Informasjon om forarbeider og endringer i Omsetningsrådets regelverk vedtatt 22. juni 2020

Bakgrunn for Omsetningsrådets gjennomgang av regelverket

Landbruks- og matdepartementet fremmet i Meld. St. 11 (2016-2017) forslag om at Omsetningsrådet skulle vurdere «endringer i regelverket som forenkler ordningen og reduserer risikoen for konkurransevridninger i melke- [og] kjøttsektoren».

Departementets forslag var delvis en konsekvens av en rapport fra et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet, ledet av Erling Hjelmeng (Hjelmengutvalget), se Rapport: Evaluering av markedsbalanseringen i jordbruket, avgitt 24. juni 2015 (markedsbalanseringsrapporten). Se også vedlegg til rapporten: Vedlegg til Evaluering av markedsbalansering i jordbruket.

Stortinget var i Innst. 251 S. (2016-2017) enig i at Omsetningsrådet skulle gjennomgå sitt regelverk og understreket i den forbindelse at «Samvirkets tildelte markedsregulatorrolle [ikke må] være konkurransevridende for noen». Landbruks- og matdepartementet ba etter dette Omsetningsrådet om å «gjennomgå sitt regelverk for markedsbalansering» som et ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016–2017), Brev fra Landbruks- og matdepartementet av 28.09.2017.

Mandat for gjennomgang av regelverket

I desember 2017 vedtok Omsetningsrådet blant annet følgende i mandatet for gjennomgangen av regelverket ref. sak 95/17 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 14. desember 2017:

«Omsetningsrådet vil følge opp Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016-2017) fra LMD og gjennomgå regelverk og ordninger.

Omsetningsrådet legger til grunn at flertallet på Stortinget mener det ikke er behov for store omlegginger av markedsbalanseringsordningen. Flertallet i næringskomiteen «ser likevel behov for å foreslå noen justeringer av de ulike ordningene for å tilpasse disse til dagens behov.», jf. Innst. 251 S.

Ut fra Innst. 251 S tilsier dette en gjennomgang av markedsreguleringsforskrift med tilhørende retningslinjer og ordninger, for å sikre at disse ivaretar de forholdene Stortinget vektlegger og som omtalt av flertallet er:

• Redusere risikoen for konkurransevridning
• Sikre tillit til at markedsordningene fungerer likt for alle aktører i markedet
• Sikre et transparent system
• Sikre at markedsregulator skiller mellom rollen som markedsregulator og markedsaktør
• Legge til rette for mulige produksjonsregulerende tiltak for alle husdyrarter som omfattes av markedsordningene.
• Innføre en avgrenset mottaksplikt for Nortura fra uavhengige mottakere av slakt
• Vedrørende balanseringsordningen for kumelk: «Vurdere å endre regelverket som forenkler ordningen og reduserer risikoen for konkurransevridning i melkesektoren»
• Se på opplysningsvirksomhet finansiert over omsetningsavgiften (Innst. 8 S (2017-2018) fra næringskomiteen til statsbudsjettet for 2018).

OR foreslår at gjennomgangen av regelverk og ordninger skal skje innen 31. desember 2019.

Omsetningsrådet er oppdragsgiver og arbeidet skal være fast post i alle møter. Omsetningsrådets sekretariat gis oppdraget å gjennomføre oppgaven i tråd med framlagt prosjektmodell justert i tråd med føringer gitt i dette møtet.»

I februar 2018 ble oppgavene som skulle gjennomgås i prosjektet konkretisert i sak 08/18 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 8. februar 2018.  

Omsetningsrådet svarte i mars 2018 ut Landbruks- og matdepartementets brev fra 28. september 2017 om Omsetningsrådets rapport om framdrift i arbeidet med gjennomgang av markedsbalanseringen. Vi viser til sak 13/18 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 13. mars 2018.  

