§ 2. Om beregningen
§ 2
Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling legges dokumentert eller beregnet avling siste fem år før skadeåret. Ved svikt i honningproduksjon legges siste tre år før skadeåret til grunn. Søker kan kreve at dårligste år erstattes med siste år før perioden.
For beregning av gjennomsnittsavling ved avlingssvikt for grovfôr i foretak med husdyr benyttes fastsatte normavlinger, jf. § 14.
Avlingsmengde i kg slik det er dokumentert i regnskap, legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene. Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal statsforvalteren benytte egnet sats i vekstgruppen.
Kilde: Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (Lovdata)
Mulighet for å ta ut dårligste år i gjennomsnittsperioden
Søker velger av de seks siste år hvilke fem år som skal inngå som grunnlag for gjennomsnittsavlingen. Dersom søker ikke tar ut et år, er det de fem siste år før skadeåret som legges til grunn for beregningen. I tilfeller der søker ikke har hatt produksjon i vekstgruppen i seks år, er det ikke anledning til å ta ut dårligste år. For svikt i honningproduksjon skal tre av de fire siste årene velges som grunnlag for gjennomsnittsproduksjon. Ved beregning av produksjonssvikt for grovfôrproduksjon i foretak med husdyr er det fastsatt normavling for hver kommune.
Søkers ansvar
Søker har ansvaret for å velge det dårligste året.
Forvaltningens ansvar
Dersom søker ber om veiledning, har forvaltningen ansvar for å gi råd. I tilfeller der kommune/statsforvalter oppdager at det ikke er det dårligste året som foretaket har tatt ut, kan forvaltningen benytte hovedregelen om at det er de fem siste årene som danner grunnlaget for beregningen eller etter kontakt med foretaket, beregne hvilket år som var det dårligste. Har forvaltningen endret beregningsgrunnlaget, må dette framgå av vedtaket.
Tilskuddsberegning for vekster som ikke har egen sats
Gjeldende forskrift fastsetter i § 2 siste ledd at «Dersom det ikke er fastsatt en egnet sats for den aktuelle veksten, skal statsforvalteren benytte egnet sats i vekstgruppen». I valget av «egnet sats» blant satsene i den aktuelle vekstgruppen jf. § 17, vil det normalt være naturlig å vektlegge verdimessig likhet.