Forskrift om nydyrking – kommentarer til regelverk

Saksutredning 

Kommunen har en alminnelig plikt til å utrede saken slik at den er opplyst så godt som mulig før avgjørelse treffes. Hvor omfattende utredningen bør være, avhenger av hvilke interesser som berøres av avgjørelsen. Vurderingen som må gjøres, er en avveining mellom søkerens behov for å gå godkjent tiltaket, mot hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for natur- og kulturlandskap.  

«Så godt opplyst som mulig» 

Søknaden må inneholde de opplysningene kommunen trenger for å ta stilling til saken. Samtidig kan det oppstå spørsmål i forbindelse med saksutredningen som kanskje ikke er belyst i søknaden. Det kan også være opplysninger som søkeren har oppgitt i søknaden som saksbehandleren har spørsmål rundt. Videre kan det foreligge opplysninger som kommer fra andre enn søkeren, eksempelvis en nabo eller annen person eller instans som har uttalt seg i forbindelse med saksforberedelsen. Hvis dette er opplysninger eller forhold av betydning for avgjørelsen, skal kommunen sende disse opplysningene til søkeren. Søkeren kan så velge om han eller hun vil uttale seg om disse opplysningene. Kommunen kan deretter fatte vedtak i saken. 

Kommunen har en alminnelig plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, samtidig som det er søkers ansvar å redegjøre for behovet for nydyrking og tiltakets virkninger.  

Dersom søker ikke har gjort en vurdering av tiltakets innvirkning på miljøkvaliteter, kan kommunen sende saken tilbake til søker, og kreve en slik vurdering. Kommunen kan også kreve at det legges fram alternative områder for nydyrking. 

I saksutredningen må kommunen være tydelig på hvilke opplysninger de har hatt tilgang på, hvordan disse opplysningene har kommet fram og hvordan de selv vurderer disse opplysningene.  

Befaring  

I mange nydyrkingsaker vil det være nødvendig med en befaring for å skaffe seg et godt nok inntrykk av nydyrkingsområdet og området rundt. Søker bør varsles om befaring god tid i forkant, og gis anledning til å delta. Befaringen bør fortrinnsvis gjennomføres når det er snø- og isfritt, slik at man kan få et riktig bilde av området som skal dyrkes opp. Det bør føres et kort referat fra befaringen, som også bør sendes til søker i etterkant.   

Vurdering etter naturmangfoldloven §§ 8-12 

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking skal vurderes etter naturmangfoldlovens prinsipper for avgjørelser som berører naturmangfold. Vurderingen må følge av vedtakets begrunnelse, se mer under kommentarer til § 10. For nærmere omtale av vurderingen som skal gjøres etter naturmangfoldloven kapittel II, se denne veilederen.  

Høring av nydyrkingssøknaden  

Ifølge forskriften skal kommunen innhente de uttalelser som er nødvendige for å opplyse saken. Dette betyr at kommunen må gjøre en konkret vurdering av hvem som bør høres for å sikre et godt nok kunnskapsgrunnlag før kommunen fatter vedtak.  

Det kan for eksempel være at saken bør sendes til NVE hvis kommunen trenger en vurdering av om tiltaket er konsesjonspliktig etter vannressursloven, hvis søker ikke allerede har innhentet en slik vurdering. Søknader i de tre nordligste fylkene bør også sendes på høring til berørt reinbeitedistrikt. For arealer innenfor konsesjonsområder for reindrift i Sør-Norge bør det aktuelle tamreinlaget få anledning til å uttale seg. Statsforvalteren bør også få søknader som kan berøre reindrift på høring. Målet må uansett være at saken er godt nok opplyst før kommunen fatter vedtak. 

Frist for uttalelse  

Kommunen setter frist for uttalelse for høringspartene. Fristen bør framgå av oversendelsen. Fristen kan ikke settes kortere enn 1 måned. Som omtalt ovenfor, vil søker i større nydyrkingssaker (over 15 dekar) i tillegg ha en selvstendig undersøkelsesplikt etter kulturminneloven. Her har kulturminnemyndigheten etter kulturminneloven tre måneders frist til å avgi uttalelse. Se nærmere i rundskrivet om undersøkelsesplikt i nydyrkingssaker.   

