Forskrift om nydyrking – kommentarer til regelverk

Nydyrking av myr er ikke tillatt 

Jordloven § 11 andre ledd åpner for at bestemmelser om nydyrking kan fastsettes av klimahensyn. Utgangspunktet er at nydyrking av myr ikke er tillatt. 

Det kan gis dispensasjon fra forbudet i særlige tilfeller 

Kommunen er gitt myndighet til i særlige tilfeller å gi dispensasjon fra forbudet. Gjelder søknaden om godkjenning av plan for nydyrking arealer som defineres som myr, må det søkes om dispensasjon. Dispensasjonsbestemmelsen viser til hvilke momenter det skal legges vekt på i vurderingen. Disse vurderingene vil komme i tillegg til krav til begrunnelsen i vedtaket som følger av § 10. Det er viktig at begrunnelsen i vedtaket viser at dispensasjonsvurderingen er gjort i tråd med forskriften.   

Det kan kun gis dispensasjon i «særlige tilfeller». I forskriften er det uttømmende angitt hva som regnes som «særlige tilfeller». Dette betyr at det ikke kan gis dispensasjon fra forbudet i andre tilfeller enn de som følger av forskriften. Disse særlige tilfellene er likevel bare inngangsvilkår. Det at søknaden om dispensasjon faller inn under et av disse tilfellene, er dermed ikke nok for å gi dispensasjon fra forbudet. Det skal foretas en helhetsvurdering, se mer om dette nedenfor.  

Grunneiers situasjon avgjør 

Forskriften viser til at det er «grunneier» som må oppfylle vilkåret om å miste areal. Det er grunneiers situasjon som er utgangspunktet for vurderingen.  

For at dette vilkåret skal være oppfylt, må det legges fram dokumentasjon på at grunneier har mistet andre produktive arealer og derfor har behov for å nydyrke myr.  

Ved tap av leiejord

Her må grunneieren dokumentere tap av leiejord i form av (utgått) skriftlig leiekontrakt i tråd med vilkårene i jordloven § 8 annet ledd. Med tap av leiejord menes at jordleieforholdet opphører. Det er ikke angitt i forskriften hvor lenge leieforholdet må ha vart, eller hvor stor del av driftsgrunnlaget leiejorda må ha utgjort for å oppfylle vilkåret. Det må uansett ha vært et reelt leieforhold, som følger vilkårene i jordloven § 8 annet ledd som nevnt ovenfor. Dokumentasjon på leieforholdet skal legges ved søknaden.  

Ved utbygging i offentlig regi som samferdselstiltak eller lignende 

Hvis grunneier mister produksjonsareal på grunn av utbygging i offentlig regi, som samferdselstiltak eller lignende, må dette dokumenteres og legges ved dispensasjonssøknaden. Vilkåret knytter seg til utbygging i offentlig regi. Et sentralt punkt her er at grunneieren ikke rår over situasjonen ved tapet av produksjonsarealer. Utbyggingstiltak der grunneier eller andre private er tiltakshaver faller dermed utenom. 

Der grunneiers eneste dyrkingsressurs er myr  

Dersom det dyrkbare arealet på eiendommen kun består av myr, kan det også søkes om dispensasjon. I motsatt fall ville et forbud mot nydyrking av myr i praksis bety et forbud mot nydyrking i sin helhet for enkelte. Det er derfor åpnet for at det for slike eiendommer kan gis dispensasjon.  

For å ivareta særskilte produksjoner i myr på fjellgrunn 

Enkelte steder i Norge, som for eksempel på Smøla i Møre og Romsdal, finnes det ikke andre arealer å dyrke opp enn dyp myr. I forbindelse med endringen av jordloven § 11 andre ledd ble det fra flere hold fremhevet at jordbruket i slike områder vil bli rammet særlig hardt ved et generelt forbud mot nydyrking av myr.  

I områder hvor det ikke finnes andre dyrkingsressurser, kan det gis dispensasjon. Det må komme fram av vedtakets begrunnelse at man anser vilkåret (særskilte produksjoner i myr på fjellgrunn) som oppfylt. 

Spesielt om dyp myr  

Dersom arealet det søkes om dispensasjon for regnes som dyp myr, er det etter § 5 annet ledd nr. 1 eller 2 i tillegg et vilkår at dyp myr er det eneste tilgjengelige dyrkingsarealet på eiendommen. Dette gjelder ikke for tilfeller som omfattes av annet ledd nr. 3.  

Når det søkes dispensasjon for dyrking av dyp myr, må det dokumenteres at alt tilgjengelig dyrkingsareal på eiendommen er dyp myr. Myra regnes som dyp når det meste av arealet har et torvlag på mer enn 1 meter. Kart som viser myrdybde, er tilgjengelig i NIBIOs kartinnsynsløsning Kilden.  

