Kapittel 3. Biologisk mangfold
Formål
Formålet med tiltakene under biologisk mangfold er å ivareta utvalgte og trua naturtyper og biologisk verdifulle arealer i jordbruket. Det er også et mål å tilrettelegge for fugl avhengige av hekking og beiting i tilknytning til jordbruksarealer.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 gjelder ved enhver utøvelse av offentlig myndighet som kan berøre naturmangfoldet, herunder tildeling av tilskudd, jf. § 7. Disse paragrafene lovfester viktige miljørettslige prinsipper som er viktige ved spørsmål som berører naturmangfoldet, herunder krav til kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet, økosystembasert tilnærming, forurenser betaler, samt krav til miljøforsvarlige teknikker. Imidlertid er det slik at dersom et tiltak har utelukkende positiv effekt på naturmangfoldet, er det ikke nødvendig å vurdere tiltaket opp mot prinsippene i naturmangfoldloven. Miljødirektoratet trekker opp eksempler som skjøtsel av utvalgte naturtyper som et eksempel der tiltaket har utelukkende positiv effekt.
Vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12 vil derimot kunne være aktuelle i en søknad om dispensasjon fra et vilkår som sikrer biologisk mangfold. Dersom en dispensasjon vil berøre naturmangfoldet, må det følgelig vurderes opp mot de miljørettslige prinsippene. Vi henviser for øvrig til Miljødirektoratets veileder på dette feltet.
For jordbrukstiltak som utføres i utvalgte naturtyper er det meldeplikt etter naturmangfoldloven § 55. Det skal etter forskrift om utvalgte naturtyper § 5 utarbeides en handlingsplan for forvalting, skjøtsel og andre tiltak for utvalgte naturtyper. Det er meldeplikt for alle tiltak som ikke beskrives i handlingsplanen, samt tiltak som kan endre karakteren eller omfanget av en utvalgt naturtype. For tiltak som i handlingsplanen angis som positive for naturtypen og på den måten bygger opp under naturtypens utbredelse og økologiske tilstand, gjelder ikke meldeplikten. Slått av slåttemark og beite av kystlynghei med riktig beitetrykk er typiske tiltak som er positive skjøtselstiltak for den utvalgte naturtypen. Derfor er det ikke meldeplikt etter naturmangfoldloven for tiltakene det kan gis tilskudd for som gjelder skjøtsel av utvalgte naturtyper.
§ 10 Slått av [slåttemyr og slåttemark]
§ 10
Det kan gis tilskudd for slått av [slåttemark og slåttemyr] som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret. Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler. Arealene skal være registrert i miljødatabasen Naturbase.
Tiltaksklasse: svært viktig, viktig, lokalt viktig.
Tilskuddet utmåles per dekar.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å stimulere til slått av de utvalgte naturtypene slåttemyr og slåttemark for å ivareta eller forbedre naturtypen.
Overskriften i forskiftsmalen er utformet slik at fylkesmannen kan velge ut hvilke naturtyper det skal gis tilskudd for.
Tiltaket gjelder arealer som er kartlagt og definert som utvalgt naturtype slåttemyr og/eller slåttemark (svært viktig og viktig), samt slåttemyr og/eller slåttemark av lokal verdi (lokalt viktig). Tiltaksklassene viser til verdsettingen av arealene – svært viktig, viktig og lokalt viktig.
Slåtten skal være gjennomført på en slik måte at naturtypens egenart og artsmangfoldet ivaretas eller forbedres. Statsforvalteren er ansvarlig for at skjøtselsråd er tilgjengelig for søkeren.
§ 11 Beiting av kystlynghei
§ 11
Det kan gis tilskudd for beiting av kystlynghei som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret. Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler. Kystlyngheia skal være registrert i miljødatabasen Naturbase eller kartlagt og registrert av statsforvalteren.
Tiltaksklasse: Svært viktig, viktig, lokalt viktig.
Tilskuddet utmåles per dekar eller dyr.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å stimulere til at naturtypen kystlynghei blir ivaretatt gjennom beiting.
Tiltaket gjelder arealer som er kartlagt og definert som utvalgt naturtype kystlynghei (svært viktig, viktig), samt kystlynghei av lokal verdi (lokalt viktig). Tiltaksklassene viser til verdsettingen av arealene, tatt ut i fra Naturbase.
