§ 5. Tilskuddsberegning – produksjonssvikt i salgsproduksjoner
§ 5
Tilskuddet per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, skadeårets avling i kg og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr pr. kg.
Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter første ledd.
Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter de foregående ledd for hver av disse og resultatet summeres.
Tilskudd for kvalitetsforringelse i frukt og bær jf. § 4 siste ledd, beregnes med utgangspunkt i regnskapsdokumentasjon av foretakets salgsinntekter, totalsalgsmetoden. Tilskudd pr. vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittlig salgsinntekter for veksten pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og skadeårets salgsinntekter.
Kilde: Forskrift om satser for og beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (Lovdata)
Tilskuddsberegning
Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i foretakets avling i skadeåret sammenlignet med gjennomsnittsavlingen i vekstgruppen (forventet avling). Forskjellen mellom oppnådd avling og forventet avling i skadeåret fratrukket 30 % egenrisiko benevnes som produksjonssvikt eller tilskuddsberettiget avlingstap. 30 % egenrisiko beregnes av forventet avling.
Gjennomsnittsavlingen beregnes ved at alle vekster i aktuell vekstgruppe som er dyrket både i skadeåret og i ett eller flere av de foregående år, føres opp. Årene som inngår i gjennomsnittsperioden framgår av § 2 og tilskudssatsen for den enkelte vekst er fastsatt i § 13.
Beregningseksemplet nedenfor illustrerer hvordan det økonomiske resultatet for den enkelte vekst påvirker tilskuddet.
|
Forventet avling i skadeåret, kg (gj.sn. avling * areal i skadeåret) |
94 800 |
|
Fratrukket 30 % egenrisiko, kg |
28 440 |
|
Fratrukket avling i skadeåret, kg |
50 000 |
|
Produksjonssvikt i skadeåret, kg |
-16 360 |
|
Produksjonssvikt klima forårsaket, % |
100 % |
|
Andel produksjonssvikt som kan gis tilskudd. Beregningsgrunnlag, kg |
-16 360 |
|
Sats for veksten, kr/kg |
12,65 |
|
Produksjonssvikt som kan gis tilskudd. Beregningsgrunnlag, kr |
-206 954 |
|
Sparte høstekostnader, kr |
10 000 |
|
Tilskuddsgrunnlag |
-196 954 |
|
Forventet avling i skadeåret, kg (gj.sn. avling * areal i skadeåret) |
120 000 |
|
Fratrukket 30 % egenrisiko, kg |
36 000 |
|
Fratrukket avling i skadeåret, kg |
60 000 |
| Produksjonssvikt i skadeåret, kg |
- 24 000 |
| Produksjonssvikt klima forårsaket, % |
50 % |
| Andel produksjonssvikt som kan gis tilskudd. Beregningsgrunnlag, kg |
-12 000 |
|
Sats for veksten, kr/kg |
6,56 |
| Produksjonssvikt som kan gis tilskudd. Beregningsgrunnlag, kr |
-78 720 |
|
Sparte høstekostnader, kr |
|
| Tilskuddsgrunnlag |
-78 720 |
|
Forventet avling i skadeåret, kg (gj.sn. avling * areal i skadeåret) |
153 000 |
|
Fratrukket 30 % egenrisiko, kg |
45 900 |
|
Fratrukket avling i skadeåret, kg |
120 000 |
| Produksjonssvikt i skadeåret, kg |
12 900 |
| Produksjonssvikt klima forårsaket, % |
|
| Andel produksjonssvikt som kan gis tilskudd. Beregningsgrunnlag, kg |
12 900 |
|
Sats for veksten, kr/kg |
18,40 |
| Produksjonssvikt som kan gis tilskudd. Beregningsgrunnlag, kr |
237 360 |
|
Sparte høstekostnader, kr |
|
| Tilskuddsgrunnlag |
237 360 |
Beregning:
Produksjonssvikt som kan gis tilskudd. Beregningsgrunnlag kr
-206 954 – 78 720 + 237 360 = - 48 314
Sparte høstekostnader, kr
10 000 + 0+0 = 10 000
Tilskuddssgrunnlag
-196 954 – 78 720 + 237 360 = - 38 314
Tilskuddet blir i dette tilfellet kr 38 314.
I beregningseksemplet er det satt inn mengder og satser for vekstgruppe grønnsaker for å illustrere hvordan tilskuddsberegningen skal utføres. I enkeltsaker kan det være flere/færre enn tre vekster i vekstgruppen. Eksempelet viser at en relativt normal avling i isbergsalatproduksjonen delvis kompenserer for produksjonssvikt i hodekål og blomkål.
Det er bare de vekster som inngår i vekstgruppen i skadeåret som inngår i gjennomsnittsberegningen, jfr. § 4 om vekstgrupper. Unntaket er vekstgruppen «korn og annet frø til modning» jf. § 6 andre ledd, der gjennomsnittsavlingen beregnes felles for alle kornarter som foretaket har dyrket i gjennomsnittsårene. Eksempel: Foretaket dyrker kun bygg i skadeåret, men har dyrket både bygg, rug, hvete og havre i gjennomsnittsperioden. Gjennomsnittsavlingen (kg/daa) beregnes i slike tilfelle på grunnlag av alle kornartene. Oljefrø må ha vært dyrket i skadeåret for at denne produksjonen skal inngå i beregning av gjennomsnittsavlingen i vekstgruppen. Det samme gjelder for engfrø og erter.
