§ 3 Grunnvilkår for rett til kompensasjon
§ 3
Kompensasjon etter denne forskriften ytes til pelsdyroppdrettere som holdt pelsdyr for pelsdyrproduksjon 15. januar 2018. Slik kompensasjon ytes også til pelsdyroppdrettere som den 15. januar 2018 hadde et opphold i pelsdyrholdet som følge av at de etter pelsing i andre halvår 2015 eller senere deltok i et organisert opplegg for sanering av smittsom dyresykdom, men disponerte et intakt anlegg for hold av pelsdyr med sikte på å gjenoppta produksjonen.
Det er et vilkår for rett til kompensasjon at pelsdyroppdretteren ved søknadstidspunktet har avsluttet pelsdyrproduksjonen. Kompensasjonen kan heller ikke benyttes til å bedrive handel med skinn. Hvor pelsdyroppdretteren bedriver handel med skinn, må bokføringen innrettes slik at det kan dokumenteres at forrige punktum er oppfylt.
Kilde: Forskrift om kompensasjon etter avvikling etter hold av pelsdyr mv. (lovdata)
Vilkår - hold av pelsdyr 15. januar 2018
Det er et vilkår for å yte kompensasjon at pelsdyroppdretteren holdt pelsdyr for pelsdyrproduksjon 15. januar 2018. Det vil si at pelsdyroppdrettere som hadde avviklet sitt pelsdyrhold før 15. januar 2018, ikke er berettiget kompensasjon etter forskriften.
Med «holdt pelsdyr for pelsdyrproduksjon» menes at pelsdyroppdretteren hadde aktiv drift med hold av levende pelsdyr.
Unntak – opphold på grunn av deltakelse i organisert opplegg for sanering av smittsom dyresykdom
Forskriften åpner for at kompensasjon likevel kan ytes til pelsdyroppdrettere som den 15. januar 2018 hadde et midlertidig opphold i pelsdyrholdet som følge av at de etter pelsing i andre halvår 2015 eller senere deltok i et organisert opplegg for sanering av smittsom dyresykdom. Forutsetningen er at de disponerte et intakt anlegg for hold av pelsdyr med sikte på å gjenoppta produksjonen. Det stilles ikke som krav at det foreligger vedtak fra Mattilsynet om sanering av smittsom dyresykdom, men pelsdyroppdretteren må kunne dokumentere at han deltok i et organisert opplegg for sanering av smittsom dyresykdom.
Unntak – midlertidig opphold som skyldes tvingende grunner utenfor pelsdyroppdretterens kontroll
Forskriften § 9 andre ledd åpner for at det kan gis dispensasjon fra vilkåret om at pelsdyroppdretteren holdt pelsdyr 15. januar 2018, dersom pelsdyroppdretteren av «tvingende grunner utenfor dennes kontroll hadde et midlertidig opphold i pelsdyrholdet 15. januar 2018».
Myndigheten til å gi dispensasjon er lagt til Landbruksdirektoratet.
Kravet om at det må gjelde et midlertidig opphold som skyldes tvingende grunner utenfor pelsdyroppdretterens kontroll, tilsier at dispensasjonsadgangen er snever. Med «tvingende grunner» menes at det må være grunner av kvalifisert art. Dette gjelder for eksempel i tilfeller der det av dyrevelferdshensyn ikke var forsvarlig å drive pelsdyrhold den 15. januar 2018, og årsaken til dette lå utenfor pelsdyroppdretterens kontroll (eksempelvis vegutbygging i umiddelbar nærhet til pelsdyrfarmen). Ved vurderingen av om kriteriet «tvingende grunner utenfor pelsdyroppdretterens kontroll» er oppfylt, vil det være sentralt å vurdere hvorvidt det finnes alternative løsninger som gjør at det er mulig å unngå opphold i pelsdyrholdet. Sykdom hos pelsdyroppdretteren eller dennes familie vil ikke anses å være en tvingende grunn utenfor pelsdyroppdretterens kontroll i henhold til denne bestemmelsen.
Pelsdyrproduksjonen må være avsluttet på søknadstidspunktet
Det er et vilkår for rett til kompensasjon at pelsdyroppdretteren på søknadstidspunktet har avsluttet pelsdyrproduksjonen. Vilkåret er oppfylt når oppdretteren ikke lenger holder pelsdyr, og skinnene er sendt til salg gjennom auksjonshus. Bestemmelsen stiller ikke som vilkår at anlegg og utstyr må være solgt, ryddet unna eller revet mv. Pelsdyroppdrettere kan derfor søke om kompensasjon etter § 5 og § 6, selv om man ikke har foretatt riving og opprydding enda. På den annen side er det ingenting i veien for å søke om kompensasjon etter § 5 (bokført verdi av ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital, avlstisper, større påkostninger, alderspensjon), § 6 (alternativ kompensasjonsutmåling for mink) og § 7 (riving og opprydding) samtidig, så framt vilkårene for dette foreligger.
Forskriften presiserer i § 3 andre ledd andre punktum at kompensasjonen ikke kan benyttes til å bedrive handel med skinn. Pelsdyroppdretteren kan altså ikke bruke kompensasjonen man mottar til kjøp og salg av skinn. Bakgrunnen er den grunnleggende forutsetning at kompensasjonen ikke skal utgjøre ulovlig statsstøtte i strid med EØS-avtalen artikkel 61. Dette er nærmere omtalt i Proposisjon 99 L (2018-2019) punkt 7.3.8.
Hvis pelsdyroppdretteren driver handel med skinn fra pelsdyrvirksomheten, må bokføringen derfor innrettes slik at det kan dokumenteres at vilkåret om at kompensasjonen ikke kan brukes til handel med skinn er oppfylt.
Manglende oppfyllelse av bestemmelsen i § 3 kan gi grunnlag for tilbakebetaling etter forskriften § 12.