Til hovedinnhold

Rundskriv 2021/29

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) – saksbehandling

6. Saksbehandling og vurdering av søknad 

Behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, skal gjøres i Agros.   

Saksbehandlerskjemaet skal støtte saksbehandler i å gi en god vurdering og kontroll av opplysninger i søknaden. Informasjonen som etterspørres i skjemaet skal bevisstgjøre saksbehandler om formål, virkeområde og vilkår for ordningen, før vedtak fattes. Opplysninger fra saksbehandlerskjemaet vil også bli brukt til statistikk og rapportering. 

Se generell veiledning til saksbehandling i Agros.  

Vurdering av søknad 

SMIL-tilskudd skal bidra til at tiltak settes inn der miljøeffekten er størst. Hvis kommunen ikke har retningslinjer eller tiltaket ikke er et prioritert tiltak innenfor de gjeldende retningslinjene, bør du forklare dette i kommentarfeltet i saksbehandlerskjemaet.  

  • Vurdere om tiltaket er innenfor virkeområdet for ordningen og i henhold til lokale retningslinjer 
  • Vurder om tiltaket det søkes tilskudd til er innenfor virkeområdet for ordningen  
  • Vurdere om tiltaket oppfyller vilkår for ordningen 
  • Vurdere søknadsbeløp, kostnadsoverslag og finansieringsplan  

Mer om dette i kommentarene til regelverket.  

Søkers tilknytning til landbrukseiendommen 

Vurdere om søker oppfyller vilkårene om hvem som kan motta SMIL-tilskudd jf § 3 første ledd. 

Hvis søker selv ikke er ansvarlig for den tilskuddsberettigede produksjonen på landbrukseiensommen, skal du sjekke 

  • om søker har oppgitt hvem som er ansvarlig (skal være registrer med organisasjonsnummer og navn på foretaket)  
  • om det foreligger skriftlig samtykke fra landbrukseiendommens eier om tiltaket kan gjennomføres  

Søker bør ha registrert og lagt denne informasjonen ved søknaden. Hvis det ikke er tilfellet, bør du sjekke at dokumentene foreligger på søknadstidspunktet. Søker må også ha overnevnte dokumentasjon tilgjengelig ved kontroll. 

Mer om dette i kommentarene til regelverket. 

Miljøkrav må oppfylles for å få innvilget SMIL-tilskudd 

§ 3 tredje ledd angir hvilket miljøkrav som må oppfylles for å få innvilget tilskudd, og hvilken dokumentasjon søker må ha klar på søknadstidspunktet.

Søker bør ha lagt denne dokumentasjonen ved søknaden. Hvis det ikke er tilfellet, bør du sjekke at dokumentene foreligger på søknadstidspunktet. Søker må også ha overnevnte dokumentasjon tilgjengelig ved kontroll.

Mer om dette i kommentarene til regelverket. 

Krav om kart over jordbruksareal og miljøverdier og andre forhold av miljømessig betydning 

I § 3 tredje ledd tredje setning er det blant annet krav om kart. 

Ettersom databaser som Gårdskart og Naturbase ofte gir en god oversikt over jordbruksarealene og de registrerte miljøverdier på eiendommen, kan du vurdere om det finnes tilstrekkelig informasjon i nevnte kartløsninger for å kunne behandle søknaden, eller om du må etterspørre ytterligere dokumentasjon fra søker.

Mer om dette i kommentarene til regelverket. 

Vurdere dokumentasjon

Vurder hvilken dokumentasjon som er nødvendig for å ha grunnlag for å fatte vedtak, for ulike saker eller sakstyper.

Dersom arealene er leid bort må søker likevel kunne dokumentere at miljøkravene er oppfylt. Søker må sørge for at denne dokumentasjonen er klar på søknadstidspunktet, og er tilgjengelig ved kontroll. Vi anbefaler at søker i disse tilfellene har en avtale med leietaker om at dokumentasjonen foreligger og kan framvises. Avtalen bør være skriftlig.

Du finner mer informasjon om krav til dokumentasjon i kommentarer til § 6 i SMIL-forskriften.

Mer om dette i kommentarene til regelverket. 

Miljøtema og tiltaksgrupper 

I tillegg til gjennomgang av generelle opplysninger i søknaden, skal saksbehandler kategoriser og oppgi hvilket miljøtema og tiltaksgruppe som passer best for det omsøkte tiltaket: 

Velg én tiltaksgruppe. Hvis tiltaket hører hjemme under flere tiltaksgrupper, velg den gruppen som hoveddelen av tiltaket hører under.  