Gjennomgang av ordningene i arbeidsgrupper

Omsetningsrådet nedsatte fem arbeidsgrupper som skulle utarbeide et beslutningsgrunnlag for rådet basert på mandatet.­

Arbeidsgruppe jus Rapport fra arbeidsgruppe jus til Omsetningsrådet tolket mandatet slik at målet med arbeidet var å fremme forslag som legger til rette for at Omsetningsrådet har et oppdatert og hensiktsmessig juridisk myndighetsgrunnlag til å utføre sine oppgaver i markedsbalanseringen, tilpasset dagens behov. Med oppdatert og hensiktsmessig juridisk myndighetsgrunnlag mente arbeidsgruppen:

• et avklart grunnlag for rådets myndighet,
• innholdsmessig gode regler som sikrer at rådet foretar nødvendige vurderinger i sin skjønnsutøvelse,
• prosessuelle regler som sikrer en forsvarlig saksbehandling.

Arbeidsgruppe jus behandlet på denne bakgrunn tre hovedproblem­stillinger. For det første behandlet de Omsetningsrådets rettsstilling (rapportens del II). For det andre gjorde de en gjennomgang av Omsetningsrådets regelverk med sikte på å redusere risikoen for konkurransevridning (rapportens del III). For det tredje foretok gruppen en gjennomgang av offentligloven med tanke på økt forutsigbarhet og transparens (del IV). Arbeidsgruppe jus ble også bedt om å gjøre en juridisk vurdering av rapportene fra de øvrige arbeidsgruppene, herunder om forslagene kunne føre til økt risiko for konkurransevridning­ (del V).

Arbeidsgruppe opplysningsvirksomhet Rapport fra arbeidsgruppe opplysningsvirksomhet til Omsetningsrådet fikk følgende mandat for sitt arbeid fra Omsetningsrådet: «Se på opplysningsvirksomhet finansiert over omsetningsavgiften (Innst. 8 S (2017-2018) fra næringskomiteen til statsbudsjettet for 2018)». Arbeidsgruppen vurderte bl.a. om generisk markedsføring av matprodukter er et effektivt virkemiddel i markedsbalanseringen. Gruppen så i tillegg på forskjellige muligheter for finansiering og organisering av opplysningskontorene.

Arbeidsgruppe kjøtt og egg Rapport fra arbeidsgruppe kjøtt og egg til Omsetningsrådet fikk følgende mandater: «Legge til rette for mulige produksjonsregulerende tiltak for alle husdyrarter som omfattes av markedsordningene.» og «Innføre en avgrenset mottaksplikt for Nortura fra uavhengige mottakere av slakt.» Arbeidsgruppen gjennomgikk markedsreguleringen av kjøtt og egg og gjorde en vurdering av dobbel mottaksplikt på kjøtt, produksjonsregulerende tiltak og avsetningstiltak.

Arbeidsgruppe melk Rapport fra arbeidsgruppe melk til Omsetningsrådet gjennomgikk sektorvise oppgaver i melkesektoren. Arbeidsgruppe melk fikk følgende mandat for sitt arbeid fra Omsetningsrådet: “Vedrørende balanseringsordningen for kumelk: «Vurdere å endre regelverket som forenkler ordningen og reduserer risikoen for konkurransevridning i melkesektoren»

Arbeidsgruppe melk gjennomgikk fire tema eller tiltak knyttet til forsyningsplikten (hvordan beregne satser for overføringstransport, prioriteringsregler for forsyning av rå melk, regelverk for leveranseplaner, 80 prosentregelen) samt kompensasjon for reguleringskapasitet, prisnedskrivning ved salg til spesialmarkeder og bortfall av reguleringseksport.  Hovedfokus var på avklaringer og oppdatering av regelverket samt vurderinger knyttet til konkurransevridning og forenkling. I tillegg vurderte arbeidsgruppa om det kunne være nye aktuelle tiltak etter at muligheten for reguleringseksport med støtte opphørte 1. januar 2021.

