Forskrift om nydyrking – kommentarer til regelverk

Søknadens innhold  

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking skal inneholde følgende dokumentasjon  

• ferdig utfylt søknadsskjema  
• kart som viser det planlagte nydyrkingsarealet, eiendommen det skal nydyrkes på, området rundt og atkomsten til nydyrkingsfeltet  
• plan for drenering  
• plan for drift av nydyrkingsarealet 
• redegjørelse for hvilke økonomiske og driftsmessige fordeler nydyrkingen vil oppnå 

Søknaden bør også inneholde:  

• en vurdering av tiltakets virkning for landskapsbildet, naturmangfold og kulturminner 
• en foreløpig vurdering av om tiltaket bør konsekvensutredes  
• nødvendige tillatelser etter annet regelverk 
• informasjon om dyrkingsmetode 

Når skal søknaden stilles i bero eller avvises?  

Forskriften stiller absolutte krav til innholdet i søknaden. Hvis søknaden mangler ett eller flere av punktene ovenfor, må søknaden avvises eller stilles i bero. Om søknaden skal avvises eller stilles i bero, avhenger av hva som er mest hensiktsmessig for saksgangen.  

Å stille søknaden i bero kan være en praktisk måte å behandle en mangelfull søknad på. Søker må få et brev med beskjed om at søknaden ikke vil bli behandlet før riktig dokumentasjon sendes kommunen. Det er praktisk om kommunen gir søker en frist for å sende inn den manglende dokumentasjonen. 

Etter forskriften er det også hjemmel til å avvise søknaden. Søker må få brev med vedtak om avvisning av søknaden. Avvisning er et enkeltvedtak som skal begrunnes, og kommunen må samtidig vise til hvilke mangler søknaden har. Søker må få beskjed om hvordan man går fram for å sende inn en ny søknad med all nødvendig informasjon, slik at kommunen kan ta saken opp til behandling. Et vedtak om avvisning kan påklages, og dette må også søker få orientering om. 

Utfylling av søknadsskjema og veiledning  

Søker skal benytte søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet.  

Søker skal utarbeide en plan for nydyrking, jf. forskriften § 4. Den som ikke selv har tilstrekkelige kunnskaper til å utarbeide planen, må skaffe seg faglig kvalifisert hjelp, for eksempel ved utformingen av grøfteplanen for arealet. 

Nydyrkingen kan ikke iverksettes før det er fattet vedtak om godkjenning av planen.  

Søkers egen vurdering av tiltakets virkninger for miljøkvaliteter  

Søknaden bør inneholde en vurdering av tiltakets innvirkning på miljøkvaliteter som landskapsbildet, naturmangfold og kulturminner. Denne vurderingen kan gjøres samlet med vurdering av behov for konsekvensutredning. I likhet med for utarbeidelse av grøfteplan, kan søker også her bruke faglig kvalifisert hjelp for å vurdere tiltakets innvirkning på miljøkvalitetene. 

Hvis søknaden mangler slike miljøvurderinger, kan kommunen kreve at søker utarbeider alternative løsninger for nydyrkingen.  

Behov for tillatelser etter annet regelverk 

Nydyrkingen kan kreve tillatelser etter annet regelverk. Det er søkers ansvar å skaffe slike tillatelser ved godkjenning av plan for nydyrking. Dersom slike tillatelser er innhentet i forkant, bør disse legges ved søknaden. Samtidig har forvaltningen en alminnelig veiledningsplikt, som betyr at forvaltningen må gi søkeren nok informasjon slik at han eller hun kan ivareta sine interesser i en bestemt sak. I forbindelse med søknad om nydyrking, kan dette innebære å informere om praksis etter nydyrkingsforskriften, men det kan også bety å vise til hvilke andre tillatelser søkeren trenger for å kunne søke om godkjenning av plan for nydyrking. Likevel er det søkers ansvar å innhente nødvendige tillatelser før nydyrkingen iverksettes.  

Kulturminner 

Regional kulturminnemyndighet, ved fylkeskommunen og Sametinget, skal høres i nydyrkingssaker.  

Etter kulturminneloven § 9 har søker i tillegg en undersøkelsesplikt ved større private tiltak. Nydyrking som utgjør 15 dekar eller mer av samlet areal over en periode på 5 år, er å regne som et større privat tiltak. Hvis nydyrkingen er å regne som et større privat tiltak, må kulturminnemyndigheten (fylkeskommunen og/eller Sametinget) gi uttalelse innen tre måneder fra planen for tiltaket er sendt inn. Dette kan bety at søknaden om godkjenning av plan for nydyrking kan behandles ferdig av kommunen, men at tiltaket ikke kan iverksettes før fristen for kulturminnemyndighetens uttalelse har gått ut.   

Se nærmere i Klima- og miljødepartements rundskriv for tiltak som omfattes av både nydyrkingsforskriften og kulturminneloven §§ 9 og 10 om undersøkelsesplikt og kostnadsdekning.  

