Å dyrke jord innebærer at plantenæringsstoffer og andre stoffer blir tilført for å gi kulturplantene optimale vekstvilkår. I et slikt åpent system vil det naturlig nok ofte bli større tap av jord, næringsstoffer og andre stoffer enn om jorda ikke hadde vært dyrket opp. Målet er å gjøre tapet så lite som mulig. Plantenæringsstoffene skal komme planter og organismer i jorda til gode.
Avrenning av jord og utvasking av plantenæring fra jordbruksarealer (arealavrenning) til vann og vassdrag er det største forurensningsproblemet i landbruket. Lokalt kan også forurensning fra punktkilder ha stor betydning.
Slik avrenning kan være med på å
- gi algeoppblomstring i sjøer
- slamme til elver, bekker, vann og nære sjøområder
- i noen tilfeller redusere kvaliteten til drikkevannskilder, badeplasser eller fiskeplasser.
I tillegg til fordelene med redusert forurensning for våre nære vassdrag, har Norge internasjonalt forpliktet seg gjennom blant annet Nordsjødeklarasjonen og Nitratdirektivet til å redusere utslipp av nitrogen og fosfor og andre stoffer til de nære havområdene.
I tillegg til planteproduktene som blir produsert i jordbruket, gir drifta ofte ett eller flere restprodukter. For å oppnå best mulig ressursutnytting og minst mulig forurensing, må produsenten håndtere restprodukter og avfallsprodukter på en best mulig måte.
Myndighetene har gitt lover og forskrifter på landbruksområdet som har til formål å redusere forurensning. I tillegg er det innført økonomiske virkemidler som skal stimulere til mer miljøvennlig produksjon. Viktige virkemidler i miljøarbeidet er også informasjon og rådgivning.
Oppfølgingen av vannforskriften
Tiltak mot vannforurensning fra landbruket, er en sentral del av oppfølgingen av vannforskriften (EU sitt Rammedirektiv for vann).
Vannforskriften innebærer et systematisk arbeid for å
- beskytte vannforekomster mot forringelse
- bedre vannkvaliteten der det er nødvendig for å nå miljømålene
Målet er god økologisk status i alle vann og vassdrag. Arbeidet betyr økt oppmerksomhet på å utvikle miljøvennlige driftsformer i jordbruket, der redusert avrenning til vann er viktig.
Vannforskriften består av flere trinn, som
- karakterisering
- klassifisering
- overvåking
- tiltaksgjennomføring
NIBIO har utviklet hjelpeverktøy for arbeidet med å følge opp vannforskriften og vannforvaltningsplanene.
Verktøy og hjelpemidler for vannmiljø (nibio.no)
Dette verktøyet er en del av “Tiltaksveileder for miljø- og klimatiltak i landbruket” hos NIBIO. Se lenke nedenfor. For å redusere tap av næringsstoffer og partikler til vannforekomster er det nødvendig med ulike tiltak.
Eksempler på vannmiljøtiltak i jordbruket er
- miljøtilpasset jordarbeiding
- grasdekte vannveier
- kantsoner
- fangvekster
- hydrotekniske tiltak
- bekkeåpning og restaurering
- fangdammer og renseparker
- tiltak mot punktutslipp (for eksempel gjødsellager, silo og lagerplass for rundballer, avløpsvann fra veksthus)
- gjødslingsplanlegging
- bærekraftig bruk av plantevernmidler
Veileder for miljø- og klimatiltak i landbruket (Tiltaksveilederen) gir råd, tiltak og informasjon om jordhelse, vannmiljøtiltak, klimatilpasning, klimagassutslipp og biomangfold. I tillegg finner du faktaark og rapporter i veilederen. Den er utformet for bonden, landbruksforvaltningen og landbruksrådgivningen. NIBIO oppdaterer veilederen løpende med ny informasjon.
Drenering
Drenering er først og fremst et tiltak for økt jordbruksproduksjon og redusert overflateavrenning og risiko for erosjon på jorder og i bekkekanter. Drenering bidrar blant annet også til reduserte klimagassutslipp. Se egen omtale av drenering under kapitlet om jord.
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
JOVA-programmet overvåker landbruksdominerte nedbørfelt.
Formålet med overvåkingen er å dokumentere
- miljøeffekter av jordbrukspraksis
- miljøeffekter av tiltak på avrenning og vannkvalitet
Programmet består av to fagområder: Næringsstoffer og erosjon, og Plantevernmidler.
Totalt elleve nedbørfelt inngår i JOVA-programmet, alle med kontinuerlig registrering av vannføring og prøvetaking for å analysere næringsstoffer og partikler. Plantevernmidler overvåkes gjennom vekstsesongen i seks av nedbørfeltene. De overvåkede nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. Programmet ivaretar også særlig belastede driftsformer og regioner. Det finnes lange tidsserier med resultater fra overvåkingen, både for de feltene som overvåkes nå og for feltene som har vært omfattet av overvåkingen tidligere.
Overvåkingen er et godt grunnlag for å vise effekter av tiltak som gjøres i jordbruket og trender over tid. Det nasjonale overvåkingsprogrammet startet i 1992, og har derfor langvarige målinger med data fra jordsmonn, avrenning, værdata, driftsdata, m.m.
Resultatene fra JOVA-programmet som driftes av NIBIO, brukes som grunnlag for å vurdere jordbrukspolitikken, og spesielt miljøvirkemidlene. Mattilsynet bruker resultatene i sitt arbeid med å godkjenne plantevernmidler. Resultatene brukes også i forbindelse med internasjonal rapportering og er sentrale i arbeidet med å følge opp vannforskriften.
