Forskrift om nydyrking – kommentarer til regelverk

Spesielt om vekting av natur- og kulturlandskapsverdiene 

Etter § 5 skal det legges særlig vekt på hvordan natur- og kulturlandskapsverdiene blir berørt av nydyrkingen. I denne sammenheng må det tas hensyn til naturmangfoldet, landskapsbildet og kulturminner i området. 

Det er virkningen av nydyrkingstiltaket og verdien av natur- og kulturlandskapet som skal vurderes. Det vil være ulikt hvordan et nydyrkingstiltak påvirker verdiene i området. I den konkrete saken må det gjøres en avveining mellom nytten av nydyrkingstiltaket og eventuelle negative konsekvenser tiltaket kan få for natur- og kulturlandskapsverdiene. Det kan også være relevant å utrede betydningen for natur- og kulturlandskapsverdiene av at det legges til rette for opprettholdelse av jordbruksdrift. 

Virkninger av tiltaket for nydyrkingsfeltet og området rundt 

Det er virkningene av nydyrkingstiltaket som skal vurderes. Det vil si de sannsynlige effektene nydyrkingstiltaket kan tenkes å ha på natur- og kulturlandskapsverdiene. 

Når man skal vurdere hva som er sannsynlige konsekvenser av nydyrkingen, må man både se på effekten på selve nydyrkingsfeltet, men også hvilke effekter det kan gi for området rundt. Omlegging av en bekk vil for eksempel kunne gi direkte konsekvenser for naturmangfoldet på selve nydyrkingsfeltet, men også nedstrøms for det aktuelle arealet vil det kunne ha virkning. Derfor er det viktig å gjøre helhetlige vurderinger av konsekvensene nydyrkingen kan gi for natur- og kulturlandskapet. For å kunne kartlegge virkningene av tiltaket er det ofte nødvendig å gjennomføre høringsrunder med andre sektormyndigheter. Se mer om tillatelser etter annet regelverk og saksutredningen under kommentarer til § 9. 

Naturverdier og ulike kilder til kunnskap

Det må gjøres en vurdering av hvordan nydyrkingstiltaket vil påvirke naturverdiene i området. Artens eller naturtypens forvaltningsstatus eller kategori på rødlista kan si noe om hvordan naturverdiene skal vektes i hver enkelt sak. Dersom det er registrert forekomster av trua arter eller naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte naturtyper eller arealet som skal nydyrkes ligger i eller i nærheten av et område med vernestatus, vil dette veie tungt i saken. Arter eller naturtyper som ikke er regnet som nasjonalt trua kan være av regional eller lokal verdi. De vurderingene som er gjort, må komme tydelig frem i saksbehandlingen.  

Truede arter og naturtyper

Gjeldende rødlister (per 2020 er det norsk rødliste for arter (2015) og norsk rødliste for naturtyper (2018)), gir oversikt over hvilke arter og naturtyper som står i fare for å forsvinne fra norsk natur. Ved behandling av søknad om nydyrking vil arter eller naturtyper som står i en truethetskategori på rødlista måtte tillegges særlig vekt.  

Trua naturtyper som fram til i dag har vært særlig påvirket av nydyrking er for eksempel sørlig etablert sanddynemark, sanddynemark, strandeng og arealer med seminaturlig eng (slåttemark og naturbeitemark). Myrtypene terrengdekkende myr, rik åpen sørlig jordvannsmyr (rikmyr i låglandet), seminaturlig myr, atlantisk høgmyr og typisk høgmyr (samlebetegnelse for konsentrisk høgmyr, eksentrisk høgmyr og platåhøgmyr) er også truede naturtyper som har gått tilbake i utbredelse på grunn av oppdyrking.  

Naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 og Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper framkommer som egne polygoner i kartløsninger som for eksempel Kilden eller Naturbase.  

Artsobservasjoner i Artskart kan være nyttig i saksbehandlingen. Her er det viktig å vurdere kvaliteten på observasjonen og når den ble registrert. Det kan være nyttig å vurdere om arten er typisk for naturtypen den er observert i.  

Prioriterte arter

I saksbehandlingen må det gjøres en vurdering av om nydyrkingstiltaket kan påvirke forekomster av prioriterte arter. Per 2020 er det tretten arter som har fått status som prioritert art etter naturmangfoldloven. Disse har egen forskrift og handlingsplan. I forskriftene for dragehode, svartkurle og trøndertorvmose er nydyrking eksplisitt listet opp som forbudt. Svarthalespove, underart islandica, er utpekt som prioritert art med økologisk funksjonsområde der nydyrking er forbudt.  

Også for prioriterte arter der nydyrking ikke er nevnt eksplisitt som forbudt kan selve prioriteringen etter omstendighetene likevel være så tungtveiende at søknaden må avslås dersom nydyrkingstiltaket kan skade, forandre eller forringe individer av arten. Flere av de prioriterte artene er kulturbetinget, det vil si at deres habitat er i kulturlandskapet. Nydyrking kan være negativt for disse artene. 

Utvalgte naturtyper

Hvilke naturtyper som har status som utvalgt naturtype framgår av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Kommunen plikter å ta særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper når kommunen treffer vedtak etter nydyrkingsforskriften. Det er likevel ikke meldeplikt jf. naturmangfoldloven § 55 for tiltaket når det søkes om nydyrking i utvalgte naturtyper.  

Kulturlandskapsverdier og ulike kilder til kunnskap

Landbrukets kulturlandskap er skapt gjennom kontinuerlig bruk over tid. Tradisjonelle driftsformer som slått, brenning, høsting av lauv på trær og beiting har bidratt til å skape et variert landskap med viktige naturverdier og et mangfold av kulturminner. Dette gjelder også områder der det drives eller har blitt drevet tamreindrift med tradisjonelle metoder. Nydyrkingstiltakets påvirkning på kulturlandskap er derfor en viktig vurdering.  