Det kan også gis tilskudd for arealer som ikke er registrert i Naturbase, dersom disse arealene er godt kartlagt og dokumentert av fylkesmannen før søknadsomgangen. Arealene må oppfylle kriteriene og verdisettingen for tiltaksklassene for å kunne være berettiget tilskudd. Det forventes at disse arealene registreres i Naturbase innen rimelig tid.
Statsforvalteren kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for. Videre kan statsforvalteren bestemme lengde på beitesesongen og gi nærmere bestemmelser om beitetrykk.
Statsforvalteren er ansvarlig for at skjøtselsråd er tilgjengelig for søkeren.
Tilskuddet utmåles per dekar eller per dyr. Landbruksdirektoratet vil tilpasse søknad- og fagsystemet e-Stil slik at statsforvalteren kan bestemme hvorvidt tilskuddet skal utmåles per dekar eller per dyr.
§ 12 Brenning av kystlynghei
§ 12
Det kan gis tilskudd for brenning av kystlynghei som er gjennomført slik at naturtypen blir ivaretatt eller forbedret.
Tilskuddet kan bare gis som et tillegg til tilskudd etter [§ Beiting av kystlynghei].
Tilskuddet utmåles per dekar.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å stimulere til at områder med kystlynghei blir brent. Lyngbrenning er nødvendig for få en foryngelse av røsslyngen slik at kvaliteten på lyngbeitene opprettholdes, samt å hindre oppslag av busker og trær som beitedyrene ikke har holdt nede. Tilskuddet kan kun gis som et tilleggstilskudd for beiting av kystlynghei. Statsforvalteren kan fastsette nærmere bestemmelser for tiltaket, herunder bestemmelser om gjennomføring av brenningen.
Det presiseres at tilskuddet skal utbetales det året brenningen faktisk gjennomføres, for å underbygge formålet i forskriften om at man får tilskudd for aktiv gjennomføring av miljøtiltak.
§ 13 Skjøtsel av biologisk verdifulle arealer
§ 13
Det kan gis tilskudd for [slått eller beite] av [biologisk verdifulle arealer] som er gjennomført slik at det biologiske mangfoldet blir ivaretatt eller forbedret. Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler.
Tiltaksklasser: slått, beiting.
Tilskuddet utmåles per dekar.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å stimulere til slått eller beite av arealer med særlig verdi for plante- og dyrelivet, opparbeidet gjennom tidligere tiders jordbruksdrift.
Statsforvalteren skal bestemme hvilke arealer eller områder tilskuddet gjelder for. Statsforvalteren kan også fastsette nærmere bestemmelser for tiltaket, herunder bestemmelser om beitetrykk og varighet av beitingen.
Arealene skal ha dokumenterte biologiske verdier, for eksempel i Naturbase eller annen naturfaglig kartlegging. Dette kan for eksempel være regionalt viktige naturtyper eller arealer med trua arter som er avhengig av slått eller beite for å bli ivaretatt. Dersom statsforvalteren ønsker å gi tilskudd for trua naturtyper, skal § 14 benyttes.
Statsforvalteren er ansvarlig for at skjøtselsråd er tilgjengelig for søkerne.
§ 14 Skjøtsel av trua naturtyper
§ 14
Det kan gis tilskudd for [slått eller beite] av [trua naturtyper] i jordbrukslandskapet som er gjennomført slik at det biologiske mangfoldet i naturtypen blir ivaretatt eller forbedret. Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet, jordarbeidet eller sprøytet med plantevernmidler. Arealene skal være registrert i miljødatabasen Naturbase.
Tiltaksklasse: Slått/rydding, beiting.
Tilskuddet utmåles per dekar.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å stimulere til beite eller rydding og slått for å ta vare på trua naturtyper som er kulturbetinget. Trua naturtyper er definert etter Norsk rødliste for naturtyper 2018. Dette tiltaket vil kun gjelde trua naturtyper som er i jordbrukslandskapet, som er avhengig av slått/rydding eller beite for å bli ivaretatt.
