Forskrift om nydyrking – kommentarer til regelverk

Kommentar til bestemmelsene 

Hvilke tiltak som regnes som nydyrking er definert i forskriften § 3 første til tredje ledd. Forskriften omfatter tre hovedtyper nydyrking:  

• opparbeiding av udyrka areal til fulldyrka jord. 
• opparbeiding av udyrka areal til overflatedyrka jord. 
• opparbeiding av jordbruksareal som har ligget unytta i over 30 år til overflatedyrka eller fulldyrka jord. 
• Med udyrka areal menes alt areal som ikke tilfredsstiller kravene til fulldyrka jord eller overflatedyrka jord. Opparbeiding av overflatedyrka jord til fulldyrka jord regnes ikke som nydyrking etter forskriften.  

Definisjonene av fulldyrka og overflatedyrka dyrka jord etter forskriften følger de samme definisjonene som for klassifikasjonssystemet AR5. Les mer om grunnlaget for klassifiseringen i NIBIO-bok 5 2019 – AR5 Klassifikasjonssystem. 

Fulldyrka jord 

Med fulldyrka jord menes “jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying”. Les mer om dette i veilederen til NIBIO.  

Planering, djuparbeiding og drenering av udyrka eller overflatedyrka areal regnes som fulldyrking.  

Planering, djuparbeiding og drenering 

Med planering forstås arbeidet med å gjøre brattlendt, kupert eller tidligere dyrket areal skikket for maskinell jordbruksdrift. Etter forurensingsforskriften § 4-2 regnes det som planering når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1,0 dekar.  

Med djuparbeiding menes all bearbeiding av jord under overflata.   

Drenering anses som del av et nydyrkingstiltak dersom dreneringen er et ledd i planerings- eller djuparbeidsprosessen. All drenering som gjøres i samband med nydyrkingen er omfattet av forskriften, selv om den skjer utenfor selve nydyrkingsfeltet. Vedlikeholdsgrøfting i forbindelse med jord- eller skogbruksdrift anses ikke som nydyrking etter forskriften.  

Overflatedyrka jord 

Med overflatedyrka jord menes “jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig”. 

Det som skiller overflatedyrka jord fra fulldyrka jord, er ifølge NIBIO at:  

• Arealet kan ha dypt jordlag, men er bare dyrket i overflaten. Stein og blokk er ikke fjernet til vanlig pløyedybde.  
• Arealet er noe oppstykket av steinhauger, blokker, treklynger og lignende.  
• Jordlaget er for grunt til å kunne pløyes, f.eks. grunn forvitringsjord på fjell. 

Her er det viktig å merke seg at oppfatningen av hvilke typer arealer som lar seg høste maskinelt kan ha endret seg over tid. AR5 følger imidlertid den samme definisjon av maskinell høsting som lå til grunn for markslagsklassifiseringen i økonomisk kartverk. Det betyr at for å klassifisere et areal som overflatedyrka jord, er det tilstrekkelig at det kan høstes med tohjulstraktor. Se mer om dette i NIBIOs veileder.  

Rydding innebærer at arealet for eksempel ryddes for kratt, eller at det stubbesprøytes. Den etterfølgende bearbeidingen må ha en slik karakter at det etter AR5-definisjonen er mulig å høste arealet maskinelt etterpå. Dette innebærer at rydding til rent beiteareal ikke faller inn under forskriften, som nevnt nedenfor.  

Nærmere om innmarksbeite 

Det kan være viktige natur- og kulturlandskapsverdier på innmarksbeiter som må det må tas hensyn til ved nydyrking. Innmarksbeite er derfor etter denne forskriften å regne som «udyrka areal». Drenering, rydding og sletting av innmarksbeite regnes som nydyrking når maskinell høsting med tohjulstraktor blir mulig.   

Opparbeiding av innmarksbeite til overflatedyrka eller fulldyrka jord regnes altså som nydyrking, og må behandles etter forskriften. Opparbeiding av udyrka areal til innmarksbeite vil imidlertid falle utenfor forskriftens virkeområde. Ryddingen kan likevel være omfattet av annet regelverk, herunder den generelle aktsomhetsplikten etter naturmangfoldloven § 6.  

Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unytta i over 30 år 

Dersom et jordbruksareal ikke har vært brukt til jordbruksformål på mange år, vil arealet normalt ha begynt å gro igjen. For å ta vare på miljøverdiene som kan ha oppstått på dette arealet, omfatter derfor forskriften også nydyrking av jordbruksareal som har ligget unytta i over 30 år. «Unytta» betyr i denne sammenheng at arealet ikke har vært brukt til jordbruksformål. 

Grensen på 30 år er ikke absolutt. Dersom et jordbruksareal har vært unytta i over 30 år vil tiltaket likevel ikke falle inn under forskriften dersom gjenopptaking av jordbruksdriften kun forutsetter ordinær jordarbeiding av arealet. Jorda må bearbeides, jf. de kriteriene som er stilt opp for overflatedyrking og fulldyrking, for at arbeidet skal falle inn under forskriftens virkeområde.  

Arealet anses som unytta dersom det ikke har vært brukt til normal jordbruksproduksjon i løpet av de siste 30 årene. Tegn på at arealet har vært unytta til jordbruksproduksjon er at det ikke er blitt søkt om produksjonstilskudd på arealet. Videre at arealet ikke har blitt slått eller beitet. En må også vurdere hva som vokser på arealet. Dersom det har overvekt av plantearter som ikke tåler beite eller slått, og/eller arealet har utmarkspreg, er dette sterke indikasjoner på at arealet er unytta i forskriftens forstand.   

Nærmere om midlertidig omdisponering 

På areal der det er gitt midlertidig omdisponeringstillatelse etter jordloven § 9, for eksempel til juletre- eller pyntegrøntproduksjon, må det gjøres en konkret vurdering av om det er nødvendig med godkjenning etter forskrift om nydyrking etter endt produksjon. Hvis det forutgående omdisponeringsvedtaket klart har forutsatt at omdisponeringen er midlertidig, er det ikke nødvendig med godkjenning etter forskriften når arealet skal dyrkes opp igjen. En forutsetning her er likevel at det omdisponerte arealet settes i stand igjen til jordbruksformål innen rimelig tid etter at omdisponeringen er opphørt.  

Nærmere om myr 

Med myr menes i forskriften «arealer med myrvegetasjon og minst 30 cm tykt torvlag». Dette er den samme definisjonen som lå til grunn for markslagsklassifikasjonen i økonomisk kartverk, og senere for AR5-klassifikasjonssystemet. I følge AR5-klassifikasjonssystemet skal areal som holder kravene til både skog og myr ha arealtype myr. Det vil si at skog med torvmark omfattes av nydyrkingsforbudet dersom arealet ellers tilfredsstiller kravene til myr. Med myrvegetasjon menes for eksempel moser, myrull-, starr- og sivarter, bjønnskjegg, soldogg og molte (NIBIO BOK | 5 (5) 2019: AR5 Klassifikasjonssystem – klassifisering av arealressurser). 

I markslagsklassifikasjonen skilles det også mellom grunn og dyp myr:  

• Grunn myr: mindre enn 100 cm torvlag 
• Dyp myr: mer enn 100 cm torvlag 

Dette er det samme skillet som mellom grunn og dyp myr i forskriften § 5 A annet ledd om nydyrking av myr.