Arbeidsgruppe informasjon Rapport fra arbeidsgruppe informasjon til Omsetningsrådet tolket mandatet fra Omsetningsrådet slik at arbeidgruppens hovedoppgave var å vurdere informasjonsplikten i lys av hvordan den bidrar til markedsbalanseringens tillit, med vekt på regulators habilitet, ordningens transparens, likebehandling av aktører og skillet mellom regulatorrollen og markedsaktørrollen. Arbeidsgruppens mandat var dermed i utgangspunktet begrenset til å se på praktiseringen av markedsregulators informasjonsplikt. Arbeidgruppen sier imidlertid at formålet om å sikre et transparent system gjør at det har vært naturlig også å vurdere informasjonshåndtering i andre sammenhenger også. Dersom markedsregulators kommersielle virksomhet får informasjon om prognoser, priser og tiltak før de andre aktørene, eller mer informasjon enn de andre aktørene, fant gruppen at det kan oppstå konkurransevridning til fordel for den som innehar rollen som markedsregulator. Det var derfor gruppens konklusjon at det er viktig med retningslinjer og rutiner som sikrer en betryggende informasjonshåndtering internt. Gruppen har også gjort en gjennomgang av hvordan informasjonsplikten er blitt praktisert av markedsregulator.

Behandling av arbeidsgruppenes rapporter i Omsetningsrådets møter

Rapportene ble behandlet i Omsetningsrådets møter 4. februar, 21. mars, 12. april, 9. mai og 20. mai  2019 hvor rådet behandlet forslagene og bestemte hva de skulle gå videre med.

Arbeidsgruppe informasjonsplikt sine forslag ble behandlet i møte 20. mai 2019, ref. sak 66/19 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 20. mai 2019.

Arbeidsgruppe opplysningsvirksomhet sine forslag til modernisering av språket i regelverket ble fulgt opp i Omsetningsrådets møte 20. mai 2019, ref. sak 67/19 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 20. mai 2019.

Arbeidsgruppe kjøtt og egg sin behandling av førtidsslakting av verpehøner ble fulgt opp i Omsetningsrådets møte 20. mai 2019, ref. sak 61/19 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 20. mai 2019. Ordningen priskompensasjon ved innenlands produksjon av skilleprodukter ble behandlet i Omsetningsrådets møte 8. oktober 2019, ref. sak 96/19 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 08. oktober 2019. Ordningen prisnedskriving ved salg av kjøtt til spesialmarkeder ble behandlet i Omsetningsrådets møte 8. oktober 2019, ref. sak 97/19 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 08. oktober 2019.

Arbeidsgruppe melk sine forslag til endringer av regelverket under Omsetningsrådet ble behandlet i møte i 20. mai 2019, ref. sak 65/19 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 20. mai 2019. Endringene omfattet forslag til endringer i markedsreguleringsforskriften, ny forskrift for melk solgt til skoler og barnehager, ny forskrift om prisnedskrivning for egg, eggprodukter og melkeprodukter til spesialmarkeder, samt endringer i retningslinjer for markedsregulering av melk og melkeprodukter.

Høring av Omsetningsrådets regelverk

Høsten 2019 vedtok Landbruks- og matdepartementet å sende FOR-2003-07-01-919, Forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer,  («rammeforskriften») på høring. Rammeforskriften fastsetter rammer for Omsetningsrådets vedtak om forsynings-, mottaks- og informasjonsplikt, slik at disse utformes på en måte som gjør at de i minst mulig grad påvirker konkurranseforholdene mellom ulike aktører eller grupper av aktører i markedet. Dette påvirket Omsetningsrådets arbeid med regelverket rådet forvalter, og høringen fra Omsetningsrådet ble derfor sendt ut parallelt med Landbruks- og matdepartementets høring.  

Siste behandling i Omsetningsrådet før regelverket ble sendt på høring var 18. november 2019, ref. sak 101/19 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 18. november 2019. I Innst. 414 S (2018-2019) la Næringskomiteen til grunn at eventuelle forslag til endringer i regelverket ville bli sendt på alminnelig høring. Høringen ble sendt ut 29. november 2019 med høringsfrist 1. mars 2020, ref. høringsdokumentene som ligger under Høring – Forslag til endringer i Omsetningsrådets regelverk. For egg gjaldt endringsforslagene blant annet forskriftsfesting av frivillig førtidsslakting av verpehøns og priskompensasjon ved innenlands produksjon av skilleprodukter. Det ble også foreslått endringer i ordningen prisnedskriving ved salg til spesialmarkeder både for melk, egg og kjøtt. For faglige tiltak og opplysningsvirksomhet gjaldt endringsforslagene enkelte endringer for å sikre at retningslinjen er i samsvar med dagens praksis. I melkesektoren omfattet endringene forslag til endringer i både markedsreguleringsforskriften og retningslinjer for markedsregulering av melk og melkeprodukter.

