Veileder versjon 1.0.3.

Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN

Rik bakkevegetasjon skal utfigureres som kartleggingsenheter slik de er definert i veilederen for kartlegging basert på NiN, tilpasset målestokken 1:5 000. For tresatt mark er de relevante kartleggingsenhetene med noen få unntak lik grunntyper på natursystemnivået i NiN. For all ‘rik bakke’ stilles minimumskrav til skogtilstand for utfigurering av naturtype.

Mineralnæringsrike naturtyper har et stort mangfold av arter som er knyttet til bakken. Eksempelvis er ca. en tredel av de rødlista artene knyttet til skog med edellauvtrær, til tross for at slik skog bare utgjør noen få prosent av skogarealet. Mange av artene er avhengig av kontinuitet i tresjiktet, og andre arter, som mykorrhiza–sopp, er avhengig av et samspill med trærnes røtter. Mange virvelløse dyr er avhengig av strøfall fra trærne. Særlig viktig for artsmangfoldet er naturtyper knyttet til høyt kalkinnhold og dominans av edellauvtrær.

Kartleggingen av rike naturtyper skal fange opp de viktigste livsmiljøene for rødlistede arter i norsk skog, det vil si sjeldne eller trua sopp, karplanter og insekter. I tillegg skal truete naturtyper i skog etter Norsk rødliste for naturtyper 2011 fanges opp. 

Enhetene som skal kartlegges prioriteres derfor med utgangspunkt i inngangsverdier som kan sikre god forvaltning av de viktigste arealene.

For å sikre kontinuitet i livsmiljøet skal flere av de rike naturtypene kartlegges fra og med hogstklasse 3. Skogstrukturen gir da ofte mulighet for skjøtsel som bidrar til langsiktig forvaltning av artsmangfoldet.

Regionale forhold

På Sørlandet opptrer spesielle arter av mykorrhiza-sopp knyttet til rike eikeblandingsskoger eller lågurt-eikeskoger, de såkalte «Sørlandssoppene» (f.eks. grønn fåresopp og pantermusserong). Blåveis synes å være en god indikator for de rikeste utgavene av disse skogene. Flere av de sjeldne vegetasjonstypene har svært begrenset utbredelse: myske-bøkeskog finnes stort sett bare i Vestfold, mens snelle-askeskogen er kjent i kyststrøk fra vestsiden av Oslofjorden sydvest til Telemark. Slakkstarr-svartorskog har en vid utbredelse på Vestlandet i region 3, men forekommer også svært spredt i region 2a.

Om inngangsverdier

Treslag er definert som dominerende treslag, dvs. mer enn 50 prosent av stående volum. Det tillates «hull» i figurene på opptil 20prosent av figurareal. Det er kun tillatt med en kartleggingsenhet per figur for livsmiljøet Rik bakkevegetasjon. Dersom det er flere lokaliteter med rikbakke som ligger inntil hverandre skal de utfigureres hver for seg.

T4 Fastmarksskogsmark - inngangsverdier

Merknad: For bartrær skal kun HKL 5 inngå.

Merknad: Ved forekomst av lind gjelder ikke sjikting. 

Merknad: Ved forekomst av lind gjelder ikke sjikting.

T30 Flommarksskog - inngangsverdier 

T32 – Seminaturlig eng - inngangsverdier 

T32–C–5 Svakt kalkrik eng med svært ekstensivt hevdpreg, 

T32–C–7 Sterkt kalkrik eng med svært ekstensivt hevdpreg

T32–C–9 Kalkrik eng med svært ekstensivt hevdpreg og svak kildepåvirkning

T32–C–15 Svakt kalkrik tørkeutsatt eng med svært ekstensivt hevdpreg

T32–C–17 Sterkt kalkrik tørkeutsatt eng med svært ekstensivt hevdpreg

V2 - Myr og sumpskogsmark - inngangsverdier

V4 - Kaldkilde - inngangsverdier

V4–C–3 Temmelig til ekstremt kalkrike kilder

V4–C–5 Temmelig til ekstremt kalkrike torvmarkskilder

V8 Strandsumpskogsmark - inngangsverdier

Registreringsvariabler