Årsmøtets myndighet
Det følger av reindriftsloven § 49 første ledd at årsmøtet utøver distriktets øverste myndighet. Formålet med lovendringen er at alle siidaene og siidaandelene skal få mulighet til å delta i beslutningsprosesser i distriktet. Det kan bidra til bedre oppmøte, mer åpenhet rundt avgjørelsene som tas i distriktet, og gi avgjørelsene større legitimitet.
Årsmøtet skal godkjenne, vedta og behandle saker innad i distriktet. Årsmøtet skal godkjenne distriktsstyrets årsmelding og vedta årsregnskap, vedta forslag til bruksregler og vedta forslag til distriktsplan. Videre skal årsmøtet velge leder for distriktsstyret, fastsette regler for valg av styremedlemmer, fastsette godtgjørelse til medlemmene av distriktsstyret, fastsette tilskuddet per rein til distriktskassen, velge revisor eventuelt revisjonsutvalg, og til sist behandle og stemme over innkomne saker som står på dagsordenen.
I årsmøtet har alle reineiere tale- og forslagsrett. Årsmøtets avgjørelser treffes som hovedregel ved alminnelig flertall. Det vil si at flere enn halvparten av de oppmøtte som har stemmerett må være enige om en avgjørelse. Dersom stemmetallet står likt, treffes avgjørelsen ved loddtrekning, med mindre distriktet har bestemt noe annet i bruksreglene. Regelen om loddtrekning skal hindre fastlåste situasjoner hvor årsmøtet ikke får truffet avgjørelser.
Et mindretall som mener seg urettmessig behandlet, har nå mulighet til å fremme krav for jordskifteretten. Distriktsstyret, siidastyret, leder av siidaandel eller leder av sideordnet rekrutteringsandel kan fremme krav overfor jordskifteretten.
