Til hovedinnhold

Dette er QA

Versjon 1.0

​Faglig beredskapsplan for stor granbarkbille

5. Ansvarsbeskrivelse

Hovedprinsippene i beredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper:

Ansvarsprinsippet

Den organisasjonen som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.

Likhetsprinsippet

Organiseringen i en krise bør ligne den normale ansvarsfordelingen og være mest mulig lik den organisasjonen man har til vanlig.

Nærhetsprinsippet

En krise skal håndteres på lavest mulig nivå.

Samvirkeprinsippet

Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

5.1 Skogeier og tømmerkjøper

Skogeier er ansvarlig for at hogst, fremdrift, behandling av hogstavfall, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomførte på en slik måte at det ikke oppstår fare for insektskader eller andre skader på skog, jf. forskrift om bærekraftig skogbruk § 9.

Når skog er skadet som følge av storm, tørke, skogbrann, snøbrekk o.l og det er gitt varsel om at det er risiko for insektsverming, skal skogeiere i vedkommende område sørge for at nødvendige hogster og oppryddingstiltak mv. blir gjennomført så raskt som mulig, jf. forskrift om bærekraftig skogbruk § 11.

Bartrevirke som skal transporteres bort fra skogen og stedet for levering av virke (jf.§ 11, 2. og 3. ledd) må transporteres ut før insekt som kan gjøre skade på skogen klekkes. Gran hogd før 1. juli skal være transportert bort fra stedet for levering innen 15. juli. Gran som blir hogd i juli skal transporteres bort innen 4 uker, jf. forskrift bærekraftig om skogbruk § 12.

Virke som blir behandlet eller lagret slik at det blir uegnet som ynglemateriale er unntatt fra forskrift om bærekraftig skogbruk § 12, dersom tiltak etter forskriftens § 13 er iverksatt, jf. forskrift om bærekraftig skogbruk § 13.

Kjøpere av virke som skogbruksmyndigheten har pålagt hogd, skal sørge for at dette blir prioritert ved transport inn til industri og virkesterminal dersom tiltak etter forskrift om bærekraftig skogbruk § 13 ikke er utført, jf. forskrift bærekraftig skogbruk § 14.

5.2 Kommunen

Kommunen er lokal skogbruksmyndighet og kontaktledd mellom skogeier og øvrig forvaltning.

Kommunen skal overvåke skogen med hensyn til fare for ulike skogskader, jf. forskrift om bærekraftig skogbruk § 10.

Når det er fare for at større skogområder kan bli skadet av insekt- eller soppangrep skal kommunen iverksette nødvendige forebyggende tiltak. Dette kan skje gjennom pålegg til skogeiere, jf. lov om skogbruk § 9.

Kommunen kan pålegge skogeier å rydde opp i egen skog etter skogskader, jf. lov om skogbruk § 10, eller iverksette tiltak for å hindre omfattende skogskader, jf. forskrift om bærekraftig skogbruk § 14.

5.3 Statsforvalteren

Statsforvalteren er regional skogbruksmyndighet og kontaktledd mellom kommune og øvrig forvaltning.

Statsforvalteren kan fastsette frister og nærmere regler for forebyggende tiltak som er nevnt i forskrift om bærekraftig skogbruk § 11. 1. -3. ledd, og gi nærmere regler med blant annet frister for uttransport av virke innen hele eller deler av fylket, jf. forskrift om bærekraftig skogbruk § 12.

Statsforvalteren skal påse at kommunene overvåker skogen med hensyn til skogskader, og ved behov iverksetter tiltak og bistår grunneiere i håndteringen av skader, samt melder skader videre til Statsforvalteren og på skogskader.no.

For å forebygge skogskader må statsforvalteren følge nøye med på skogens sunnhetstilstand, og ved behov bidra med situasjonsrapportering til Landbruksdirektoratet og iverksette tiltak.

5.4 Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet er nasjonal skogbruksmyndighet og hovedoppgaven er å iverksette den vedtatte skogpolitikken. Landbruksdirektoratet skal bidra til å sikre et godt kunnskapsgrunnlag og på bakgrunn av dette gi råd for politikkutviklingen. I tillegg har Landbruksdirektoratet en veiledende og koordinerende rolle overfor Statsforvalteren og er bindeledd mellom øvrig forvaltning, næring og forskning.Direktoratet har oppgaver innenfor samfunssikkerhet og beredskap som omfatter håndtering av hendelser og kriser på områdene matforsyning, reindrift, skog, natur og avlingsskader. Landbruksdirektoratet skal arbeide for tilfredsstillende skogskadeberedskap og skal ha systemer som sikrer god rapportering og effektiv kommunikasjon med andre aktører og grunneiere ved hendelser. I en beredskapssammenheng vil Landbruksdirektoratets beredskapsplan for stor granbarkbille peke på og ha forventninger til næringsaktørenes roller, ansvar og iverksetting av tiltak.

Landbruksdirektoratet skal ha oversikt over den nasjonale situasjonsutviklingen gjennom å opprettholde kontakt med forvalting, næring og forskning. Landbruksdirektoratet og skogbruksmyndigheter skal vurdere og tilrettelegge virkemidler.

Landbruksdirektoratet samarbeider med NIBIO som utfører overvåking av barkbillebestanden og gjør faglige vurderinger av risikonivå. NIBIO sin vurdering er grunnlag for Landbruksdirektoratets fastsettelse av risikonivå. Risikonivået blir bekjentgjort gjennom Skogportalen, Kilden, etter hver felletømming.

5.5 Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet har ansvar for matpolitikk og landbrukspolitikken. Skogpolitikken skal legge til rette for en bærekraftig ressursforvaltning.

Ved en krise vil Landbruks- og matdepartementet være faglig sekretariat for politisk ledelse, skaffe informasjon og beslutningsgrunnlag, utøve sektormyndighet og ta i bruk forholdsmessige virkemidler, ivareta dialog med andre myndigheter og berørte aktører og styre og følge opp underliggende virksomheter.

Ved store utbrudd av stor granbarkbille vil Landbruks- og matdepartementet være lederdepartement.

5.6 Regjeringen

Regjeringen har det øverste ansvaret for beredskapen i Norge, herunder det overordnede politiske ansvaret for styring og håndtering av kriser.

Kriserådet og Krisestøtteenheten

Regjeringens kriseråd er det øverste administrative koordineringsorganet på departementsnivå. Kriserådet ivaretar og sikrer strategisk koordinering, blant annet mellom berørte departementer.

Krisestøtteenheten er sekretariat for Kriserådet og skal støtte lederdepartementet. Lederdepartementet er det departement som har ansvar for å koordinere håndteringen av krisen på departementsnivå. Lederdepartementet rapporterer og fremskaffer beslutningsgrunnlag til Kriserådet og Regjeringen. Alle departement beholder ansvar og beslutningsmyndighet selv om et lederdepartement er utpekt.

I en krise bidrar Krisestøtteenheten med kompetanse i form av rådgivning og faglig bistand til lederdepartementets arbeid med samordning og helhetlig sentral krisehåndtering.

Fant du det du lette etter?