Kapittel 4. Kulturminner og kulturmiljøer
Formål
Formålet med tiltak under kulturminner og kulturmiljøer er å holde synlig spor i landskapet etter tidligere tiders jordbruksdrift og bosetting, slik som gravminner og rydningsrøyser, samt å bidra til å opprettholde tradisjonelle driftsformer som seterdrift.
§ 19 Drift av seter
§ 19
Det kan gis tilskudd for drift av seteranlegg med melkeproduksjon. Produksjonsperioden skal vare minst fire uker per sesong. Melken som blir produsert skal leveres til meieri eller foredles på setra. Produksjonen skal tilsvare minimum 45 liter kumelk eller 25 liter geitemelk i døgnet per seter.
Tiltaksklasser: egen foredling 4-6 uker, egen foredling 6 uker eller mer, levering til meieri 4-6 uker, levering til meieri 6 uker eller mer.
Tilskuddet utmåles per seter, fordelt på antall foretak som har dyr på setra.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å stimulere til drift av seteranlegg. Seterdrift med beitedyr bidrar til å holde arealer åpne, er gunstig for biologisk mangfold og viktig for formidling av tradisjon og kulturarv.
Produksjonen skal tilsvare minimum 45 liter kumelk eller 25 liter geitemelk i døgnet per seter, som i dag tilsvarer Tines leverandørvilkår.
Tilskuddet utmåles per seter, uavhengig om det er enkelt- eller fellesseter. Tilskuddet blir fordelt mellom foretakene som deltar i en fellesseter, ved at foretaket oppgir antall deltakere i søknaden. Samdrift regnes som ett foretak.
Minstekravet til produksjonsperiode er fire uker og alle statsforvaltere skal legge til rette for tilskudd, jf. Prop 94 S (2017-2018). Det er fastsatt minstesats på 50 000 kroner per seter for setring 4-6 uker og minstesats på 70 000 kroner per seter for setring i 6 uker eller mer jf. Prop. 120 S (2021-2022).
Statsforvalteren kan ikke avgrense tilskuddet til gitte områder i fylket.
§ 20 Besøksseter
§ 20
Det kan gis tilskudd for seterdrift tilrettelagt for turisme i form av bevertning, formidling, overnatting eller kulturtilbud.
Tilskuddet utmåles per seter, fordelt på antall foretak som har dyr på setra.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å stimulere til aktiviteter på setre som formidler kultur og jordbrukstradisjoner, samt å stimulere til næringsvirksomhet som kan bidra til mer aktive setermiljø.
Statsforvalteren skal fastsette nærmere bestemmelser for tiltaket.
Statsforvalteren bør stille nærmere vilkår som kan gjelder krav til produksjon på setra, bevertning, formidling, overnatting eller kulturtilbud, samt krav til dokumentasjon av disse aktivitetene, i regional forskrift.
Statsforvalteren kan også stille særlig krav til driftsperiode for besøksseter. Statsforvalteren må tilpasse satsen for tilskudd for om tilskuddet skal gis som et særlig tilskudd eller som et tillegg for tilskudd etter § Drift av seter. Tilskuddet utmåles per seter fordelt på antall deltakere.
§ 21 Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner
§ 21
Det kan gis tilskudd for skjøtsel av [automatisk fredete kulturminner] etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 lov om kulturminner § 4, som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet. Kulturminnet skal være registrert i kulturminnebasen Askeladden.
Tiltaksklasser: beiting, slått.
Tilskuddet utmåles per dekar.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å stimulere til skjøtsel av automatisk fredete kulturminner, for å holde dem synlige i jordbrukets kulturlandskap.
Alle faste kulturminner fra før år 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 første ledd. Tiltaket gjelder alle typer automatisk fredete kulturminner som omtales i kulturminneloven § 4. Eksempler på automatisk fredete kulturminner er gravhauger, gravfelt, helleristninger, åkerreiner, gårdshauger, rydningsrøyser, boplasser, hustufter og veifar.
Tiltaket innebærer skjøtsel i form av slått/manuell skjøtsel eller beiting. Skjøtselen skal ikke skade kulturminnet jf. kulturminneloven § 3.Tiltaket er ment for lokaliteter av automatisk fredete kulturminner som ikke kan utmåles per stykk. Eksempelvis vil gravminner måles inn enkeltvis hvis det er ett synlig på stedet, og som gravfelt hvis det er flere synlige som ligger i rimelig nærhet til hverandre.
