Rundskriv 2023/45

Forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag – kommentarer til regelverk

Kommentarer til bestemmelsene

Generelt om avkortning

Formålet med avkortning er å sikre forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler. Risikoen for avkortning ved feilopplysninger skal skjerpe søkerens aktsomhet ved utfylling av tilskuddssøknaden og bidra til at søkeren opptrer innenfor regelverket. Avkortning har ikke et pønalt formål og anses ikke som straff.

Avkortning innebærer at statsforvalteren foretar en reduksjon i tilskuddet som søker i utgangspunktet oppfylte vilkårene for å motta. Hvis søker ikke oppfyller vilkårene for å motta tilskudd, skal søknaden avslås, og eventuelt utbetalt tilskudd kreves tilbakebetalt. Dette er ikke en avkortning, men tilbakebetaling etter forskriftens § 1-11.

Forskjellen kan illustreres med følgende eksempel:

Søkt om	Oppfyller vilkår for å motta	Innvilget	Avkortning eller avslag?
200 000	150 000	150 000	Delvis avslag
200 000	200 000	150 000	Avkortning

I det første tilfellet vil søknad om tilskudd innvilges delvis, da søker kun har adgang til å motta 150 000 kroner. I det andre tilfeller hadde søker fått innvilget 200 000 kroner som omsøkt, hvis det ikke forelå grunner til avkortning av tilskuddet.

Statsforvalteren må alltid vurdere avkortning hvis vilkårene foreligger

Hvis vilkår for å avkorte tilskudd etter forskriftens § 1-12 foreligger, «kan» tilskuddet avkortes. Det hører under forvaltningens frie skjønn om avkortningen skal foretas eller ikke. Det klare utgangspunktet er at avkortning skal foretas hvis søker har handlet på en måte som er nevnt i § 1-12. I vedtaket om tilskudd skal statsforvalteren opplyse søker om at avkortning er vurdert, også i tilfeller der statsforvalteren velger å ikke avkorte tilskuddet.

Første ledd: Avkotgning ved feilopplysninger

Krav om uriktige opplysninger og virkningen av disse

For å bli vurdert etter § 1-12 første ledd må søker har gitt «uriktige eller ufullstendige opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet». En uriktig opplysning (feilopplysning) foreligger når det som reinbeitedistrikter/reinlaget har oppgitt i søknaden ikke samsvarer med de faktiske forholdene.

Hvis søker har presisert eller forklart de faktiske forholdene i kommentarfeltet eller på annen måte innen søknadsfristen, må statsforvalteren vurdere i hver enkelt sak om søker kan anses for å ha gitt en feilopplysning.

Det er ikke tilstrekkelig for å avkorte tilskuddet at søker har gitt en feilopplysning i søknaden. Feilopplysningen må i tillegg ha eller kunne ha gitt mer tilskudd enn det søker har krav på. Bestemmelsens kjerneområde er tilfeller hvor reindriftsmyndighetene gjennom saksbehandling og kontroll (maskinell kontroll og risikobasert kontroll) oppdager feilopplysningen. Hvis søker selv sier fra om feilen oppfordret, bør tilskuddet ikke avkortes.

Krav om skyld

Ikke avkortning ved aktsom god tro

Søker må ha gitt feilopplysningen «uaktsomt eller forsettlig». Det betyr at tilskuddet ikke kan avkortes hvis søker var i aktsom god tro da han eller hun ga feilopplysningen. Søker er i aktsom god tro hvis han eller hun ikke visste og heller ikke burde ha visst at opplysningen i søknaden var feil.

Mottakere av tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag er selvstendig næringsdrivende som er underlagt strenge krav til aktsomhet. Det forventes at den som søker om tilskudd har full kunnskap til regelverket som omfatter hans eller hennes drift. Hvis søker har problemer med å forstå søknadsskjemaet, er det forventet at søker kontakter statsforvalteren for veiledning i god tid før søknadsfristen.

I reinbeitedistrikter og reinlag leveres søknad om tilskudd av den som har rett til å handle på vegne av reinbeitedistriktet/reinlaget. God tro må derfor foreligge hos den som leverer søknad om tilskudd i tråd med fullmakter registrert i enhetsregisteret.

Når søker ikke er i aktsom god tro, foreligger enten uaktsomhet eller forsett.

