdien er nypris i markedet, med fradrag for slit og elde. Bruktpris i markedet for maskiner/redskap i tilsvarende alder og stand kan benyttes. Statusverdi, nedskrivningsverdi eller informasjon fra skatteberetninger kan være et hjelpemiddel i saksbehandlingen. 

Mindre redskaper og løsøre 

Søker skal som en del av søknaden/saneringsplanen sette opp detaljert kasteliste med en oversikt over alder og nypris på mindre redskaper og løsøre som er omfattet av pålegget og som det søkes om erstatning for. Mindre redskaper og løsøre er for eksempel trillebår og håndredskaper. Statsforvalteren legger til grunn nypris på tilsvarende produkter minus et standardisert fradrag på 25 prosent.  

Det kan bare gis erstatning for gjenstander som er relevante for driften og som ikke er i strid med annet regelverk. Det utmåles ikke erstatning for gjenstander som ikke har økonomisk verdi. Legemidler som har utgått på dato eller som ikke er tillatt å bruke, utstyr og redskap som ikke har en praktisk verdi i drifta, og gjenstander som ikke lenger er i vanlig bruk (for eksempel NMT-telefoner), er eksempler på løsøre som ikke erstattes. 

Fòr, handelsgjødsel, materiell mv.  

Fôr, handelsgjødsel og forbruksmateriell som inngår i pålagt sanering erstattes med dokumentert innkjøpspris på påleggstidspunktet. Søkeren dokumenterer opplysningene. 

Søkeren må signere alle pris- og kostnadsoppgaver ettersom disse inngår som del av erstatningssøknaden. 

Erstatning av eget arbeid og arbeid der søker er arbeidsgiver 

Søker skal som hovedregel utføre arbeidet selv eller velge rimeligste alternativ til bruk av leid arbeidskraft. Det vil si at søkeren så langt det er mulig skal være arbeidsgiver for det nødvendige arbeidet. 

Arbeidsutgifter dokumenteres med spesifiserte timelister og timepris. Det skal oppgis type arbeid og navn på den som har utført arbeidet. Arbeid utført av søker erstattes etter en timesats som tilsvarer timesatsen for lønnstrinn 48 i Statens hovedlønnstabell for LO STAT, UNIO og YS STAT. Satsen omfatter  feriepenger. Satsen er lik årslønn lønnstrinn 48 minus bidrag til Opplysnings- og utviklingsfondet,delt på 1950. Arbeidstakers lønn dokumenteres ut fra lønnslister der dato, antall timer og type arbeid er spesifisert. 

Arbeid der søker er arbeidsgiver erstattes etter maksimalt lønnstrinn 48. Dersom fast ansatte har lavere lønn enn lønnstrinn 48, skal arbeidstakerens reelle lønn ligge til grunn i erstatningsberegningen. Arbeidsgiveravgift erstattes ikke (korrigert 26.10.2017) 

Arbeid med egen søknad og søkerens deltakelse under kontroll og prøvetaking med Mattilsynet erstattes ikke.  

Utgifter til gjennomføring av pålagte tiltak 

Pålagte tiltak i driftsbygninger og på utearealer kan være ekstra vasking, desinfisering, fjerning av løs murpuss, maling, innkledning av vegger, fjerning av øverste jordlag etc. (se kommentarer til § 6).  

Kostnadene ved å utføre pålagte tiltak dekkes etter dokumentasjon, enten ved faktura for innkjøp av varer og tjenester eller ved dokumentert bruk av eget utstyr. Statsforvalteren kan fastsette en erstatning som er lavere enn dokumentert kostnad dersom tiltaket er gjennomført til en vesentlig høyere kostnad enn hva slikt arbeid normalt kan gjennomføres for. Det samme gjelder dersom gjennomførte tiltak har gitt en høyere standard enn før pålegget ble gitt. 