Statsforvalteren skal bestemme hvilke trua naturtyper tilskuddet gis for. Statsforvalteren kan sette bestemmelser om beitetrykk og varighet av beitingen.
Dette er arealer med særlig verdi for plante- og dyrelivet, opparbeidet gjennom tidligere tiders jordbruksdrift, som nå står i fare for å forsvinne. Eksempler på trua naturtyper i jordbrukslandskapet er seminaturlig eng, sørlig strandeng og boreal hei. Seminaturlig eng omfatter både naturbeitemark og hagemark. Selv om slåttemark inngår i kategorien «seminaturlig eng», skal ikke denne naturtypen inngå i dette tiltaket. De utvalgte naturtypene kystlynghei og slåttemark skal ivaretas gjennom egne tiltak, se §§ 10-12 etter denne instruksen.
Tiltak kan være beite, slått eller fjerning av fremmede skadelige arter ved rydding. Fjerning av fremmede skadelige organismer kan også gis gjennom SMIL-ordningen, men dette er midler som gis som et engangstiltak. Ofte kan forekomster av fremmede skadelige arter kreve årlig rydding for å holdes bukt med.
Arealer som inngår i dette tilskuddet skal være kartlagt og vist i Naturbase. Gode skjøtselsråd er viktige for å sikre ivaretakelse av den økologiske tilstanden til naturtypen. Statsforvalteren er ansvarlig for at skjøtselsråd er tilgjengelig for søkerne.
§ 15 Skjøtsel av styvingstrær
§ 15
Det kan gis tilskudd for styving av trær som er gjennomført på en skånsom måte slik at trærnes særpreg og biologiske mangfold blir ivaretatt.
Tilskuddet utmåles per tre.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er at styvingstrær, som er viktige for biologisk mangfold og som del av jordbrukets kulturlandskap, blir skjøttet og ivaretatt.
Med styving menes beskjæring av nye skudd på gamle styvingstrær. Det kan også gis tilskudd for styving av nyere trær når disse inngår i et miljø av eldre styvingstrær. Etablering av nye tær bare kan skje dersom det erstatter eldre styvingstrær som dør. Styvingen skal gjennomføres på en skånsom måte slik at trærnes særpreg og biologiske mangfold blir ivaretatt. Statsforvalteren er ansvarlig for at skjøtselsråd er tilgjengelige for søkerne.
Det presiseres at tilskuddet skal utbetales det året tiltaket faktisk gjennomføres, for å underbygge formålet i forskriften om at man får tilskudd for aktiv gjennomføring av miljøtiltak.
Statsforvalteren kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for i regional forskrift.
§ 16 Soner for pollinerende insekter
§ 16
Det kan gis tilskudd til å så pollinatorvennlige frøblandinger og/eller skjøtte pollinatorvennlige soner på jordbruksareal [eller soner som grenser til jordbruksareal]. Sonene må ha pollinatorvennlige blomster gjennom vekstsesongen. Arealet det gis tilskudd for skal ikke være gjødslet eller sprøytet med plantevernmidler.
Tiltaksklasser: høy sats, lav sats.
Tilskuddet utmåles per meter.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å bedre livsbetingelsene for ville pollinatorer i jordbrukslandskapet ved å ha et mangfold av vekster som kan øke tilgangen på næring for insektene. Tilskuddet er kompensasjon for kostnader ved frøblandinger, samt arbeidet med å så og skjøtte sonene. Med skjøtsel menes beiting eller slått av arealene, samt vedlikehold ved såing der det trengs for å opprettholde et godt plantedekke. Ved tilsåing skal det brukes frøblandinger med arter som gir blomstring og nektarproduksjon gjennom hele pollinatorsesongen. Det er viktig at frøblandingene ikke innehar fremmede arter. Tilskuddet kan også gis til skjøtsel av allerede etablerte arealer som har en blanding av planter som gir næring for pollinatorene gjennom vekstsesongen.
Statsforvalteren kan fastsette nærmere bestemmelser for tiltaket, blant annet om tilskuddet kun gis til soner på jordbruksareal, eller også soner som grenser til jordbruksareal.
Tiltaket har to tiltaksklasser, hhv. høy og lav sats. Satsdifferensieringen kan for eksempel benyttes til å skille mellom soner som sås og skjøttes, og soner som allerede er etablert og kun skjøttes.
