Vedlegg
A. NIBIO sine temasider om stor granbarkbille
NIBIOs temaside om stor granbarkbille
NIBIOs temaside om barkbilleovervåkingen
NIBIO plantevernleksikonet, informasjonsside om stor granbarkbille
NIBIO skogskader.no, informasjonsside om stor granbarkbille, videoer om stor granbarkbille (hvordan identifisere m.m.)
B. Stor granbarkbille (Ips typographus)
Informasjon hentet fra NIBIO sine temasider om stor granbarkbille.
a. Biologi og livssyklus
Stor granbarkbille er ca. 6 mm lang, svart til svartbrun med grovtaggede dekkvinger. Den kan angripe og drepe friske grantrær ved større utbrudd. Trærne blir brukt som ynglemateriale for larvene. Granbarkbillen har et års utviklingstid. Hovedflukten starter når temperaturen nærmer seg 18-20 grader omtrent ved midten av mai og fortsetter utover sommersesongen.
Hannen borrer seg inn i barken og lager parringskammer. Ved hjelp av feromoner tiltrekkes andre barkbiller av begge kjønn til samme tre. Etter parring lager hunner morganger i treets fiberretning hvor hunnen legger egg. Larvene gnager seg ut fra morgangen og danner larveganger som gradvis utvides etter hvert som larvene vokser. I midten av juli er normalt larvene ferdig utviklet. Larvene forlater treet iløpet av august- september og overvintrer i skogbunnen.
Granbarkbillen har naturlige fiender i skogen, dette kan være predatorer som hakkespetter, andre biller, fluer og midd, parasitter som veps og nematoder og patogener (sykdomsfremkallende organismer). Disse fiendene dreper hvert år deler av populasjonen under larveutviklingen og billenes flukt. I tillegg finnes konkurrerende arter som også bruker døde eller svekkede trær.
I år hvor forholdene ligger til rette kan granbarkbillene rekke å utvikle en generasjon nummer to. Dette er observert i større deler av Europa men ikke enda påvist i Norge. I takt med temperaturøkninger som følge av klimaendringer er det mulig at man i fremtiden kan få utvikling av generasjon nummer to i Norge.
b. Geografiske områder
Stor granbarkbille finnes i Norge der hvor grana har sitt naturlige utbredelsesområde.
c. Treslag
Gran (Picea abies) er treslaget som er utsatt for angrep av stor granbarkbille. Barkbillen utnytter vanligvis svekkede og døende trær som vindfall, hogd virke og tørkestressede trær.
d. Symptomer
Det kan være vanskelig å oppdage angrep av stor granbarkbille da dette ofte krever at man fjerner deler av barken på treet. Men hvis et tre har blitt skadet eller drept som følge av angrep av stor granbarkbille vil dette etter hvert vises på treets krone som vil visne. Det kan være vanskelig å skille mellom den initielle skadeårsaken, om trær er tørkeskadd og dermed utsatt for angrep av granbarkbillen, eller om granbarkbillen er årsaken til tørkeskaden. Stor granbarkbille angriper hovedsakelig tørkeskadde trær som allerede er svekket, men ved store utbrudd kan større populasjoner av stor granbarkbille angripe friske trær.
C. Påvisningsmetoder
Informasjon hentet fra NIBIO sine temasider om stor granbarkbille.
a. Visuell observasjon
Det er mulig å observere angrep på trær av stor granbarkbille ved å undersøke enkelttrær. I en tidlig fase av angrepet kan man, hvis det ikke har vært nedbør, observere boremel på treets stamme eller ved treets base. Ved hjelp av kniv kan man fjerne barken rundt borehullet for å se etter parringskammer, morganger og larveganger. Noen uker inn i larveutviklingen vil det karakteristiske mønsteret av mor- og larveganger være synlig. Morgangene går parallelt med trefibrene og vinkelrett ut fra denne går flere larveganger. Se skogskader.no for videoer om identifisering av stor granbarkbille (lenke i litteraturliste) .
b. Feromonfeller
Feromonfeller brukes i Norge i dag for å overvåke barkbillepopulasjonen gjennom NIBIOs barkbilleovervåking. Fellene sender ut samme feromon som barkbillene bruker for å tiltrekke seg artsfrender. Fra og med sesongen 2021 vil kun BEKA- feller brukes i barkbilleovervåkingen.
c. Rapportering av skader på skog
Landbruksdirektoratet oppfordrer til å bruke skogskader.no for å registrere observasjoner av stor granbarkbille. Det vil være av stor betydning for videreutvikling av verktøyet for vurdering av risiko at skader innrapporteres slik at NIBIO kan foreta justeringer av verktøyet ved behov.
Ved mistanke om større skadehendelser vil Landbruksdirektoratet sende ut mal for situasjonsrapportering til aktuelle statsforvaltere.
D. Elementer i beredskapsarbeidet som krever mer arbeid
- Barkbiller i verneområder
- Mellomlagring land/ tømmerlagring i vann
- Informasjon skogeier
- Koordinering av beredskap for skadesituasjoner som berører flere fagmyndigheter
- Effekt av forebyggende tiltak
- Næringsaktørenes beredskapsplaner
- Bilveilager etter 15. juli
- Økonomiske/ juridiske virkemidler
- Formalisering og organisering av beredskapsarbeidet (kontaktutvalg eller tilsvarende)