Rundskriv 2020/1

Forskrift om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr mv. – kommentarer til regelverk

Bokført verdi av ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital 

«Ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital som tilhører pelsdyroppdretteren og som har vært brukt i pelsdyrvirksomheten, kompenseres med bokført verdi ved utgangen av regnskapsåret 2017, men fratrukket 7 prosent pr. år etter dette (syv prosent årlig avskrivning) til og med det siste året med pelsdyrproduksjon ved virksomheten.»  

Kilde: Forskrift om kompensasjon etter avvikling etter hold av pelsdyr mv. (lovdata)

Forklaring til bokført verdi av ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital 

Ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital skal kompenseres med bokført verdi ved utgangen av regnskapsåret 2017. Det vil si at man ved beregningen av kompensasjonen tar utgangspunkt i bokført verdi av kapitalbeholdningen ved utgangen av regnskapsåret 2017. Ved beregningen må man skille mellom realiserbar og ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital. Det er bokført verdi av «ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital» som skal kompenseres.  

Med «ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital» menes kapital fra drift og anlegg som har vært brukt i pelsdyrvirksomheten, og som i praksis kan være vanskelig å selge. Dette omfatter for eksempel bygninger, bur og annet inventar, fôringsmaskiner- og utstyr, utstyr til bruk ved pelsing, avliving med videre som er brukt i pelsdyrvirksomheten.  

Dokumentasjonskrav 

Det er pelsdyroppdretterens ansvar å fremlegge dokumentasjon på den bokførte verdien av ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital. Dokumentasjon som viser dette, er skatteregnskapet for pelsdyrvirksomheten for 2017.  

Alle som driver virksomhet i Norge, har i henhold til bokføringsloven og regnskapsloven enten bokføringsplikt eller bokførings- og regnskapsplikt. Lovverket stiller krav til utføring og innhold i bokføring og regnskapsrapportering, slik at det skal framgå i regnskapet hva som er bokført verdi av ikke-realiserbare drifts- og anleggskapital i pelsdyrvirksomheten.  

Dersom det ikke foreligger et regnskap for 2017 må pelsdyroppdretteren sørge for å fremskaffe det og levere et fullstendig regnskap der den bokførte verdien av ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital i virksomheten framgår. 

Dersom det foreligger et regnskap for 2017, men dette er mangelfullt, ufullstendig eller uklart når det gjelder bokført verdi av ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital, må pelsdyroppdretteren fremskaffe nødvendige opplysninger som bekrefter verdien. Dette skal være spesifisert i regnskapet under samleposten som angir anleggsmidler (herunder maskiner/utstyr, inventar, bygninger) i virksomheten. Dersom statsforvalteren eller Landbruksdirektoratet finner det nødvendig må pelsdyroppdretteren framlegge ytterligere opplysninger som grunnlag for å fastslå bokført verdi. Dette kan eksempelvis være bilagsregister, anleggskartotek, oversikt over realaktiva med videre, avskrivingsskjema og/eller uttalelse fra regnskapsføreren som nærmere forklarer hva som står om dette i regnskapet og hvor i regnskapet det er hentet fra.  

Opplysningsplikten etter forskrift om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr er selvstendig, og vil ikke begrenses av regler om arkiveringsplikt etter bokføring- og regnskapslovgivningen.  

Dersom pelsdyroppdretteren ikke kan dokumentere bokført verdi av drifts- og anleggskapital, vil statsforvalteren ikke kunne yte kompensasjon for bokført verdi.  Manglende dokumentasjon kan også føre til avvisning av søknaden, for de tilfeller statsforvalteren ikke har tilstrekkelige opplysninger til å behandle søknaden om kompensasjon. 

Avskrivning 

Det skal gjøres fratrekk på syv prosent pr. år av bokført verdi av drifts- og anleggskapital for hvert år man holder pelsdyr etter 2017. Dette innebærer syv prosent årlig avskrivning, som er ment å ta hensyn til årlig verdifall av virksomheten. Beregningen skal gjøres med utgangspunkt i bokført verdi av drifts- og anleggskapital ved utgangen av regnskapsåret 2017 til og med det siste året med pelsdyrproduksjon i virksomheten. Det siste året med pelsdyrproduksjon i virksomheten vil være det siste året man hadde valpekull.  

Kombinert virksomhet 

For ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital som brukes både innenfor og utenfor pelsdyrvirksomheten, fastsetter statsforvalteren skjønnsmessig hvor stor andel av kapitalen som skal inngå i grunnlaget for kompensasjon. 

Dokumentasjonskrav 

Flere pelsdyroppdrettere driver pelsdyrvirksomhet ved siden av annen landbruksvirksomhet. Fylkesmannen må i slike tilfeller vurdere hvor stor andel som skal inngå i grunnlaget for kompensasjon for avvikling av pelsdyrhold.  

