Innledning
Regionale miljøtilskudd
Regionale miljøtilskudd er en tilskuddsordning som forvaltes av statsforvalteren. Hvilke tiltak det kan gis tilskudd for, bestemmes ut i fra regionale miljøprogram. Hvert fylke skal ha et regionalt miljøprogram, som definerer de regionale miljøutfordringene i jordbruket. De regionale miljøprogrammene skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket utover det som er mulig gjennom generelle, nasjonale ordninger.
Statsforvalteren bestemmer ut i fra de regionale miljøprogrammene, i samråd med et regionalt partnerskap bestående av næringsorganisasjonene på fylkesnivå, hvilke miljøtiltak som skal prioriteres. På bakgrunn av disse prioriteringene utarbeider statsforvalteren en regional tilskuddsforskrift. De regionale miljøprogrammene skal rulleres hvert fjerde år med involvering av det regionale partnerskapet.
De regionale miljøtiltakene er forankret i nasjonalt miljøprogram, som er et rammeverk for jordbrukets virkemidler på miljøområdet. Fokusområdene er inndelt i åtte ulike miljøfaglige temaer og mål. Dette er kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljøer, biologisk mangfold, avrenning, friluftsliv, plantevern, utslipp til luft og økologisk jordbruk. De syv første miljøfaglige temaene gjenspeiles i denne instruksen.
Om instruksen
I tråd med delegering gitt av Landbruks- og matdepartementet anmoder Landbruksdirektoratet statsforvalteren om å utarbeide forskrifter om regionale miljøtilskudd i henhold til denne instruksen. Instruksen ligger til grunn for samarbeidet i det regionale partnerskapet og for samråd med fylkesorganisasjonene av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Instruksen bestemmer utformingen av de regionale forskriftene, og er en mal for hvordan forskriftene skal se ut, og hva de skal inneholde. De regionale forskriftene som fastsettes i hvert fylke skal være i samsvar med delegering 23.11.2018 av myndighet til statsforvalteren etter jordloven § 18 gitt av Landbruks- og matdepartementet, kravene som fastsettes i de årlige jordbruksforhandlingene, og denne instruksen er fastsatt av Landbruksdirektoratet.
I instruksen er det bestemt alle tiltak det kan søkes tilskudd for. I hver tiltaksbestemmelse er det angitt sentrale vilkår. Samtidig er det bestemt hvilke regionale tilpasninger statsforvalteren kan gjøre og hvilke tilpasninger statsforvalteren skal gjøre.
Det er nødvendig med regionale tilpasninger for enkelte tiltak. En regional tilpasning kan eksempelvis være at fylket bestemmer nærmere hva slags arealer gitte tiltak kan bli utført på. For eksempel er det behov for at statsforvalteren bestemmer hva slags type biologiske verdier man ønsker å ivareta regionalt gjennom tiltaket "Skjøtsel av biologisk verdifulle arealer". Enkelte tiltak må i større grad tilpasses regionalt for å sikre tilfredsstillende målretting av tilskuddet. Et eksempel er tiltaket "Friarealer for gås i Trøndelag og Nordland".
Instruksen legger derfor opp til at tiltakene kan tilpasses regionalt i de tilfeller hvor det er nødvendig for å sikre god målretting av tilskuddene. Samtidig er det gitt klare føringer på hva slike regionale tilpasninger kan gå ut på, for å sikre likebehandling og rettsikkerhet for den som søker tilskudd, samt en enklere forvaltning. I merknadene til bestemmelsene er det angitt klare formålsangivelser som setter rammer for vilkårene som kan stilles regionalt. Der det er satt tekst i kursiv er det åpnet for regionale tilpasninger, ellers skal teksten inntas som sådan i regional forskrift. Dersom en tiltaksbestemmelse henviser til en annen, er denne angitt i kursiv og klammeparentes for at nummerering skal bli riktig i henhold til den regionale forskriften.
Forvaltningens adgang til å stille vilkår til sine avgjørelser følger av den alminnelige vilkårslæren. Et hovedtrekk med vilkårslæren er at vilkårene som stilles må være proporsjonale med det formål som søkes oppnådd, og ikke være urimelig tyngende. Dette innebærer at de vilkårene som fastsettes regionalt ikke kan gå lengre enn formålet med tilskuddet. Slik blir formålsangivelsen i merknadene styrende for forvaltningens fortolkning av de regionale fastsatte bestemmelser. Merknadene vil også være sentrale ved utarbeidelsen av veiledningsmateriell til søkere av miljøtilskudd.