Tilskuddet skal holde kulturminnet synlig i kulturlandskapet. Statsforvalteren kan stille krav til beitetrykk eller til størrelsen av arealet som skal skjøttes rundt kulturminnet. Dersom det er behov for å prioritere enkelte typer av automatiske fredete kulturminner, for eksempel gravfelt, er det satt inn bestemmelse her om at statsforvalteren kan avgrense tilskuddet etter dette.
Kriteriet er at kulturminnet skal grense til eller ligge på jordbruksarealer. Med «grense til» menes at kulturminnet ligger slik til at det er en naturlig del av jordbrukslandskapet som skjøttes. Det kan også ligge «på» jordbruksarealer, men vil ikke være del av produksjonsarealene og begrepet «grenser til» benyttes derfor i bestemmelsen. Som en ekstra beskyttelse har alle automatisk fredede kulturminner en sikringssone på minimum 5 meter i alle retninger rundt det fredede objektet. Tilskuddsberettiget areal inkluderer kulturminnets sikringssone, jf. § 6 i kulturminneloven.
Statsforvalteren er ansvarlig for at det foreligger nødvendige skjøtselsråd som er tilgjengelig for søkerne. Skjøtselsrådene skal bidra til at formålet med tilskuddet nås. Regional kulturminneforvaltning skal involveres i utformingen av rådene.
§ 22 Skjøtsel av enkeltstående automatisk fredete kulturminner
§ 22
Det kan gis tilskudd for skjøtsel av [enkeltstående automatisk fredete kulturminner] etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 lov om kulturminner § 4, som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet. Kulturminnet skal være registrert i kulturminnebasen Askeladden.
Tiltaksklasser: beiting, slått.
Tilskuddet utmåles per stykk.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å stimulere til skjøtsel av enkeltstående automatisk fredete kulturminner, for å holde dem synlige i jordbrukets kulturlandskap.
Alle faste kulturminner fra før år 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 første ledd. Tiltaket gjelder alle typer automatisk fredete kulturminner som omtales i kulturminnelovens § 4. Eksempler på automatisk fredete kulturminner er gravhauger, helleristninger, åkerreiner, gårdshauger, rydningsrøyser, boplasser, hustufter og veifar.
Tiltaket innebærer skjøtsel i form av slått/manuell skjøtsel eller beiting. Skjøtselen skal ikke skade kulturminnet jf. kulturminneloven § 3.Tilskuddet skal holde kulturminnet synlig i kulturlandskapet. Statsforvalteren kan stille krav til beitetrykk eller til størrelsen av arealet som skal skjøttes rundt kulturminnet. Statsforvalteren kan fastsette i regional forskrift hvilke områder tiltaket gjelder for. I tilfeller der det er behov for å prioritere enkelte typer av automatiske fredete kulturminner, for eksempel gravminner, er det satt inn bestemmelse her om at statsforvalteren kan avgrense tilskuddet etter dette.
Kriteriet er at det skal grense til eller ligge på jordbruksarealer. Med «grense til» menes at kulturminnet ligger slik til at det er en naturlig del av jordbrukslandskapet som skjøttes. Det kan også ligge «på» jordbruksarealer, men vil ikke være del av produksjonsarealene og begrepet «grenser til» benyttes derfor i bestemmelsen. Som en ekstra beskyttelse har alle automatisk fredede kulturminner en sikringssone på minimum 5 meter i alle retninger rundt det fredede objektet. Tilskuddsberettiget areal inkluderer kulturminnets sikringssone, jf. § 6 i kulturminneloven.
Statsforvalteren er ansvarlig for at det foreligger nødvendige skjøtselsråd som er tilgjengelige for søkerne. Skjøtselsrådene skal bidra til at formålet med tilskuddet nås. Regional kulturminneforvaltning skal involveres i utformingen av rådene.
§ 23 Skjøtsel av [steingjerder, bakkemurer, trerekker og alléer]
§ 23
Det kan gis tilskudd for skjøtsel langs [steingjerder, bakkemurer, trerekker og alléer] som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet.
Tiltaksklasser: bakkemurer, steingjerder, trerekker/alleer.
Tilskuddet utmåles per meter.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å stimulere til skjøtsel av kulturminner, for at de skal holdes vedlike og være synlige i kulturlandskapet.
Overskriften i forskiftsmalen er utformet slik at statsforvalteren kan velge ut hvilke nyere tids kulturminnene det skal gis tilskudd for.
Skjøtselen kan være slått, beiting eller rydding av vegetasjon rundt kulturminnet, samt vedlikehold av selve kulturminnet som trepleie eller mindre reparasjoner av bakkemurer/steingjerder. Skjøtselen skal ikke skade kulturminnet, jf. kulturminneloven § 3.
