§ 2-4. Opplysningsplikt og kontroll
§ 2-4
Reinbeitedistriktet/tamreinlaget skal rapportere bruk av kriseberedskapsfondet til fylkesmannen senest to måneder etter at beitekrisen er opphørt.
Den som disponerer kriseberedskapsfondet plikter å gi alle opplysninger som fylkesmannen finner nødvendig.
Fylkesmannen fører tilsyn med at bruken av kriseberedskapsfondet er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedrører bruken. Det kan kreves at opplysningene bekreftes av revisor.
Kilde: Forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag (Lovdata)
Første ledd: Rapportering
Rapporten bør inneholde en angivelse av bakgrunnen for beitekrisen, kriseberedskapsutvalgets bekreftelse av at det forelå en beitekrise, hvilke tiltak som ble gjennomført og hvilken kontakt det har vært med statsforvalteren og eventuelt kriseberedskapsutvalget underveis i prosessen og for tiltakene som ble gjennomført. Rapporten skal inneholde et spesifisert regnskap over de ulike kostnadene og bilag som dokumenterer kostnadene.
Dersom ikke rapportering foreligger innen to måneder etter at beitekrisen opphørte, må statsforvalteren purre på reinbeitedistriktet/tamreinlaget.
Rapporteringen er viktig for å ha kontroll med at kriseberedskapsfondet ikke brukes utover det som er formålet med avsetningen og tilskudd til kriseberedskap, jf. § 1-1 andre ledd.
Andre ledd: Opplysningsplikt
Denne bestemmelsen gir statsforvalteren anledning til å kreve opplysninger både i forkant av bruk fra fondet, underveis i prosessen og etter anvendelse av midlene. Blant annet kan Statsforvalteren når reinbeitedistriktet/tamreinlaget melder beitekrisen etter § 2-2 andre ledd, det vil si før bruk av kriseberedskapsfondet, kreve at det fremlegges dokumentasjon på kriseberedskapsutvalgets bekreftelse på beitekrisen er fastslått. Også i forbindelse med rapportering kan det være opplysninger som mangler og som er viktig for statsforvalteren å få belyst.
At opplysningene skal være nødvendige innebærer at det skal være en nær og naturlig sammenheng mellom opplysningene og beitekrisen.
Tredje ledd: Kontrolladgang
Bestemmelsen gir statsforvalteren adgang til å føre kontroll med at fondet anvendes i overensstemmelse med vilkårene i § 2-2.
«All bokføring» inkluderer alle bilag som bokføringen er basert på.
Korrespondanse omfatter brev og e-post, og opptegnelser er notater o.l. som er gjort av distriktet/tamreinlaget eller andre involverte, f.eks. kriseberedskapsutvalget.
Etter ordlyden er det ved «bruken» fra fondet at kontrolladgangen foreligger, men bestemmelsen kan likevel ikke tolkes så snevert at den ikke gir statsforvalteren anledning til å føre tilsyn med de distrikter/tamreinlag som ikke har meldt om bruk av fondet. Statsforvalteren må kunne ta stikkprøvekontroller hos alle som har avsatt og fått tilskudd til kriseberedskap, selv om distriktet eller tamreinlaget ikke har meldt om bruk av midlene. Dette er nødvendig for å kontrollere at midlene ikke anvendes til annet formål enn de er tenkt til.
Selv om det foreligger en vid kontrolladgang, kan likevel ikke statsforvalteren kreve å få adgang til bokføring, korrespondanse og opptegnelser som ikke har noe med kriseberedskapsfondet å gjøre.
Kontrolladgangen tilkommer også Landbruksdirektoratet som klageorgan.
Det er i fotnotene henvist både til reinl. § 50, jf. § 48 og lov om revisjon og revisorer (revisorloven) § 2-1.
Etter revisorloven § 2-1 skal regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd påse at regnskapet revideres av registrert revisor eller statsautorisert revisor i samsvar med § 2-2 (revisjonsplikt) når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.
For reinbeitedistrikter er det tvilsomt at det vil oppstå revisjonspliktig til å få revidert regnskapet etter revisorloven. Det er usikkert hvilken selskapsform de kan anses å ha da de er registrert som «annen juridisk person» i
Brønnøysundregisteret. De vil derfor neppe bli regnskapspliktige etter regnskapsloven.
Etter reinl. § 48 skal likevel årsmøtet velge revisor som skal være registrert eller statsautorisert i henhold til revisorloven. Statsforvalteren kan godkjenne at det i stedet for ekstern revisor velges et revisjonsutvalg på to, eventuelt tre medlemmer blant de stemmeberettigede i distriktet. Det betyr at reinbeitedistriktets regnskap alltid skal revideres, og det kan derfor kreves at opplysningene bekreftes av revisor etter forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag § 2-4 tredje ledd, eller av de valgte stemmeberettigede medlemmene.
Tamreinlagene er registrert som aksjeselskap (AS), ansvarlig selskap (ANS) eller ansvarlig selskap med delt ansvar (DA). Disse selskapsformene er i utgangspunktet alltid revisjonspliktig, men med noen unntak. Det må vurderes konkret i hvert tilfelle om tamreinlaget er revisjonspliktig. Dersom de ikke er det, kan reindriftsmyndighetene ikke pålegge dem at opplysningene etter § 2-4 tredje ledd bekreftes av revisor.
Det vises til at tamreinlagene ikke kan ilegges større byrde etter en forskrift enn det som følger av revisorloven, da loven har høyere trinnhøyde enn forskrift om tilskudd, jf. Lex-superiorprinsippet.