Behandling av høringsuttalelser og vedtak av nytt regelverk 22. juni 2020

Det kom inn 15 høringsuttalelser, og disse er tilgjengelige som vedlegg under Høring – Forslag til endringer i Omsetningsrådets regelverk.  Regelverket ble med unntak for endringsforslag som berører forhold som ble tatt opp i Landbruks- og matdepartementets høring av rammeforskriften, endelig vedtatt i Omsetningsrådets møte 22. juni 2020, ref. sak 54/20 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 22. juni 2020.

Landbruksdirektoratet har skrevet i innledningen i sak 54/20 at man har søkt å utforme saken med tanke på at protokollen fra Omsetningsrådets møte skulle kunne gi en mest mulig samlet veiledning om hvilke motiver rådet har hatt for regelverksendringene når disse ble vedtatt, noe som er relevant for å bestemme hvordan rådet skal praktisere regelverket i fremtiden. 

Prosessen som ledet frem til Omsetningsrådets gjennomgang og høring av sitt regelverk ble også omtalt i saken, med de høringsuttalelsene som rettet seg mot dette.

Endringer i Omsetningsrådets regelverk (se linker i boks tilknyttet dette oppslaget)

Det ble vedtatt endringer i følgende regelverk:

• Forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer
• Retningslinjer for markedsregulering av melk og melkeprodukter
• Retningslinjer for markedsregulering av kjøtt
• Retningslinjer for markedsregulering av egg
• Retningslinjer for markedsregulering av korn
• Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet

Det ble vedtatt følgende nytt regelverk:

• Forskrift om kompensasjon til frivillig førtidsslakting av verpehøns
• Forskrift om prisnedskriving ved salg av egg, eggprodukter og melkeprodukter til spesialmarkeder
• Forskrift om prisnedskriving av melk solgt til skoler og barnehager
• Forskrift om priskompensasjon ved innenlands produksjon av skilleprodukter
• Reglement for delegering av myndighet fra Omsetningsrådet til Landbruksdirektoratet som sekretariat for rådet

Endringer av regler i melkesektoren

Endringer i markedsreguleringsforskriften

I melkesektoren ble det gjort endringer i regler under forsyningsplikten for melk knyttet til leveranseplaner og prognoser, samt reaksjoner ved brudd på plikter under forsyningsplikten. Endringene når det gjelder leveranseplaner og prognoser var en oppdatering av regelverket til gjeldende forhold. I tillegg opphørte Landbruksdirektoratets overvåkingsansvar for markedsregulators leveranseplaner. Endringene i regelverket knyttet til reaksjoner ved brudd på plikter under forsyningsplikten, ble endret fra leveransenekt for rå melk til at markedsregulator gis anledning til å fakturere mottakende meieri for de merkostnader som måtte oppstå hos markedsregulator som følge av at plikten ikke overholdes. Se side 79 i protokollen.

Endringer i retningslinjer for markedsregulering av melk og melkeprodukter

I retningslinjene kom det en ny bestemmelse om tilbakebetaling. Bestemmelsen er likelydende som bestemmelsen i kjøttsektoren og gjelder tilbakebetaling i tilfeller hvor det er gjort feil. Se side 81 i protokollen.

Tidligere bestemmelser om prisnedskrivning til melk solgt til skoler og barnehager ble tatt ut av retningslinjene. Det materielle innholdet ble videreført i ny forskrift om prisnedskrivning av melk solgt til skoler og barnehager. Se side 82 i protokollen.

Tidligere bestemmelser om prisnedskrivning ved salg av meieriprodukter til spesialmarkeder ble tatt ut av retningslinjene. Det materielle innholdet ble i hovedsak videreført i ny forskrift om prisnedskriving ved salg av egg, eggprodukter og melkeprodukter til spesialmarkeder. Se side 101 i protokollen.