Arealer av dyrkbar myr i Norge har blitt kartlagt med det økonomiske kartverket fra 1965 og fram til overgangen til AR5 i 2007. Myrareal som kunne være aktuell for oppdyrking eller skogplanting ble da kartlagt og klassifisert etter torvdybde. Dette betyr at det finnes kart over torvdybde for det meste av de myrarealene som er aktuelle for oppdyrking i dag. Les mer om dette på NIBIOs nettsider.   

Dokumentasjonskravet om myrdybde må være ansett som oppfylt ved å vise til kartlaget i Kilden. I de tilfeller der slike data ikke finnes, må søker sørge for at myrdybden dokumenteres. Kartleggingen kan gjøres etter samme metodikk som i håndbok for markslagsklassifikasjon i økonomisk kartverk (Bjørdal, I. 2007. Markslagsklassifikasjon i økonomisk kartverk. Håndbok fra Skog og landskap 01/2007).  

Avveining mellom behov for tiltaket og andre hensyn 

Dersom dispensasjonssøknaden faller inn under et av de «særlige tilfellene» som nevnt ovenfor, kan dispensasjon bare gis når behovet for tiltaket er mer tungtveiende enn hensynet til natur- og kulturlandskap og hensynet til klima.  

Hensynet til natur- og kulturlandskap 

Hensynet til natur- og kulturlandskap er allerede et hensyn det særlig skal legges vekt på etter forskriften. Når det gjelder myr, er det både dens egenskaper som naturlig flomdemper og habitat for biologisk mangfold som utgjør natur- og kulturlandskapsverdiene. Flere myrtyper står også oppført på rødlista for naturtyper med en truethetskategori. Ved vurderingen av hvordan nydyrkingen berører natur- og kulturlandskapet, må det gjøres en vurdering av arealet som det søkes dispensasjon for å dyrke opp og arealet omkring. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 kommer til anvendelse her.  

Hensynet til klima

Myr er lagringsplass for organisk materiale, særlig karbon, og dermed kilde til utslipp av klimagasser som metan, lystgass og karbondioksid. Forbudet mot nydyrking av myr er gitt nettopp av hensyn til klimaet. Dermed er klimahensynet et tungtveiende argument mot å gi dispensasjon. Hensynet til klima skal kun vurderes i saker som gjelder søknad om dispensasjon.  

I vurderingen skal kommunen, etter forskriften § 5A fjerde ledd, blant annet legge vekt på størrelsen på myrarealet og arrondering. Størrelsen på nydyrkingsarealet, sammen med dybden på myra, vil samlet sett si noe om hvor omfattende klimagassutslippene vil være. Oppdyrking av et større areal med dyp myr, vil gi mer utslipp enn et lite areal med grunn myr.  

Grunneiers tilgang på andre arealer 

Grunneiers tilgang på andre arealer er også et moment i vurderingen. I de tilfeller der grunneier har dyrkbare arealer som ikke er myr på eiendommen sin, taler dette for at det ikke gis dispensasjon. Her må hensynet til en rasjonell arrondering imidlertid også vurderes.  

Dokumenterte klimagassreduserende dyrkingsmetoder 

I vurderingen av om det kan gis dispensasjon, skal det etter forskriften § 5A fjerde ledd siste punktum vurderes om det kan tas i bruk dokumenterte klimagassreduserende dyrkingsmetoder. Per 2020 er det ingen dyrkingsmetoder som helt klart er dokumentert klimagassreduserende, men det forskes på dette området.  

Vesentlig betydning for å opprettholde drifta    

For at det skal gis dispensasjon fra forbudet, må søkeren dokumentere at nydyrkingen er av vesentlig betydning for å opprettholde drifta. Dette innebærer at dispensasjon fra forbudet bare kan gis i de tilfeller søkeren er avhengig av nydyrking som omsøkt for å fortsette sin virksomhet, og det ikke finnes andre alternativer.   

Ferdiggodkjenning av nydyrkingstiltaket når det er gitt dispensasjon  

Når nydyrkingstiltaket er gjennomført skal grunneier gi melding til kommunen. Tillatelsen faller bort etter tre år dersom tiltaket ikke er igangsatt. Kommunen skal gjennomføre ferdiggodkjenning av nydyrkingstiltaket og registrere dette i KOSTRA. Kommunene skal rapportere gjennom KOSTRA på antall dispensasjoner gitt, og skal også rapportere når disse er ferdiggodkjent av kommunen. Dette er en ny, men begrenset oppgave for kommunene, og gjelder kun de tilfellene hvor det gis dispensasjon til å dyrke myr. Rapporteringskravet vil bidra til å styrke grunnlaget for å beregne klimagasseffekten knyttet til nydyrking av myr.