Kjøp av tjenester fra firma med spesialkompetanse, for eksempel saneringsbyrå til sanering, erstattes kun i de tilfeller Mattilsynet har pålagt at enkelttiltak må utføres av bestemte virksomheter med spesialkompetanse. Statsforvalteren kan unntaksvis gi erstatning for kjøp av tjenester når det er nødvendig for å gjennomføre saneringen. Søker må i slike tilfeller godtgjøre hvorfor saneringen ikke kan gjennomføres etter hovedregelen i kommentarer til § 6 (sykemelding eller lignede). 

Landbruksdirektoratet har utarbeidet følgende anbefalte satser og anbefalinger for å beregne typiske saneringskostnader. Statsforvalteren fastsetter i midlertidig erstatning for pålagte tiltak etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle: 

• Drift av egne større maskiner (traktor med redskap, egen gravemaskin, truck og lignende) erstattes med 200 kroner per driftstime. Satsen inkluderer kostander til drivstoff, olje, service mv. 
• Drift av egen eller leid byggtørke og høytrykksvasker erstattes med 20 kroner per driftstime. Satsen inkluderer kostnader til drivstoff, olje, service mv. Tilsvarende sats kan unntaksvis benyttes for annet nødvendig utstyr med tilsvarende driftskostnader. 
• Kostnader ved leie av utstyr der driftskostnadene ikke inngår i leiesummen erstattes etter dokumentasjon. 

I normal drift, inkludert i tom-perioder, er det normalt behov for noe strømforbruk. Strømkrevende utstyr blir erstattet med den faste satsen gitt over. Ytterligere utgifter til strøm i saneringsperioden dekkes ikke av ordningen. Ett unntak er allikevel de sakene der Mattilsynet pålegger at temperaturen i veksthus skal være på et bestemt nivå i hele eller deler av saneringsperioden. Kostnaden ved strømforbruket dekkes i disse sakene når kostnadene overstiger strømforbruket ved normal drift. 

Innkjøp av større maskiner og redskap for gjennomføring av saneringstiltakene blir ikke erstattet med mindre Mattilsynet konkret har pålagt slikt innkjøp. Dersom søker kan dokumentere at kjøp av materiell er rimeligere enn leie kan slik kostnad likevel erstattes. Restverdien av slike innkjøp skal vurderes ved erstatningsberegningen. Leie av utstyr/materiell som anses nødvendig for å gjennomføre påleggene, og som en ikke forventer at søker er i besittelse av, kan erstattes.  

Tilskudd til eksterne konsulenttjenester 

I saker der statsforvalteren har behov for å hente inn fagkompetanse som støtte for sin saksbehandling, kan statsforvalteren på eget initiativ, finansiert over eget driftsbudsjett, kjøpe eksterne konsulenttjenester. Der statsforvalteren velger å kjøpe konsulenttjenester skal ekstern konsulent gis et tydelig oppdrag og en grundig innføring i regelverket og de prinsippene for verdifastsetting som gjelder etter denne forskriften. Tilskudd til eksterne konsulenttjenester kan ikke finansieres over erstatningsordningen. 

Helt unntaksvis kan Landbruksdirektoratet, finansiert av egne driftsmidler, dekke deler av statsforvalteren sine kostnader ved eksterne konsulenttjenester. Statsforvalteren må eventuelt sende søknad om tilskudd til Landbruksdirektoratet på forhånd. Landbruksdirektoratet innvilger ikke tilskudd til å redusere den generelle arbeidsbelastningen hos fylkene. 

Tilskudd kan innvilges i spesielt omfattende og krevende saker, som for eksempel der en virksomhet har gjentatte MRSA-påvisninger.  

Det kan ikke gi tilskudd til tiltak som har til hensikt å bistå søker i utforming av egen søknad, eller til dekning av kostnader for å gi råd om valg av saneringsmåte. Det er søkers ansvar å levere fullstendig søknad med dokumentasjon av tapet. Dersom søknad med dokumentasjon er mangelfull, kan  søknaden bli avvist dersom tilleggsdokumentasjon ikke blir ettersendt innen fastsatt frist.  Forhåndsvarsel om mulig avvisning i anmodning om tilleggsinformasjon vil bli gitt.