Bestemmelser om prisnedskrivning ved salg av melkefett til margarinindustrien og prisnedskrivning ved salg av kasein ble opphevet, siden de ikke lenger var i bruk. Se side 85 i protokollen.

Videre ble det gjort oppdateringer i bestemmelser knyttet til beregning av pristap og prisgevinst under reguleringslagring, reguleringstransport, lagringsgodtgjørelse og i «positivlista» (oversikt over reguleringsvare og forretningsmessig lagringsperiode). Se side 85 i protokollen.

I tillegg ble det foretatt endringer i kontrollbestemmelsen. Se side 87 i protokollen.

Forskrift om prisnedskriving av melk solgt til skoler og barnehager

Ordningen var tidligere hjemlet i retningslinjen for markedsregulering av melk og melkeprodukter og ble nå utformet til en egen forskrift. Forskriftsfestingen ble gjort for å sikre en riktig rettslig plassering av bestemmelsene. Det innebar ingen materielle endringer i ordningen, kun av regelteknisk art. Se side 82. i protokollen.

Endringer av regler i eggsektoren

Førtidsslakting av verpehøns

Ordningen var tidligere hjemlet i retningslinjer for markedsregulering av egg og ble nå utformet til en egen forskrift. Forskriftsfestingen ble gjort for å sikre en riktig rettslig plassering av bestemmelsene. Det innebar ingen materielle endringer i ordningen, kun av regelteknisk art. Se side 88 i protokollen.

Skillevirksomhet for egg

Ordningen var tidligere hjemlet i retningslinjer for markedsregulering av egg og ble nå utformet til en egen forskrift. Forskriftsfestingen ble gjort for å sikre en riktig rettslig plassering av bestemmelsene. Det innebar ingen materielle endringer i ordningen, kun av regelteknisk art. Se side 95 i protokollen.

Retningslinjer for markedsregulering av egg

Retningslinjene ble endret språklig og tilpasset som følge av at enkelte bestemmelser ble løftet til egne forskrifter, som frivillig førtidsslakting av verpehøns, skillevirksomhet av egg og spesialmarkeder for egg. Det ble tatt inn en bestemmelse for tilbakebetaling, etter mønster fra retningslinjer for markedsregulering av kjøtt, som nevnt nedenfor. Se side 96 i protokollen.

Endringer av regler i kjøttsektoren

Retningslinjer for markedsregulering av kjøtt

Retningslinjene ble endret språklig og teknisk. Bestemmelsen om tilbakebetaling ble endret, noe som innebar en oppmyking i forhold til daværende bestemmelse i retningslinjene. Se side 97 i protokollen.

I ordningen prisnedskriving ved salg av kjøtt til spesialmarkeder ble vareomfanget utvidet. Vareomfanget og satsene som ble vedtatt i samme møte, ref. sak 59/20, ble lagt inn i retningslinjene. Se side 101 i protokollen.

Endringer av regler i kornsektoren

Retningslinjer for markedsregulering av korn

I retningslinjer for markedsregulering av korn ble det vedtatt språklige justeringer, samt at det ble tatt inn en bestemmelse for tilbakebetaling, etter mønster fra retningslinjer for markedsregulering av kjøtt, som nevnt ovenfor. Se side 99 i protokollen.

Sektorovergripende tiltak og ordninger

Opplysningsvirksomhet og faglige tiltak

Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet ble i hovedsak videreført, med kodifisering av gjeldende praksis og enkelte språklige og strukturelle endringer. Se side 100 i protokollen.

Prisnedskriving ved salg til spesialmarkeder

For melk- og eggsektoren ble ordningen fortsatt holdt åpen for flere aktører, og den ble forskriftsfestet med en felles forskrift for begge sektorer. Administreringen av ordningen ble flyttet fra markedsregulator til Landbruksdirektoratet. Det ble også vedtatt at det er eggpakkerier og meieriselskaper som kan søke om prisnedskriving. Det ble videre vedtatt flere justeringer, slik at ordningen skulle bli mest mulig lik for melk- og eggsektoren, i tillegg til at det skulle tydelig fremkomme hvilke plikter og rettigheter aktører som deltar i ordningen har. Nærmere bestemmelser finnes i forskriften FOR-2020-06-22-1400, Forskrift om prisnedskriving av egg, eggprodukter og melkeprodukter til spesialmarkeder, som trådte i kraft 1. januar 2021.

