§ 17. Administrasjon, klage og dispensasjon
§ 17
Statsforvalteren fatter vedtak om tilskudd. Statsforvalterens vedtak kan påklages til Landbruksdirektoratet etter lov 10.februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra forskriftens bestemmelser.
Vedtak fattet av Landbruksdirektoratet i henhold til denne forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet etter lov 10.februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
Kilde: Forskrift om tilskudd til siidaandeler og reinlag (Lovdata)
Kommentarer til administrasjon, klage og dispensasjon
Første ledd: statsforvalterens vedtak
Statsforvalteren er første instans i saker om tilskudd til siidaandeler og reinlag, med unntak av to tilfeller:
- dispensasjon fra inntektsgrensen etter § 10 fjerde ledd
- dispensasjon fra andre bestemmelser i forskriften, bortsett fra søknadsfrist, jf. § 17 andre ledd.
Statsforvalterens vedtak kan påklages til Landbruksdirektoratet. Etter forvaltningsloven § 32 første ledd bokstav a skal klagen fremsettes for det forvaltningsorganet som har fattet vedtaket, det vil si statsforvalteren. Statsforvalteren skal vurdere klagen først. Hvis statsforvalteren tar klagen til følge og endrer vedtak i favør av søkeren, stopper saken der. Hvis statsforvalteren velger å opprettholde sitt vedtak, blir klagen oversendt til Landbruksdirektoratet, som treffer endelig vedtak i saken, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd.
Andre ledd: dispensasjon fra forskriftens bestemmelser
Hvis siidaandelen eller reinlaget ikke oppfyller vilkårene for å motta tilskudd, kan det vurderes dispensasjon etter forskriftens § 17 andre ledd.
Dispensasjon kan bare gis i særlige tilfeller og kun for ett tilskuddsår om gangen. Landbruks- og matdepartementet har oppstilt noen vurderingsmomenter som skal brukes i vurderingen om dispensasjon skal innvilges eller ikke. Vurderingsmomentene er:
- forhold som anføres til grunn for dispensasjonen ligger utenfor siidaandelslederens/reinlagets kontroll, og
- manglende tilskudd vil vanskeliggjøre videre drift av siidaandelen, og
- dispensasjon ikke vil gå ut over formålet med forskriften. I det ligger at det ikke kan gis dispensasjon fra enkelte krav, for eksempel fra kravet om levering av melding om reindrift, definisjoner eller fastsatte tilskuddssatser. Dispensasjon fra krav som er satt av hensyn til bærekraftig reindrift (for eksempel reintall) vil måtte gis etter en strengere vurdering enn dispensasjon fra andre bestemmelser i forskriften (for eksempel minsteinntekt i tilfeller der slakting har vært umulig på grunn av forhold som ikke ligger på siidaandelslederens side)
Dispensasjonsbestemmelsen praktiseres strengt, og det skal mye til for at dispensasjon innvilges. Selv om det foreligger et «særlig tilfelle», kan sakens forhold til forskriftens formål tilsi at dispensasjon ikke bør innvilges i den konkrete saken.
De aller fleste forhold som angår siidaandelens drift, slik som siidaandelens reintall, slakting, gjeting osv. anses som hovedregel for å være innenfor siidaandelslederens/reinlagets kontroll. Avtalepartene har uttalt at klimatiske forhold (generelt vanskelige driftsforhold mv.) i utgangspunktet ikke omfattes av dispensasjonsadgangen. Akutte uforutsette hendelser som drukning, snøskred, akutt sykdomsutbrudd og lignende anses å ligge utenfor siidaandelslederens/reinlagets kontroll.