Mer informasjon om de ulike miljøtemaene og tiltaksgruppene får du ved å følge lenkene under.

Miljøtema 1: Kulturlandskap 

Mål 

  • Ta vare på og utvikle jordbrukets kulturlandskap. 
  • Ta vare på variasjonen i jordbrukets verdifulle kulturlandskap. 

Tiltaksgrupper under miljøtema kulturlandskap 

  • Verdifulle jordbrukslandskap – innmark 

Med verdifulle jordbruksarealer menes jordbrukspåvirkede områder med kulturlandskapsverdier, skapt av langvarig, tradisjonell jordbruksdrift. Dette kan være verneområder, setervoller, Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, Verdensarvområder, arealer uten veiforbindelser samt bygdenære områder. Tilskuddet kan gå til istandsetting av slikt areal. 

  • Verdifulle jordbrukslandskap – utmark 

Som over, men i utmark.  

  • Andre tiltak kulturlandskap 

Tiltak som ikke passer inn i kategoriene over.  

Miljøtema 2: Biologisk mangfold 

Mål 

  • Ta vare på og skjøtte biologisk verdifulle arealer i jordbruket. 
  • Bedre status for truede arter i jordbruket. 
  • Øke bruk og vern av jordbrukets genetiske ressurser. 

Tiltaksgrupper under miljøtema biologisk mangfold 

  • Utvalgt naturtype - hule eiker 

Istandsetting av utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.  

  • Utvalgt naturtype - slåttemark/slåttemyr  

Istandsetting av utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.  

  • Utvalgt naturtype – kystlynghei  

Istandsetting av utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.  

  • Trua naturtyper 

Istandsetting av trua naturtyper som er kulturbetinget. Trua naturtyper er definert etter Norsk rødliste for naturtyper 2018. Dette tiltaket vil kun gjelde trua naturtyper som er i jordbrukslandskapet, som er avhengig av slått/rydding eller beite for å bli ivaretatt. eks. naturbeitemark, hagemark. 

  • Biologisk verdifulle arealer 

Formålet med tilskuddet er å stimulere til slått eller beite av arealer med særlig verdi for plante- og dyrelivet, opparbeidet gjennom tidligere tiders jordbruksdrift. Arealene skal ha dokumenterte biologiske verdier. Dette kan for eksempel være regionalt viktige naturtyper eller arealer med trua arter som er avhengig av slått eller beite for å bli ivaretatt. 

  • Fjerning fremmede skadelige arter 

Fjerning av fremmede skadelige arter i kulturlandskapet. 

  • Andre tiltak biologisk mangfold 

Tiltak som ikke passer inn i kategoriene over. 

Miljøtema 3: Kulturminner og kulturmiljø 

Mål 

  • Bedre tilstanden til kulturminner og kulturmiljøer i jordbruket.   

Tiltaksgrupper under miljøtema kulturminner og kulturmiljø  

  • Automatisk freda kulturminner 

Formålet med tilskuddet er å stimulere til istandsetting av automatisk fredete kulturminner, for å bevare disse og holde de synlige i jordbrukets kulturlandskap. Alle faste kulturminner fra før år 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 første ledd. Tiltaket gjelder alle typer automatisk fredete kulturminner som omtales i kulturminneloven §4. Eksempler på automatisk fredete kulturminner er gravhauger, gravfelt, helleristninger, åkerreiner, gårdshauger, rydningsrøyser, boplasser, hustufter og veifar. 

  • Verneverdige bygninger 

En verneverdig bygning er et bygning som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig. De fleste verneverdige bygninger er ikke formelt vernet (fredet) etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt godt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere. En annen måte å markere at en bygning er verneverdig på, er listeføring. Det innebærer at kulturminnet er oppført på en liste over objekter som skal forvaltes på en nærmere definert måte, som for eksempel SEFRAK og Gul liste. 

  • Steingjerder/skigarder og lignende 

Formålet med tilskuddet er å stimulere til istandsetting av slike kulturminner, for at de skal holdes vedlike og være synlige i kulturlandskapet. 

  • Andre kulturminner- og miljøer 

Formålet med tilskuddet er å stimulere til istandsetting av andre kulturminner, for at de skal holdes vedlike og være synlige i kulturlandskapet. 

Miljøtema 4: Friluftsliv 

Mål 

  • Bedre allmennhetens tilgang til jordbrukslandskapet. 