For kjøttsektoren ble ordningen fortsatt forbeholdt markedsregulator og derfor fortsatt hjemlet i retningslinjer for markedsregulering av kjøtt. Vareomfanget ble utvidet, og dette sammen med satser vedtatt i samme møte i Omsetningsrådet, ref. sak 59/20, ble lagt inn i retningslinjene, med ikrafttredelse 1. juli 2020.

Se protokollen side 101.

Hvordan redusere risikoen for konkurransevridning i markedsreguleringen

Konkurranse og risiko for konkurransevridning i markedsreguleringen, vurdering av rettslige virkemidler

Omsetningsrådet skrev i saken hvordan de hadde hatt til hensikt å utforme regelverket slik at det skulle bidra til å redusere risikoen for konkurransevridning i markedsreguleringen. Disse vurderingene var i stor grad bygget på rapporten fra Arbeidsgruppe jus, samt den praksis som hadde utviklet seg i markedsreguleringen i praktiseringen av gjeldende regelverk gjennom flere år. Rådet hadde laget en definisjon på hva som menes med konkurransevridning i markedsreguleringen, som skal ligge til grunn for praktiseringen av regelverket. Se side 107 i protokollen.

Endring av regler om informasjonshåndtering/informasjonsplikt

Omsetningsrådet pekte i høringsnotatet på at markedsregulator gjennom sin reguleringsrolle kan få informasjon om markedet som andre aktører ikke har tilgang til, eller som andre aktører først får tilgang til på et senere tidspunkt. Dersom dette utnyttes strategisk i den kommersielle virksomheten til markedsregulator, vil det kunne gi konkurransefordeler. For å unngå at markedsregulatorenes kommersielle virksomhet oppnår konkurransemessige fordeler som følge av bedre tilgang til informasjon, påpekte rådet viktigheten av gode rutiner for informasjonshåndtering.

Omsetningsrådet begrunnet i saken hvordan de ville etablere en bestemmelse i markedsreguleringsforskriften som gir Omsetningsrådet hjemmel til å treffe vedtak om at markedsregulator skal utforme interne rutiner for håndtering av informasjon. Se side 111 i protokollen.

Forvaltningsrettslig gjennomgang

Hjemmelsgrunnlaget for markedsreguleringen

Omsetningsrådet skrev i høringsnotatet hvordan tidligere gjennomganger av markedsreguleringsregelverket, senest «markedsbalanseringsutvalget» (Hjelmengutvalget), har fremhevet svakheter ved hjemmelsgrunnlag, struktur, klarhet og forutberegnelighet i regelverket. De viste til at et samlet markedsbalanseringsutvalg uttrykte dette. Se side 113 i protokollen.

Omsetningsrådet foretok en drøftelse av hva som var nødvendig for å hjemle dagens markedsregulering, særlig i relasjonen mellom Omsetningsrådet og markedsregulatorene, men også mellom rådet og tredjeparter som benytter seg av mottaks- og forsyningsplikten. Rådet begrunnet de regelverksendringer som ble gjort som en konsekvens av denne gjennomgangen.

Kontroll

Omsetningsrådet pekte på hvordan rådet årlig fordeler store beløp fra midler over omsetningsavgiften og over jordbruksavtalen. I høringsnotatet hadde rådet gitt uttrykk for at kontroll med bruken av midlene er avgjørende for å sikre tilliten til markedsreguleringssystemet og de ulike tiltakene og ordningene. Etter en gjennomgang av kontrollhjemlene i dagens regelverk, fant rådet at bestemmelsene langt på vei var tilstrekkelig for å imøtekomme dagens krav til et klart og tydelig regelverk. Det ble derfor bare foreslått mindre justeringer av kontrollbestemmelsene. Se side 117 i protokollen.