Tiltaksklassen høy sats kan også benyttes dersom sonen er etablert for pollinatorvennlige soner alene, mens lav sats kan benyttes for pollinatorvennlige soner i kombinasjon med andre tiltak, eksempelvis grasdekt vannvei i åker, grasdekt sone i åker, kantsone i eng etc. Tilskuddet kommer da som påslag til det andre tiltaket. Dersom denne tiltaksklassen benyttes, skal bredden på sonen ha samme bredde som det andre tiltaket.
Statsforvalteren kan avgrense tilskuddet til nærmere bestemte områder, eksempelvis områder med ensidig korndyrking, hvor det kan være ekstra behov for å ivareta ville pollinatorer.
Tiltaket utmåles per meter. Striper eller soner gir relativt sett større funksjonsareal for pollinatorene og er som regel enklere å tilpasse i praktisk drift. Statsforvalteren kan sette nedre eller øvre grense for antall meter det kan gis tilskudd for. Statsforvalteren bør sette minimumskrav for bredden på sonen.
Statsforvalteren er ansvarlig for at skjøtselsråd er tilgjengelig for søkerne. Viktige elementer i skjøtselsrådene vil være at sonene har blomstring gjennom vekstsesongen for å gi næring til pollinatorene. Periode for beiting og skjøtsel, samt metoder for slått, må tilpasses dette.
§ 17 Friarealer for gås i Trøndelag og Nordland
§ 17
Det kan gis tilskudd for fulldyrka og overflatedyrka gras- og kornarealer som stilles til disposisjon for beitende hvitkinngås eller kortnebbgås i Trøndelag og Nordland.
Tiltaksklasser: Særlig tilrettelegging, høyt beitetrykk, moderat beitetrykk, lavt beitetrykk.
Tilskuddet utmåles per dekar. Tilskuddet utmåles per dekar.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er at hvitkinngås eller kortnebbgås kan beite på gras- eller kornarealer (fulldyrka eller overflatedyrka) uten å bli forstyrret eller jaget i beitesesongen. Tilskuddet gis som kompensasjon for ulempen som oppstår fra beitingen.
Statsforvalteren skal fastsette nærmere bestemmelser for ordningen, herunder områder tilskuddet skal gjelde for og krav til kartlegging av beitetrykk og vilkår for tilskuddet. Statsforvalteren kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for. Tiltaksklasse «særlig tilrettelegging» gjelder der søker forplikter seg til definerte tiltak som øker grastilgangen for gåsa i beiteperioden.
§ 18 Tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugl
§ 18
Det kan gis tilskudd for å legge til rette for hekking og beiting av fugler på eller i tilknytning til jordbruksarealer.
Tiltaksklasser: Høy tilrettelegging, lav tilrettelegging
Tilskuddet utmåles per dekar.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å ivareta fugler som er avhengige av hekking og beiting i tilknytning til jordbruksarealer. Tilskuddet kan også gis for tilpassing av drift.
Statsforvalteren skal fastsette nærmere bestemmelser for tiltaket.
Arealene kan gjelde hekke- og beitelokaliteter for fugl generelt, eller avgrenses til bestemte trua arter som åkerrikse, vipe, sanglerke, storspove og svarthalespove. Nærmere bestemmelser for tiltaket fastsettes i regional forskrift. Tilskuddet skal ikke gis for å avsette beiteområder til vanlige jaktbare fuglearter som for eksempel grågås som vil gjøre tiltaket til en ren «erstatningsordning» for tapt avling. I utgangspunktet er tiltaket ment å ivareta sårbare fuglearter som er avhengige av hekking og beiting på gitte jordbruksarealer.
Arealer det kan gis tilskudd for, må ha dokumentert verdi for mangfoldet av fugler.
To tiltaksklasser gir mulighet for å differensiere tilskuddet avhengig av nivå på vilkår for tilrettelegging og driftstilpassing for å ivareta ulike fuglearter. Eksempelvis kan lav tilrettelegging gis til beitelokaliteter generelt, mens høy tilrettelegging kan gis til ekstrainnsats i jordbruksområder med trua fuglearter.