Dette skal framgå av regnskapet. I regnskapet skal verdiene være spesifisert til hvilken del av virksomheten de gjelder for, slik at man kan skille mellom hva som er bokført verdi i henholdsvis pelsdyrvirksomheten og i den andre landbruksvirksomheten. Basert på denne dokumentasjonen vil fylkesmannen kunne vurdere hvor stor prosentvis andel av virksomheten som gjelder henholdsvis pelsdyrvirksomhet og annen landbruksdrift. Deretter må fylkesmannen, basert på opplysningene i regnskapet, skille mellom realiserbar og ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital for pelsdyrvirksomheten.  

Dersom det ikke foreligger et regnskap for 2017 må pelsdyroppdretteren sørge for å fremskaffe det og levere et fullstendig regnskap der den bokførte verdien av ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital i pelsdyrvirksomheten framgår.  

Dersom det foreligger et regnskap for 2017, men dette er mangelfullt, ufullstendig eller uklart når det gjelder bokført verdi av ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital for pelsdyrvirksomheten, må pelsdyroppdretteren sørge for å fremskaffe nødvendige opplysninger som bekrefter verdien. Dette skal være spesifisert i regnskapet under samleposten som angir anleggsmidler (herunder maskiner/utstyr, inventar, bygninger) i virksomheten. Dersom fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet finner det nødvendig må pelsdyroppdretteren framlegge ytterligere opplysninger som grunnlag for å fastslå bokført verdi. Dette kan eksempelvis være bilagsregister, anleggskartotek mv., avskrivingsskjema og/eller uttalelse fra regnskapsføreren som nærmere forklarer hva som står om dette i regnskapet og hvor i regnskapet det er hentet fra. 

Bokført verdi av pelsingsanlegg 

I forskriften står det i § 5 første ledd tredje punktum:  

«Pelsdyroppdretterens andel av bokført verdi av pelsingsanlegg som har vært benyttet i pelsdyrvirksomheten, og som ikke inngår i annen pelsdyroppdretters kompensasjonsgrunnlag, inngår også i grunnlaget for kompensasjon.» 

Kilde: Forskrift om kompensasjon etter avvikling etter hold av pelsdyr mv. (lovdata) 

Forklaring på bokført verdi av pelsingsanlegg 

Bestemmelsen innebærer at dersom pelsdyroppdretteren er medeier i et pelsingsanlegg, men hvor dette ikke er organisert som en del av pelsdyroppdretterens virksomhet, vil også pelsdyroppdretterens andel av den bokførte verdien av pelsingsanlegget kunne inngå i kompensasjonsgrunnlaget.  

Kompensasjon for antall avlstisper 

«Det gis videre en kompensasjon på 420 kroner per avlstispe av mink og 840 kroner per avlstispe av rev. Denne kompensasjon utmåles på grunnlag av gjennomsnittlig antall avlstisper slik det fremkom i godkjente søknader om produksjons- og avløsertilskudd i første og andre søknadsomgang i 2017. For pelsdyroppdrettere som ikke hadde avlstisper i 2017 på grunn av deltakelse i organisert opplegg for sanering av smittsom dyresykdom, legges gjennomsnittlig antall avlstisper i de to siste søknadsomgangene før sanering til grunn. For pelsdyroppdrettere som ikke søkte om produksjons- og avløsertilskudd, må annen dokumentasjon på antall avlstisper fremlegges». 

Kilde: Forskrift om kompensasjon etter avvikling etter hold av pelsdyr mv. (lovdata)  

Dokumentasjonskrav 

Kompensasjon per avlstispe kan gis enhver pelsdyroppdretter som oppfyller grunnvilkårene i § 3 i forskriften, og gjelder uavhengig av om pelsdyroppdretteren er berettiget kompensasjon etter § 5 første ledd eller ikke. Kompensasjonen kan gis til både eiere av pelsdyrvirksomheter og til oppdrettere som leier anlegg for å drive med pelsdyrvirksomhet.  

Kompensasjonen beregnes utfra gjennomsnittlig antall avlstisper som pelsdyroppdretteren hadde i 2017. Med avlstispe menes avlstispe født foregående år eller tidligere. Dette er samme definisjon som i kap. 9.1 i jordbruksavtalen 2019-2020.  

Det gis 420 kr per avlstispe av mink og 840 kr per avlstispe av rev. Forholdet mellom kompensasjonen for henholdsvis mink og rev er basert på NIBIOs «Handbok for driftsplanlegging», hvor det framgår at investeringskostnaden til hus for rev er 2-2,7 ganger så høyt som for mink.  