Forholdet til forvaltningsloven og klage

Omsetningsrådets høringsnotat beskrev Omsetningsrådets mandat for gjennomgangen, som var å gjennomføre endringer i regelverket som ville gjøre regelverket bedre tilpasset «dagens behov». Rådet pekte på at det stadig har vært et tema oppe til diskusjon om forvaltningsloven gjelder, herunder om det foreligger klagerett på markedsregulatorenes beslutninger i de tilfeller Omsetningsrådet har delegert offentlig myndighetsutøvelse til markedsregulator.

I saken ble det gjort en drøftelse av disse spørsmålene. Det ble begrunnet hvordan rådet så behov for en ny bestemmelse som ville avklare forvaltningslovens betydning for rådets saksbehandling og retten til klage. Se side 118 i protokollen.

Offentlig innsyn i Omsetningsrådets virksomhet

I høringsnotatet beskrev Omsetningsrådet hvordan Stortinget vektla at Omsetningsrådets regelverk skulle legge til rette for å sikre et transparent system.  I Innst. 251 S (2016–2017) ble det lagt til grunn at «alle markedsbalansering- og produksjonsreguleringsordningene skal være transparente». Transparens er et sentralt virkemiddel for å sikre tillit til forvaltningen, hvilket er fremhevet som «det viktigste og mest åpenbare formålet» bak offentlighetsloven.  En mest mulig åpen og gjennomsiktig praksis med hensyn til de saker som behandles i Omsetningsrådet vil således være med på å skape tillit, og sikre forståelse og aksept for rådets virksomhet som forvalter av omsetningsavgiften. Se side 125 i protokollen.

I saken ble disse spørsmålene drøftet, og det ble konkludert at det skulle vedtas en egen bestemmelse i markedsreguleringsforskriften som regulerer retten til innsyn.

Systematisering av bestemmelser i forskrifter og retningslinjer

I høringsnotatet vurderte Omsetningsrådet markedsbalanseringsregelverket slik at det er sammensatt av offentligrettslige og avtalerettslige styringsvirkemidler. Det ble vist til at samarbeidet mellom staten og jordbruket (jordbruksavtaleinstituttet) har utgjort og utgjør en grunnleggende pilar i norsk landbrukspolitikk. Det ble videre lagt til grunn at tidligere gjennomganger av Omsetningsrådets regelverk har medført at dagens bestemmelser i retningslinjer og forskrifter i det alt vesentlige har sin riktige juridiske plassering. Se side 129 i protokollen.

Spørsmålet om noen av Omsetningsrådets retningslinjer i realiteten er forskrifter, ble grundig behandlet av Arbeidsgruppe jus (det vises til Arbeidsgruppe jus’ rapport punkt 10 med videre henvisninger). Arbeidsgruppen ga her uttrykk for at tilfellene der markedsregulator utøver offentlig myndighet som er bestemmende for en ubestemt gruppe var snever, og dermed utgjorde unntaket fra hovedregelen om at Omsetningsrådet styrer markedsregulator gjennom retningslinjer. Arbeidsgruppen nevnte spesielt tilfeller der markedsregulator administrerer utkjøpsordninger for gris og andre produksjonsregulerende tiltak som omfattet av dette snevre unntaket. Her ble ikke opplysningsvirksomhet og faglige tiltak nevnt. De samme synspunktene er blitt gjort gjeldende av en arbeidsgruppe som gjennomgikk Omsetningsrådets regelverk i 2007.

Forskriftene og retningslinjene som ble vedtatt 22. juni 2020 bygger på disse vurderingene. Dette er redegjort for i saken.

Det ble også foretatt en gjennomgang av retningslinjene med tanke på klarspråk. Se side 131 i protokollen.

Delegeringsreglement

I gjennomgangen av Omsetningsrådets regelverk hadde det vært oppmerksomhet om å sikre et klart og tydelig regelverk i samsvar med dagens behov, herunder å klargjøre hvem som hadde myndighet etter regelverket. Omsetningsrådets delegeringer til Landbruksdirektoratet var spredt rundt i protokollene. Omsetningsrådet bestemte derfor et samlet reglement som gir en oversikt over rådets delegeringer til direktoratet. Delegeringsrelementet var ikke sendt på høring, siden dette ble ansett som interne retningslinjer for Omsetningsrådet og Landbruksdirektoratet.