Les mer om Utvalgte kulturlandskap

Verdifulle kulturlandskap og KULA-områder

I kartløsninger som for eksempel Kilden eller Naturbase kan man finne registreringer av såkalte «verdifulle kulturlandskap». Dette er data fra en omfattende nasjonal registrering på 1990-tallet av større kulturlandskapsområder som representer viktige biologiske, økologiske og kulturhistoriske verdier. Riksantikvaren samarbeider med fylkeskommunene og Sametinget om et landsomfattende register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA).  Etter hvert som registreringsarbeidet er ferdig legges informasjonen inn i Riksantikvarens database Askeladden. Informasjonen her er et nyttig kunnskapsgrunnlag i vurderingen av om et landskap er av nasjonal interesse, hva som er verdiene i et område og hvordan det bør ivaretas.   

Les mer om Verdensarvområdene

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er et samarbeid mellom landbruks-, natur- og kulturminneforvaltningen. Områdene har aktiv jordbruksdrift og store verdier knyttet til både naturmangfold og kulturhistorie. Hensynet til natur- og kulturlandskapsverdiene vil veie tungt i slike områder. Det vil være ulikt hvordan en eventuell nydyrking vil påvirke disse verdiene fra område til område.  

Verdensarvområder

Verdensarvområder har naturarv- og/eller kulturarvverdier som er ansett som verdifulle for verdenssamfunnet. I disse områdene er det derfor særlig viktig at konsekvenser av planlagte tiltak utredes godt. Før vedtak fattes, må det avklares om tiltaket har negativ effekt på de verdiene som ligger til grunn for at området er skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Aktiv jordbruksdrift kan være avgjørende for å ta vare på verdensarvverdiene.  

I hvert verdensarvområde er det en verdensarvkoordinator som kan kontaktes for informasjon. Statsforvalteren, fylkeskommunen og Sametinget skal uttale seg til søknader om nydyrking i verdensarvområder.  

Særlig om kulturminner

Både synlige og ikke-synlige kulturminner kan være vernet gjennom kulturminneloven (jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 – lov om kulturminner). Alle kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet, enten de er kjent og kartfestet eller ikke. Det samme gjelder for samiske kulturminner eldre enn 1917. Kulturminner fra etter 1537, eller samiske kulturminner fra etter 1917, kan være vedtaksfredet.  

Ulike typer kulturminner som faller utenfor vernet etter kulturminneloven, eksempelvis steingjerder, rydningsrøyser og eldre trebygninger, har også betydning for kulturbetinga naturmangfold, som skjul og boplasser i leveområdene til ulike arter i kulturlandskapet. Kulturminner defineres som samiske hvis de knytter seg til levende eller nedtegnet samisk tradisjon eller faglig kunnskap som bekrefter tilknytning til samisk historie og forhistorie. 

Informasjon om kjente automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner ligger i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Disse er også tilgjengelig som eget kartlag i andre innsynsløsninger som Kilden, Gårdskart og Naturbase.  

For å avklare om et nydyrkingsareal kan inneholde automatisk fredete, eller andre, kulturminner, skal kulturminnemyndigheten i fylkeskommunen eller Sametinget bes om en uttalelse om dette.  

Friluftsliv 

Nydyrkingssøknaden må vurderes helhetlig med tanke på området rundt, herunder hvordan tilgangen på nydyrkingsfeltet er planlagt og hvordan dette påvirker landskapsbildet. Friluftsliv og allmenhetens tilgang til utmarksarealer rundt nydyrkingsfeltet er et hensyn som bør vurderes. Dersom det fra tidligere er etablert stier eller turveier o.l. som påvirkes av nydyrkingstiltaket, må det vurderes om tiltaket hindrer tilgang til slike ferdselsårer. Dersom nydyrkingen gjør at friluftslivet berøres i for sterk grad, kan dette være grunnlag for å avslå hele eller deler av søknaden, eller be om alternativ plassering.  

Nærmere om driftsgrunnlaget 

Ved avgjørelsen skal det etter forskriften § 5 andre ledd legges vekt på om det er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget for driftsenheten. Spørsmålet om planen skal godkjennes, må vurderes i lys av om søkers driftsenhet objektivt sett styrkes ved at arealet nydyrkes. Det må tas i betraktning at et bredt sammensatt ressursgrunnlag kan bidra til å styrke drifta dersom arealene kan drives på en kostnadseffektiv måte.  

Kun eiet areal skal regnes med i driftsgrunnlaget

Vurderingen av behovet for å styrke driftsgrunnlaget må knyttes til eiet areal, ikke areal som leies. Altså er det bare det arealet søker eier som inngår i driftsgrunnlaget når denne vurderingen gjøres. 

Særlig om driftsmessig gode løsninger

Det skal videre legges vekt på om nydyrkingstiltaket legger til rette for driftsmessig gode løsninger. Dette innebærer at det skal legges vekt på løsninger som kan føre til reduserte kostnader ved driften. Det skal legges vekt på hvilke teigstørrelser som gir tjenlig drift sett i lys av den aktuelle produksjonen på teigen, og på utformingen av teigen med tanke på bruk av maskiner o.l. Videre skal det legges vekt på kjøreavstanden mellom det nydyrkede arealet, eksisterende jordbruksareal og driftssenteret. 

Helhetsvurdering 

Det må til slutt gjøres en avveiing av hensynet til natur- og kulturlandskap mot hensynet til behovet for styrking av driftsgrunnlaget. Eventuelle negative konsekvenser tiltaket kan få for natur- og kulturlandskap kan begrenses ved å stille vilkår til tillatelsen. Les mer om vilkår under kommentarer til § 9.