Uaktsomhet

Forskriftens § 1-12 første ledd omfatter tilfeller med såkalt «simpel uaktsomhet», som forekommer når tilskuddsmottaker har handlet i strid med det som en alminnelig aktsom person i samme situasjon ville ha gjort.

Ved vurdering av aktsomhetskravet må det foretas avveining av forskjellige hensyn, for eksempel om søknadsskjemaet eller regelverket er uklart, om det er gitt misvisende informasjon, og om denne uklarheten kunne ha skapt tolkningstvil hos tilskuddsmottaker. Tilfellet må vurderes mot tidligere praksis der aktsomhetskravet er blitt vurdert.

Forsett

Vurderingen av forsett er subjektiv. Det betyr at statsforvalteren i den enkelte sak må sannsynliggjøre at tilskuddsmottaker ved sin handling har ment å ville tilegne seg en urettmessig utbetaling av tilskudd. Det må foreligge en saklig årsakssammenheng mellom tilskuddsmottakers handling og den urettmessige utbetalingen.

Avkortingens størrelse

Statsforvalteren kan avkorte «hele eller deler av tilskuddet». Hovedregelen er at tilskuddet avkortes med et beløp som tilsvarer feilutbetalingen. For eksempel, hvis feilopplysningen har ført til at tilskuddsmottaker mottok 10 000 kroner i uberettiget tilskudd, skal tilskuddet avkortes med 10 000 kroner. Dette kan illustreres slik:

Omsøkt tilskudd	220 000 kroner
Ikke dokumentert grunnlag for tilskudd	-20 000 kroner
Beregnet rettmessig tilskudd	200 000 kroner
Avkortning tilsvarende udokumentert grunnlag	-20 000 kroner
Tilskudd til utbetaling	180 000 kroner

Saksbehandleren må likevel alltid vurdere om det er rimelig og forholdsmessig å avkorte tilskudd slik som vist over. For eksempel, bør avkortningsbeløpet settes høyere hvis søker har gitt feilopplysninger ved flere søknadsomganger. Hensynet til likebehandling på tvers av reinbeiteområdene skal likevel ivaretas, og en økning eller reduksjon i avkortningssummen bør begrunnes.

Beløpet som avkortes kan aldri bli større enn søkers tilskuddsutbetaling i den enkelte sak. Det kan ikke foretas en avkortning som resulterer i at søker blir skyldig penger ut over tilskuddet som er omsøkt.

Andre ledd: reaksjoner ved brudd på regelverk

Forskriftens § 1-12 andre ledd gjelder tilfeller der tilskuddsmottaker driver eller har drevet sin virksomhet i strid med lover og forskrifter for reindriftsnæringen. Statsforvalteren kan enten holde tilbake tilskuddet til forholdet er rettet eller avkorte tilskuddet, avhengig av hvor alvorlig overtredelsen er.

Krav om brudd på lover eller forskrifter for reindriftsnæringen

I § 1-12 andre ledd kreves det at tilskuddsmottaker «i henhold til reindriftsmyndighetenes vedtak» har brudd lover eller forskrifter for reindriftsnæringen. Det betyr at kun regelverk der vedtak fattes av reindriftsmyndighetene, omfattes av bestemmelsen. Annet regelverk slik som skatteloven, dyrevelferdsloven mv. faller utenfor.

Det må være fattet et vedtak der brudd på regelverket er konstatert. Det er ikke adgang til å avkorte tilskudd kun ved mistanke eller tips om regelbrudd, da kontradiksjonsprinsippet ikke vil være ivaretatt ved slik saksbehandling. Forvaltningslovens utgangspunkt er at et forvaltningsvedtak iverksettes straks. Derfor vil ulovlig forhold etter § 1-12 andre ledd foreligge også der vedtaket om ulovlig forhold er påklaget, med mindre det er gitt utsatt iverksettelse etter forvaltningsloven § 42.

Krav om skyld

Ved brudd på regelverket må tilskuddsmottaker ha utvist skyld – enten uaktsomhet eller forsett. Graden av skyld vil avgjøre om statsforvalteren bruker § 1-12 andre ledd første punktum om tilbakehold eller § 1-12 andre ledd andre punktum om avkortning. Om uaktsomhet og forsett, se kommentarer til § 1-12 første ledd.

Første punktum: tilbakehold av tilskudd

Hvis brudd på regelverk er begått «uaktsomt eller forsettlig», kan statsforvalteren holde tilbake tilskuddet inntil forholdet er rettet. Selv om forsett er nevnt i denne bestemmelsen, gjelder den de mindre grove tilfeller, for eksempel der retting av ulovlig forhold kan reparere de skadelige virkningene av forholdet.