Kriteriet er at det skal grense til eller ligge på jordbruksarealer. Med «grense til» menes at kulturminnet ligger slik til at det er en naturlig del av jordbrukslandskapet som skjøttes. Det kan også ligge «på» jordbruksarealer, men vil ikke være del av produksjonsarealene og begrepet «grense til» benyttes derfor i bestemmelsen.
Statsforvalteren er ansvarlig for at det foreligger nødvendige skjøtselsråd. Skjøtselsrådene skal bidra til at formålet med tilskuddet nås. Regional kulturminneforvaltning skal involveres i utformingen av rådene.
Statsforvalteren kan bestemme områder der tilskuddet skal gis, samt nærmere avgrense hvilke typer kulturminner som skal være tilskuddsberettiget. Dette innebærer at man kan avgrense bakkemurer, steingjerder osv. etter nærmere kriterier.
For nyere tids kulturminner stilles det ikke krav om registrering i kulturminnebasen Askeladden. Foreløpig er svært få nyere tids kulturminner registrert i kulturminnedatabaser. Disse typene kulturminner er likevel viktige for kulturarven vår. Regional kulturminneforvaltning kan bistå i å avgjøre om nyere tids kulturminner har kulturhistorisk verdi i denne sammenheng.
§ 24 Skjøtsel av nyere tids rydningsrøyser
§ 24
Det kan gis tilskudd for skjøtsel langs rydningsrøyser som ikke er automatisk fredet og som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet. Rydningsrøysa skal være registrert i kulturminnebasen Askeladden.
Tilskuddet utmåles per stykk.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å stimulere til skjøtsel av rydningsrøyser som ikke er automatisk fredet, slik at de skal holdes vedlike og er synlige i kulturlandskapet.
Dette tilskuddet gjelder rydningsrøyser som er fra etter år 1537, altså som ikke er automatisk fredete. Automatisk fredete rydningsrøyser kan få tilskudd gjennom «skjøtsel av automatisk fredete kulturminner». Skjøtselen kan både være slått, beiting eller rydding av vegetasjon rundt rydningsrøyser. Skjøtselen skal ikke skade kulturminnet jf. kulturminneloven § 3.
Rydningsrøyser er svært karakteristiske elementer i jordbrukslandskapet. Selv om de kan være vanskelig å tidfeste, vitner de om ulike faser og driftsformer i jordbrukshistorien. For å skille ut rydningsrøyser av kulturhistorisk interesse fra «moderne» røyser er det et krav om at de skal være registrert i kulturminnebasen Askeladden. Det er ikke satt krav på alder av rydningsrøysa ut over dette.
Kriteriet er at rydningsrøysa skal grense til eller ligge på jordbruksarealer. Med «grense til» menes at kulturminnet ligger slik til at det er en naturlig del av jordbrukslandskapet som skjøttes. Det kan også ligge «på» jordbruksarealer, men vil ikke være del av produksjonsarealene og begrepet «grense til» benyttes derfor i bestemmelsen.
Statsforvalteren er ansvarlig for at det foreligger nødvendige skjøtselsråd. Skjøtselsrådene skal bidra til at formålet med tilskuddet nås. Regional kulturminneforvaltning skal involveres i utformingen av rådene.
Statsforvalteren kan bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for i regional forskrift. Statsforvalteren kan sette nedre eller øvre grense for antall rydningsrøyser det kan gis tilskudd for.
§ 25 Skjøtsel av kulturhistoriske områder
§ 25
Det kan gis tilskudd for [beiting, slått eller rydding] av jordbruksarealer innenfor utvalgte områder av kulturhistorisk verdi, som er gjennomført slik at områdets kulturhistoriske preg blir ivaretatt.
Tiltaksklasser: beiting, slått/rydding.
Tilskuddet utmåles per dekar.
Kommentarer til bestemmelsene
Formålet med tilskuddet er å stimulere til områdeskjøtsel i form av beiting, slått eller rydding av vegetasjon for å opprettholde viktige kulturhistoriske jordbruksområder.
Med viktige kulturhistoriske jordbruksområder menes kulturlandskap eller kulturmiljø med særskilt kulturhistoriske verdier. Eksempel på slike områder er Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA), områder fredet etter kulturminneloven, områder utvalgt etter kommunale og regionale kulturminneplaner m.fl. Statsforvalteren skal bestemme hvilke områder tilskuddet gjelder for i regional forskrift. Statsforvalteren kan sette nedre eller øvre grense for antall dekar det kan gis tilskudd for.
Statsforvalteren er ansvarlig for at det foreligger nødvendige skjøtselsråd. Skjøtselsrådene skal bidra til at formålet med tilskuddet nås. Regional kulturminneforvaltning skal involveres i utformingen av rådene.