Dokumentasjon på gjennomsnittlig antall avlstisper vil framgå i vedtak om produksjons- og/eller avløsertilskudd i første og annen søknadsomgang i 2017. Kompensasjonen utmåles på grunnlag av gjennomsnittlig antall avlstisper som dokumentert for 2017. I henhold til jordbruksavtalen kap. 9.1 er grunnlaget for vurderingen av produksjons- og/eller avløsertilskudd gjennomsnitt av antall dyr foretaket disponerer på telledatoene 1. mai, med registreringsfrist 15. mai, og 1. oktober, med registreringsfrist 15. oktober. Det er stilt spørsmål ved om ikke også 1. januar 2017 er en telledato. Landbruksdirektoratet presiserer at med første og andre søknadsomgang i 2017 så menes telledatoene 1. mai og 1. oktober 2017. Fra og med 2017 ble forvaltningen av produksjons- og avløsertilskuddet endret slik at det ble innført to registrerings-/telledatoer som dannet grunnlag for ett vedtak om tilskudd det påfølgende år i februar. Det fremgår av forarbeidene, Proposisjon 99 L (2018-2019) kapitel 7.3.3, at det er datoene 1. mai og 1. oktober som er de relevante datoene å se hen til. 

Dersom pelsdyroppdretteren ikke søkte produksjons- og/eller avløsertilskudd i 2017 vil alternativ dokumentasjon være dyreholdjournaler med videre. Det følger av forskrift 17. mars 2011 om hold av pelsdyr at det skal foreligge skriftlige rutiner og journal for dyreholdet, som nærmere beskrevet i § 8. Kompensasjon pr. avlstispe forutsetter at framlagt dokumentasjon sannsynliggjør antall avlstisper i 2017. 

Unntaksvis vil kompensasjon pr. avlstispe også kunne gis for pelsdyroppdrettere som ikke hadde avlstisper i 2017. Dette gjelder i de tilfeller dette skyldes deltakelse i organisert opplegg for sanering av smittsom dyresykdom. I slike tilfeller skal gjennomsnittlig antall avlstisper i de to siste søknadsomgangene før sanering legges til grunn for kompensasjonsberegningen. Tilsvarende vil kunne gjelde der det er gitt dispensasjon i henhold til § 9 andre ledd.  

Kompensasjon for større påkostninger etter 10. januar 2017 

«Pelsdyroppdrettere som har foretatt større påkostninger i pelsdyrvirksomheten etter 10. januar 2017, men før 15. januar 2018, kan etter en individuell vurdering gis en høyere kompensasjon for ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital enn det som følger av første og andre ledd.» 

Kilde: Forskrift om kompensasjon etter avvikling etter hold av pelsdyr mv. (lovdata) 

Forklaring til kompensasjon for større påkostninger 

Denne bestemmelsen gjelder pelsdyroppdrettere som gjorde større påkostninger i virksomheten i perioden etter at Stortinget hadde behandlet Stortingsmelding. 8 (2016-2017), men før regjeringspartiene varslet intensjonen om å fremme forslag om forbud mot hold av pelsdyr i Jeløyplattformen i januar 2018. Større påkostninger i virksomheten i denne perioden vil kunne gi grunnlag for en høyere kompensasjon for drifts- og anleggskapital enn det som ellers kan gis etter § 5 første og andre ledd. For at tredje ledd skal komme til anvendelse må det sannsynliggjøres at pelsdyroppdretteren har gjort større påkostninger i pelsdyrvirksomheten i denne perioden. 

Kompensasjon etter § 5 tredje ledd utfyller reglene i første og andre ledd, og kompensasjon etter denne bestemmelsen kan ikke kombineres med kompensasjon etter § 6.  

Med «større påkostninger» menes investeringer og vedlikehold som går utover løpende/alminnelig vedlikehold. Det vil si større påkostninger til oppgradering eller utvidelse av eksisterende pelsdyrvirksomhet. Dette omfatter «større» påkostninger, slik at det må gjelde påkostninger i størrelsesorden 50 000 kr eller mer. Slike påkostninger kompenseres fullt ut, og gjøres ikke til gjenstand for årlig avskrivning på 7 % per år. Mindre påkostninger under dette dekkes ikke.  

«Ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital» skal forstås tilsvarende som etter bestemmelsens første og andre ledd. 

Kompensasjon for lavere årlig alderspensjon 

«Pelsdyroppdrettere som er født 1. februar 1963 eller tidligere, og som tar ut alderspensjon etter fylte 62 år, men før fylte 67 år, gis kompensasjon for lavere årlig alderspensjon som følge av dette uttaket, dersom vedkommende ikke har annen lønns- eller næringsinntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet etter folketrygdloven § 1-4. Denne kompensasjonen utbetales årlig med 16.700 kroner for hver hele måned vilkårene er oppfylt fram til den 1. i måneden etter at vedkommende har fylt 67 år». 

Kilde: Forskrift om kompensasjon etter avvikling etter hold av pelsdyr mv. (lovdata) 

Bestemmelsen følger opp Innst. 348 L (2018-2019) hvor regjeringen bes utvide kompensasjonsordningen slik at det kompenseres for lavere årlig alderspensjon som følge av uttak av alderspensjon tidligere enn fylte 67 år for pelsdyroppdrettere som er 62 år eller eldre når forbudet trer i kraft, dersom vedkommende ikke har annen lønns- eller næringsinntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet etter folketrygdloven § 1-4.