Sparte høstekostnader
Statsforvalteren skal beregne sparte høstekostnader, og dette må vurderes i hver enkelt sak. Dersom deler av avlingen ikke er høstet i skadeåret, skal det beløpet som representerer normale høstekostnader, fylles inn som «sparte høstekostnader» i ELF-søknaden. Ved akkordhøsting og lav avling skal bare avling som gis tilskudd til, gis trekk for sparte høstekostnader. Sparte høstekostnader beregnes i salgsproduksjoner, men ikke i grovfôrproduksjon med husdyr.
Sparte høstekostnader skal alltid beregnes når det er innleide maskiner eller arbeidshjelp. I tilfeller der høsting skal utføres av fast ansatte, ev. høstehjelp som er ansatt med fast lønn og er på garden over lengre tid, gjelder følgende: Dersom høstehjelpen i stedet for innhøstingsarbeid utfører andre oppgaver, skal det gis fradrag for sparte høstekostnader. Hvis de unntaksvis ikke utfører andre oppgaver, skal det ikke trekkes for sparte høstekostnader i beregningen.
Det gis ikke tilskudd for økte høstekostnader som følge av f.eks. store avlinger med dårlig kvalitet eller vanskelige innhøstingsforhold.
Også variable kostnader ved f.eks. redusert bruk av eget høsteutstyr skal trekkes fra i beregningen av erstatningen. Det skal ikke trekkes for faste kostnader (redusert bruk av eget høsteutstyr gir ikke reduserte faste kostnader). Beregningsgrunnlag for sparte høstekostnader kan bl.a. være dokumentasjon fra tidligere.
Kostnader ved nyplanting eller andre utbedringskostnader knyttet til f.eks. frostskade, kan ikke motregnes mot sparte høstekostnader.
Beregningen av de sparte høstekostnadene korrigeres for egenrisikoen på 30 %, slik at det er 70 % av de beregnede sparte høstekostnadene som fylles inn i søknadsskjemaet.
Veiledning for å fastsette sparte høstekostnader i ulike produksjoner:
Handbok i driftsplanlegging, avsnitt om leiekjøring NIBIO, www.landbruksforum.no (frukt- og bærproduksjon).
Uhøstet areal og unntak for høsteplikt
Klimabetinget skade
Eventuelt uhøstet areal i skadeåret skal oppgis for hver enkelt vekst i søknadsskjemaet. Foretak har en tapsbegrensningsplikt, og konsekvensen av ikke å høste areal er normalt at retten til erstatning for det uhøstede arealet bortfaller. Dette følger av produksjonssviktssforskriften § 2 og § 9 nr. 1 der det er angitt et krav om forsvarlig drift og plikt til å begrense tapet.
Det kan likevel unntaksvis gis tilskudd for uhøstet areal. Det er et krav om melding av skaden uten ugrunnet opphold, jf produksjonssviktsforskriften § 2 nr. 4. Dersom det er ekstraordinære vanskelige innhøstingsforhold, må dette meldes til kommunen slik at forvaltningen får beskjed, og kan gjøre en befaring for å dokumentere forholdene. Dersom slik dokumentasjon mangler, vil hele dokumentasjonsplikten bli søkers ansvar.
For at det skal være tilstrekkelig dokumentert at søker har areal som ikke kan høstes, bør kommune eller statsforvalter bekrefte at innhøstingsforholdene er uforsvarlige. Dette kan f.eks. være at arealet er for bløtt, at det er risiko ved å benytte maskiner eller at jordstrukturen kan bli ødelagt.
Dersom produsenten anser avlingen å være tapt og av den grunn ikke ønsker å høste, bør det tilsvarende innhentes bekreftelse av forvaltningen på et tidspunkt da dette er mulig å vurdere. Dersom det fastslås at uhøstet avling har en verdi, skal denne restverdien fastslås og komme til fradrag i tilskuddsberegningen.
Produksjonstapet kan gi rett til tilskudd dersom avlingens restverdi er null eller høstekostnadene overstiger avlingens restverdi. Dette må være bekreftet av kommunen eller statsforvalteren på et tidspunkt da skadeårsak, avlingskvalitet og mengde kan vurderes. Dersom slik bekreftelse mangler, skal det svært mye til for at det kan gis tilskudd for avlingstap på det uhøstede arealet. Landbruksdirektoratet presiserer at det er søkers ansvar å dokumentere at det er klimatiske forhold som er årsaken til at arealet ikke er høstbart.
Kommunen kan gjøre avtale med f.eks. Norsk landbruksrådgivning eller annet relevant fagmiljø om at de på forvaltningens vegne har befaring for å gjøre en vurdering av arealet. En avtale mellom forvaltning og faglige rådgivere må være inngått i forkant av befaringen. Kommunen har ansvaret for at fagpersonen som skal gjøre vurderingen av forholdene, har kunnskap om reglene for tilskudd som gjelder for produksjonen som skal kontrolleres.
I forskriftens § 3 framgår det at det kun er tap av «avling på rot» som kan gi rett til tilskudd. Dette innebærer at forskriften ikke gir rett til å gi tilskudd til tap som registreres etter at veksten er høstet, og f.eks. er på lager.
Følgeskader av vinterskader i frukt- og bærproduksjon
Landbruksdirektoratet har ikke gitt beregningsregler for tap det påfølgende året som følge av frostskader. Det kan beregnes tilskudd for følgeskader i flerårige vekster etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle hvor bl.a. årsakssammenheng med frostskaden må være påvist. Vekstene dette vil gjelde er i hovedsak bærbusker og frukttrær. I frukt- og bærproduksjon kan det også gis tilskudd for produksjonssvikt i år 2 etter en vinterskade (følgeskade). Det vil i slike tilfelle være nødvendig med ny søknad for år 2, og det må påvises årsakssammenheng med frostskaden. Det gis ikke tilskudd for følgeskader utover år 2 av hensyn til bl.a. vurdering av årsakssammenheng.