Hvor mye tilskudd kan holdes tilbake?

Statsforvalteren må i den enkelte sak foreta en vurdering av hvor mye tilskudd som skal holdes tilbake. Hovedregelen er at beløpet som holdes tilbake må være stort nok til å legge press på tilskuddsmottaker til å rette opp det ulovlige forholdet, men ikke så stort at det opplevd som grovt urimelig og ødelegger tilskuddsmottakerens økonomi.

Tilskuddet utbetales når forholdet er rettet

Hvis søker har rettet opp det ulovlige forholdet, må statsforvalteren utbetale tilskuddet. Det betyr at pålegg om retting av ulovlig forhold som er oppfylt ikke kan tjene som grunnlag for tilbakehold.

Det er tilskuddsmottaker som må bevise at det ulovlige forholdet er rettet. Tilskuddsmottaker må sende statsforvalteren opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig. For eksempel, kan tilskuddsmottaker sende inn vedtak om at driften er blitt lovlig.

Andre punktum: avkortning av tilskudd

Bestemmelsen i andre punktum har samme vurderingstema som første punktum om tilbakehold, men er forbeholdt de grovere tilfellene av regelverksbrudd. Avkortning kan i disse tilfeller også foretas selv om det ulovlige forholdet er blitt rettet opp. For eksempel, har forholdet ført til at et annet reinbeitedistrikt ble påført tap av rein, noe som ikke kan repareres bare ved at tilskuddsmottaker stopper den ulovlige virksomheten.

Om grov uaktsomhet

Ved grov uaktsomhet foreligger et markert avvik fra alminnelig handlemåte for en alminnelig aktsom person i samme stilling og situasjon. Vurderingen er den samme som for simpel uaktsomhet, men i tilfeller med grov uaktsomhet må handlingen utløse «sterk bebreidelse».

Hvor mye tilskudd skal avkortes?

Statsforvalteren må i hver enkelt tilfelle vurdere om det skal foretas avkortning etter § 1-12 andre ledd andre punktum, og eventuelt hvor mye tilskudd som skal avkortes. Vurderingen gjøres på bakgrunn av avveining av relevante momenter i saken. Graden av eventuell avkorting bør stige proporsjonelt med handlingens alvorlighet, i tillegg til vurderingen av driftsøkonomiske konsekvenser for tilskuddsmottakeren. For å ivareta likebehandlingen bør statsforvalteren se hen til tidligere behandling av lignende saker.

Beløpet som avkortes kan aldri bli større enn søkers tilskuddsutbetaling i den enkelte sak. Det kan ikke foretas en avkorting som resulterer i at søker blir skyldig penger ut over tilskuddet som er omsøkt.

Tredje ledd: Avkorting ved brudd på vilkår for Femund

I bestemmelsens tredje ledd er det en særskilt regulering av Femunden reinbeitedistrikt, som er et felles vinterbeitedistrikt for Saanti sijte (Essand) og Gåebrie sijte (Riast/Hylling). Bestemmelsen oppstiller en plikt til å avkorte tilskuddet dersom vilkårene for utøvelse av reindrift innenfor distriktets grenser ikke overholdes, jf. ordet «skal». Det frie forvaltningsskjønnet i denne bestemmelsen er derfor begrenset til vurderingen om hvor stor del av tilskuddet som skal avkortes. Det er ikke mulig å la være å avkorte tilskuddet i det hele tatt.

Når saksbehandleren vurderer om hele eller deler av tilskuddet skal avkortes, skal han eller hun foreta en helhetsvurdering der alle momenter, både for og imot avkortning, trekkes inn. Blant relevante momenter er forholdets art (hva har skjedd), hvor klanderverdig forholdet er (hvor mye tilskuddsmottaker er å bebreide) osv. Det kreves ikke at det foreligger skyld, det er tilstrekkelig at det er konstatert brudd på vilkårene. Skyld kan imidlertid spille en rolle i vurderingen av hvor mye tilskudd som skal avkortes.

I merknadsbrevet til bestemmelsen har Landbruks- og matdepartementet uttalt at: «Et minimum vil imidlertid være å dekke kompensasjonskrav i samsvar med inngåtte avtale med grunneierne i Korssjøfjellet».