Til hovedinnhold

Dette er QA

Veileder versjon 1.0.3.

Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN

Eldre lauvsuksesjon

Kartleggingsobjekt

Eldre lauvsuksesjon  er et NiN egenskapsområde og finnes i NiN-beskrivelsessystemt som tilstandsvariasjon (gruppe 7).  Beskrevet med sukesesjonsstadier i normalskog hkl 4 og 5, som en ettersuksesjonstilstand på semi.naturlig mark eller sein suksesjonsfase foor sterkt endret mark.

Ved naturlig foryngelse på åpne arealer dannes ofte først et lauvrikt pionérbestand som deretter gradvis utkonkurreres av bartær (suksesjon). Med lauvtrær menes i denne sammenheng nordlige lauvtrær som osp, gråor, bjørk, selje, og rogn. I overgangsfasen mellom lauvskog og barskog (eldre lauvsuksesjoner) vil det forekomme mange grove lauvtrær, som etter hvert dør. Hvis det er høy konsentrasjon av død ved, vil det også bli registrert under elementene «liggende død ved» og «stående død ved». Livsmiljøet eldre lauvsuksesjon kan ikke overlappe med livsmiljøet gamle trær.

Eldre lauvsuksesjoner er overgangsfaser mellom lauvskog og barskog, og et viktig miljø for en rekke insektarter i trekronene, og for bakkelevende sopp og insekter.

Eldre osp er viktig for en del moser, og lauvsuksesjonene er også viktige levesteder for en rekke fugler. Hvitryggspetten lever av billelarver i døde og døende trær, og i barskogssonen er arten knyttet til eldre lauvsuksesjoner.

Regionale forhold

Det er store regionale forskjeller i forekomst av dette livsmiljøet. På Østlandet og i Trøndelag er det få bestand med eldre lauvsuksesjoner, mens store deler av Vestlandet og Nord-Norge er dominert av lauvsuksesjoner som følge av gjengroing. Her opptrer imidlertid ospebestand bare flekkvis, og det er kun ospeholt som skal registreres på Vestlandet og i Nord-Norge.

Inngangsverdier for utfigurering

Inngangsverdier basert på tetthet/konsentrasjon er knyttet til maksimalavstand (MA) mellom trær. Eldre lauvsuksesjon registreres ikke dersom livsmiljøet er etablert som resultat av skjøtseltiltak med tanke på skjerm for granforyngelse, kvalitetsproduksjon av lauvtre m.m.

Nordlige treslag som osp, gråor, bjørk, selje og rogn > 50% av tresjiktet. I tillegg til skogsmark er det tatt med gjenvekstsuksesjonsfase og sein suksesjonsfase på seminaturlig mark, boreal hei og sterkt endret jordbruksmark.

Skogmark (T4, T30, V2, V8), NiN-kode 7SD–NS≥4
HKL 4-5
Maksimalavstand (MA) 15 m
Diameter > 20 cm
Andel av tresjikt, boreale lauvtrær 1AR–A–L≥3
Minsteareal (dekar) 2
Semi–naturlig mark (T31, T32), NiN-kode 7RA–SJ=4
HKL 4-5
Maksimalavstand (MA) 15 m
Diameter > 20 cm
Andel av tresjikt, boreale lauvtrær 1AR–A–L≥3  
Minsteareal (dekar) 2
Sterkt endret mark (T44, T45), NiN-kode 7RA–US=3
HKL 4-5
Maksimalavstand (MA) 15 m
Diameter > 20 cm
Andel av tresjikt, boreale lauvtrær 1AR–A–L≥3
Minsteareal (dekar) 2

Registreringsvariabler

Variabel NiN–kode Enhet Merknad
Treslag 1,  nordlig lauv 1AE-MB-XXyy Treslag Treslag med flest trær per dekar angis først
Treslag 2,  nordlig lauv 1AE-MB-XXyy Treslag
Treslag 3,  nordlig lauv 1AE-MB-XXyy Treslag
Antall av nordlig lauvtreslag 1 4TS–XXyy–T0 Antall  
Antall av nordlig lauvtreslag 2 4TS–XXyy–T0 Antall  
Antall av nordlig lauvtreslag 3 4TS–XXyy–T0 Antall  

Fant du det du lette etter?