Andre høringsuttalelser

Høringsuttalelser som ikke gikk konkret på høringsforslagene er også omtalt i møteprotokollen side 132. Alle høringsuttalelsene er tilgjengelige som vedlegg under Høring – Forslag til endringer i Omsetningsrådets regelverk.

Endringer i regelverket etter 22. juni 2020

Omsetningsrådets møte 25. september 2020

Endringer i klageordningen for innsynsbegjæringer etter offentlighetsloven

Omsetningsrådet bestemte i møtet 22. juni 2020 å utsette å ta stilling til hvem som skulle være klageorgan for klager på avslag på innsynsbegjæringer etter offentlighetsloven. Spørsmålet ble avgjort på møte 25. september 2020, ref. sak 85/20 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 25. september 2020.

Endringer i prioriteringsreglene i melkesektoren

I september 2020 vedtok LMD endringer i prioriteringsreglene i melkesektoren i rammeforskriften. Dette medførte at Omsetningsrådet i møte 25. september vedtok nye prioriteringsregler i melkesektoren i markedsreguleringsforskriften, ref. sak 84/20 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 25. september 2020.

Omsetningsrådets møte 11. desember 2020

Rådsinstruks for Omsetningsrådet

Som ledd i rådets arbeid med å bringe rådets regelverk i samsvar med «dagens behov», og for å redusere risikoen for konkurransevridning vedtok rådet en «rådsinstruks» som skal ligge til grunn for rådets saksbehandling, se Instruks for Omsetningsrådet. Det ble også utarbeidet og signert  taushets- og habilitetserklæringer for rådets medlemmer. Se sak 108/20 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 11. desember 2020.

Omsetningsrådets møte 10. februar 2021

LMD vedtok 25. november 2020 endringer i rammeforskriften, som medførte at Omsetningsrådet i møtet 10. februar 2021 gjorde endringer i sitt regelverk, ref. sak 06/20, 07/20 og 08/20 i møteprotokollen Protokoll OR-møte 10. februar 2021.

Melk

Omsetningsrådet vedtok endringer på tre områder. Endringer gjaldt nye bestemmelser om dobbel mottaksplikt på melkefett, beregning av overføringskostnader for transport fra basismeieri til mottakende meieri under forsyningsplikten og 80 prosentregelen.

Omsetningsrådet gjorde også endringer i bestemmelsene knyttet til godtgjørelse av markedsregulators reguleringskapasitet. Fra 10. februar 2021 ble retningslinjen «Nærmere bestemmelser om godtgjørelse av markedsregulators reguleringskapasitet i melkesektoren» avviklet.  Det ble gjort endringer i retningslinjer for markedsregulering av melk og melkeprodukter knyttet til godtgjørelse for reguleringskapasitet.

Egg

Omsetningsrådet gjorde endringer i markedsreguleringsforskriften knyttet til mottaksplikt og forsyningsplikt på egg.

Informasjonshåndtering hos markedsregulator

Et av resultatene fra arbeidet med å redusere risikoen for konkurransevridning var Omsetningsrådets krav til markedsregulatorene om å etablere interne rutiner etter internkontrollprinsipper om håndtering av informasjon, jf. markedsreguleringsforskriften § 6 første ledd.

Både Tine, Nortura og Felleskjøpet la frem slike vedtatte rutiner til orientering for rådet i møtet, se henholdsvis: 

Interne rutinar for informasjonshandtering i samband med TINE si rolle og oppgåve som marknadsregulator gjeldende fra 01.07.2020,

Rutiner for Norturas informasjonshåndtering i rollen som markedsregulator i kjøtt- og eggsektoren gjeldende fra 01.07.2020.

Rutinar for informasjonshandtering i Felleskjøpet Agri SA i rolla som marknadsregulator for kornsektoren av 16.12.2021