Regional kulturminnemyndighet skal gis anledning til å uttale seg

Fylkeskommunen er regional kulturminnemyndighet, og skal gis anledning til å uttale seg i alle nydyrkingssaker. Søknad om godkjenning av plan for nydyrking skal derfor alltid sendes fylkeskommunen.  

Sametinget skal gis anledning til å uttale seg når tiltaket kan berøre samiske kulturminner  

Samiske kulturminner er spor etter samisk bruk og tilstedeværelse i landskapet. Alle samiske kulturminner fra 1917 eller eldre er automatisk fredet. Se nærmere om samiske kulturminner på Sametinget sine nettsider.  I saker der nydyrkingen kan berøre samiske kulturminner, skal saken sendes Sametinget til uttalelse.   

Statsforvalteren skal gis anledning til å uttale seg når tiltaket kan berøre vesentlige natur- og kulturlandskapsverdier 

Statsforvalteren skal gis anledning til å uttale seg når tiltaket kan berøre vesentlige natur- og kulturlandskapsverdier. Tiltaket vil i mindre eller større grad berøre natur- og kulturlandskapsverdier. Hva som er «vesentlig» blir derfor en vurdering av hvilke arter eller naturtyper som blir berørt, og verdien av disse. Om saken skal på høring til statsforvalteren eller ei avhenger derfor av resultatet av kommunens saksutredning, nærmere bestemt vurderingen av hvilke natur- og kulturlandskapsverdier som blir berørt. Dersom nydyrkingsfeltet ligger i eller i nærheten av en truet naturtype, verneområde eller et areal av en utvalgt naturtype, bør statsforvalteren få saken til uttalelse. Det samme gjelder dersom det i området er gjort registreringer av truede arter eller arter som har fått status som prioritert art etter naturmangfoldloven.  

Særlig om myr 

Dersom nydyrkingen berører myr, og søknaden må behandles etter dispensasjonsbestemmelsen, bør statsforvalteren få saken til uttalelse. Dette har sammenheng med at myr normalt vil utgjøre en vesentlige natur- og kulturlandskapsverdi.  

Spesielt om vilkår 

Vilkår er betingelser for at nydyrkingen kan tillates. Det kan være nødvendig å stille vilkår for å ivareta hensynene til natur- og kulturlandskapsinteresser som forskriften særlig er satt til å ivareta, eller andre sektorinteresser. Hvis det er aktuelt å stille vilkår til tillatelsen, bør søkeren i saksforberedelsen involveres og bli spurt om man aksepterer vilkårene som blir stilt. Ved å involvere søkeren tidlig i prosessen, unngår man senere klager i saken fordi søkeren ikke har vært forberedt på at tillatelse eventuelt ble gitt på vilkår. Hvis søkeren gir uttrykk for at han eller hun ikke vil akseptere vilkårene, bør det vurderes om tillatelsen kan gis uten vilkår eller om det bør gis avslag.  

Forvaltningens hjemmel til å stille vilkår til en tillatelse følger både av ulovfestet rett og av nydyrkingsforskriften § 4. Vilkårene som stilles må ha en saklig sammenheng med formålet med regelverket, og de må ikke være «uforholdsmessig tyngende». Kommunen må gjøre en avveining mellom hensynet man søker å ivareta opp mot kostnadene eller ulempene vilkårene medfører for søker.  

Det er viktig å formulere vilkårene på en klar måte, slik at det blir lite rom for tolkning. Det bør settes frist for gjennomføring av vilkår, med en så presis beskrivelse som mulig.  

Andre eksempler på aktuelle vilkår er hvordan nydyrkingsfeltet skal utformes, feltets størrelse, dyrkingsmetode, forutsetning om å holde bekker åpne, om deponi av masser, bruk av tunge maskiner i anleggsperioden, og ulike kompenserende tiltak for å begrense eventuelle negative virkninger av nydyrkingen.  

Eksempel  

«Det er et vilkår for godkjenning av plan for nydyrking at det etableres en fangdam på 5 kvm som anvist på kart. Dammen skal ferdigstilles i forkant av dyrkingen, og må godkjennes av kommunen før resten av arbeidet kan starte.»