Til hovedinnhold

Dette er QA

Veileder versjon 1.0.3.

Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN

Gamle trær

Kartleggingsobjekt

Gamle trær er et NiN egenskapsområde og finnes i NiN-beskrivelsessystem som 4GT. Livsmiljøet har nummer 6 i skogbruksplanbasen.

Trærnes egenskaper endrer seg med alderen. Gamle trær utvikler en oppsprukket og porøs barkstruktur som holder godt på fuktighet, og som er mer stabil på grunn av stagnerende vekst. Gamle trær vil ha et større mangfold av småskala–strukturer enn yngre trær, og disse strukturene utgjør levesteder for mange ulike arter. Trekronene vil med alderen vanligvis få et økende innslag av lav og mose som igjen vil ha betydning for faunaen av virvelløse dyr. Den kjemiske sammensetningen av knopper, blader, bark og ved kan også endre seg med alderen, og dermed miljøet for arter som lever på treet.

Gamle bartrær kan også ha en spesiell insektfauna. I tillegg er det kjent at gamle bartrær kan være voksested for spesielle skorpelav, f.eks. innen gruppen knappenålslav. Ulvelav er en lett identifiserbar rødlisteart som kan finnes på gamle furutrær. Gamle edellauvtrær er et viktig miljø for mange lav, moser, insekter og edderkoppdyr. I tillegg synes en del bakkelevende sopp (mykorrhizasopp) å være avhengig av gamle edellauvtrær. Mange skorpelav er knyttet til barken på gamle edellauvtrær.

Gamle styvete trær (trær hvor lauv er høstet og brukt som fôr) kan ha en viktig funksjon for arter knyttet til gamle edellauvtrær, da de i mange tilfeller representerer de eneste virkelig gamle trærne som finnes. En del insekter, sopp, lav og moser er knyttet til gamle og grove eksemplarer av nordlige lauvtrær. Spesielt viktige er treslagene osp, selje og gråor.

Regionale forhold

Gamle bartrær forekommer noe hyppigere i nord og i høyereliggende strøk enn i lavlandet, hvor det kan være svært få slike trær. Imidlertid finnes de over hele landet. Gamle edellauvtrær finnes i hovedsak i Sørøst-Norge, Sørlandet og på Vestlandet (region 2 og 3). Styvingstrær er mest vanlig i overgangen mellom kulturmark og skog i kyst- og fjordstrøk.

Inngangsverdier for utfigurering 

Inngangsverdier basert på tetthet/konsentrasjon er knyttet til maksimalavstand (MA) mellom trær. Alder er husholdningsalder i brysthøyde.

Gamle trær av furu, NiN-kode 4TG–PUsy
Maksimalavstand (MA) 20 m
Alder 200
Minsteareal (dekar) 2
Gamle trær av gran, NiN-kode 4TG–PIab
Maksimalavstand (MA) 20 m
Alder 150
Minsteareal (dekar) 2
Gamle trær av eik, NiN-kode 4TG–QU
Maksimalavstand (MA) 20 m
Diameter 50 cm
Minsteareal (dekar) 2
Gamle trær av edellauvtrær, NiN-kode 4TG–E
Maksimalavstand (MA) 20 m
Diameter 40 cm
Minsteareal (dekar) 2
Gamle trær av osp, selje og lavlandsbjørk, NiN-kode 4TG–L
Maksimalavstand (MA) 20 m
Diameter 40 cm
Minsteareal (dekar) 2
Gamle trær, rogn og gråor, NiN-koder 4TG–SOau og 4TG–ALin
Maksimalavstand (MA) 20 m
Diameter 30 cm
Minsteareal (dekar) 2

Merknad: Se hjelpetabell for antall og avstand.

Registreringsvariabler

Hvert treslag med gamle trær skal angis. For gamle bartrær skal også grunnflateveid diameterklasse angis.

Variabel NiN–kode Enhet
Gamle bartreslag 1 1AE-MB-XXyy-0 Treslag
Gamle bartreslag 2 1AE-MB-XXyy-0 Treslag
Gamle barttreslag 3 1AE-MB-XXyy-0 Treslag
Antall av bartreslag 1 4TG–XXyy Antall trær
Antall av bartreslag 2 4TG–XXyy Antall trær
Antall av bartreslag 3 4TG–XXyy Antall trær
Gamle lauvtreslag 1 1AE-MB-XXyy-0 Treslag
Gamle lauvtreslag 2 1AE-MB-XXyy-0 Treslag
Gamle lauvtreslag 3 1AE-MB-XXyy-0 Treslag
Antall av lauvtreslag 1 4TG–XXyy Antall trær
Antall av lauvtreslag 2 4TG–XXyy Antall trær
Antall av lauvtreslag 3 4TG–XXyy Antall trær
Forekomst av styvede trær 7JB–HT–ST Antall trær

Fant du det du lette etter?