Vassdrag 

Vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne eller private interesser i vassdraget, må ha konsesjon fra NVE. Hvis det er usikkert om tiltaket trenger slik konsesjon eller ei, kan søker be NVE vurdere konsesjonsplikt. Dersom plan for nydyrking omfatter tiltak i vassdrag, bør kommunen sende søknaden til NVE, og be om en vurdering av samordning av tillatelser. NVE avgir uttalelse om tiltaket krever konsesjon eller ikke. En forutsetning for å beslutte at vassdragstiltaket ikke trenger konsesjon, er at konsekvensene ved vassdragstiltaket er tilstrekkelig utredet. 

Bekkelukkinger eller omlegging av bekker vil normalt være tiltak som berører allmenne interesser, og kan kreve konsesjon etter vannressursloven eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Hvis slike tiltak inngår i planen for nydyrking, er det nødvendig at forholdet til vannressursloven avklares ved behandlingen av planen for nydyrking.  

For slike tiltak gjelder også statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.  

Se nærmere i NVEs veileder til vannressursloven og deres behandling av vassdrags- og grunnvannstiltak.  

Fysiske tiltak i vassdrag 

Enkelte fysiske tiltak i vassdrag kan kreve tillatelse fra statsforvalteren eller fylkeskommunen etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Statsforvalteren er rette myndighet dersom tiltaket skjer i vassdrag som berører anadrome laksefisker (laks og/eller sjøørret). Fylkeskommunen er rette myndighet dersom tiltaket ikke skjer i strekninger med anadrome laksefisker.  

Vannforskriften  

Som sektormyndighet etter vannforskriften må kommunen vurdere kravene i vannforskriften når den vurderer om plan for nydyrking skal godkjennes. Herunder om nydyrkingstiltaket kan medføre forringelse av vannforekomster eller at miljømål om god vanntilstand ikke nås. Dersom nydyrkingen kan føre til forringelse av en eller flere vannforekomster eller det er fare for at miljømålet om god tilstand ikke nås, bør man vurdere å gi avslag på søknaden. 

I tilfeller hvor vannforekomsten har tilstand «svært god», kan nydyrkingen tillates hvis tiltaket fører til at forekomsten får «god tilstand» forutsatt av vilkårene i § 12 annet ledd er oppfylt. 

Det kan stilles vilkår som gjør at det likevel kan gis tillatelse.  

Forurensningsloven (bakkeplanering)  

Planering av areal over ett dekar krever tillatelse fra kommunen. Bestemmelsene om bakkeplanering står i forurensingsforskriften kapittel 4.  

Ifølge forurensingsforskriften skal alle bakkeplaneringer gjøres i samsvar med Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt fastsatt av Landbruks- og matdepartementet.  

Når skal søknaden inneholde en konsekvensutredning? 

Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) § 8 fastsetter at tiltak som inngår i forskriftens vedlegg II skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Søker (forslagsstiller etter KU-forskriften) skal gi informasjon og en foreløpig vurdering av KU-plikt. Kommunen som ansvarlig myndighet skal foreta og begrunne vurderingen om KU-plikt.  

Vurderingen av tiltakets virkning på miljø og samfunn følger av forskriften § 10. Nydyrking inngår som et tiltak i forskriftens vedlegg II bokstav a.1.b:  

«Prosjekter for bruk av uoppdyrkede landområder eller delvis naturlige områder til intensivt landbruk, herunder nydyrking på mer enn 50 dekar. Også mindre tiltak skal behandles etter kapittel 5 og 6 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkninger for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn.»  

Nydyrkingstiltak over 50 dekar skal vurderes etter § 10 og videre behandling for konsekvensutredning, se forskriftens kapittel 5 og 6. Også tiltak under 50 dekar skal vurderes konsekvensutredet. Hvis man kan utelukke at tiltaket ikke kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, trenger man ikke vurdere konsekvensutredning. «Utelukke» er et sterkt begrep, og innebærer at man med stor sannsynlighet vet at tiltaket ikke kan få slike virkninger. Dersom det ikke foretas en slik vurdering, skal dette begrunnes nærmere.  

Søkers egen vurdering  

Søker skal selv gjøre en foreløpig vurdering av tiltakets innvirkning på miljø og samfunn som grunnlag for vurdering av om tiltaket krever konsekvensutredning. En slik vurdering kan gjøres i samband med en vurdering av tiltakets innvirkning for miljøkvaliteter.  Imidlertid vil en foreløpig vurdering etter KU-forskriften ofte være bredere enn det som følger av nydyrkingsforskriften. Søker må legge inn nok dokumentasjon for at kommunen kan vurdere om tiltakets virkninger for miljø og samfunn.  

Se nærmere i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementets veileder om vurdering av tiltak etter KU-forskriften § 10.