Tiltaksgrupper under miljøtema friluftsliv 

  • Turstier - etablering og istandsetting 

Formålet med tilskudd til turstier er å ivareta allmenhetens tilgang og å bidra til å opprettholde en «grønn infrastruktur» i jordbrukets kulturlandskap. Tilskuddet kan gå til å etablere og istandsette turstier i jordbruksområder. samt investering i adkomst, porter, gjerdeklyv og annen tilrettelegging.  

  • Andre tiltak friluftsliv 

Tiltak som ikke passer inn i kategoriene over. 

Miljøtema 5: Avrenning til vann 

Mål 

  • Ingen vannforekomster i jordbruksdominerte områder skal få dårligere tilstand. 
  • Bedre tilstanden for de mest utsatte vannforekomstene i jordbruksdominerte områder. 

Tiltaksgrupper under miljøtema avrenning til vann 

  • Utbedring av hydrotekniske anlegg 

Tiltak for å redusere erosjon og avrenning på grunn av mangelfulle hydrotekniske anlegg som følge av skader eller underdimensjonerte anlegg i forhold til dagens behov osv. Kan omfatte for eksempel kanaler, lukkingsanlegg, rørgater med inntakskummer, nedløpskummer utløp, kumdammer med mer. Omfatter ikke utbedring av drenering. 

  • Gjenåpning av bekkelukkinger 

Ødelagte rørgater kan erstattes ved å ta opp rørene og reetablere et åpent, naturlig bekkeleie. 

  • Erosjonssikring i/langs vassdrag 

Mindre sikringstiltak i bekkekant/elvekant for å redusere risiko for ras og utglidning, som for eksempel steinsetting og lignende.  

  • Vegetasjonssoner/kantsoner langs vassdrag 

Plantinger langs bekk, elv og åpent vann som sikringstiltak og for å gjenskape naturlige kantsoner. 

  • Flomdempende tiltak 

Tiltak for å forsinke avrenning i perioder med stor nedbør. Eksempelvis tiltak som forsinker og holder vannet tilbake oppstrøms som retensjonsdammer, kvistdammer med videre. 

  • Fangdammer og våtmarker - etablering 

Etablering av nye fangdammer, renseparker og våtmarker, som et økologisk rensetiltak. 

  • Fangdammer og våtmarker - vedlikehold 

Tiltak kan være større kostnader til vedlikehold, utover årlig vedlikehold, som for eksempel tømming av stor fangdam. 

  • Tiltak mot avrenning fra veksthus 

Oppsamlingsanlegg for avløpsvann og/eller rensetiltak med mer, for å redusere forurensning ved avrenning fra veksthus. 

  • Omlegging på erosjonsutsatt areal 

Tiltak for å legge om drifta på svært erosjonsutsatt areal. Omleggingskostnader, høytørke med mer. 

  • Miljøplantinger 

Planting med busker og trær av miljøhensyn og kulturlandskapshensyn. For eksempel klimaplanting, leplanting, plantinger i fangdammer/våtmarker, langs vassdrag med mer.  

  • Andre tiltak avrenning til vann 

Andre prioriterte tiltak mot forurensning som kan støttes i henhold til kommunens tiltaksstrategi for SMIL. 

Miljøtema 6: Utslipp til luft 

Mål 

  • Redusere utslipp av ammoniakk fra jordbruket. 
  • Redusere utslipp av klimagasser fra jordbruket. 
  • Øke opptak av karbon i jord. 

Tiltaksgrupperunder miljøtemautslipp til luft  

  • Dekke over utvendig gjødsellager 

Permanent dekke over utvendig gjødselkum for å redusere utslipp til luft. 

  • Andre tiltak utslipp til luft 

Andre ikke nærmere angitte tiltak for å redusere klimagasser og utslipp til luft som kan støttes i henhold til kommunens tiltaksstrategi for SMIL.

Miljøtema 7: Plantevern 

Mål 

  • Redusere helse- og miljørisikoen ved bruk av plantevernmidler i jordbruket. 

Tiltaksgrupper under miljøtema plantevern 

  • Rensetiltak for plantevernmidler – biobed 

Tiltak for å redusere risiko for avrenning av plantevernmidler fra punktkilder ved fylling, vask, beising osv. Biobed er aktuelt tiltak. 

  • Andre tiltak plantevernmidler 

Andre ikke nærmere angitte tiltak som kan støttes i henhold til kommunens tiltaksstrategi for SMIL. 

Vurdere andre tilskuddsordninger i landbruks- og miljøforvaltningen 

SMIL-midlene skal ses i sammenheng med andre midler fra landbruks- og miljøforvaltningen. 

For mange tiltak er det ikke mulig å innvilge fullfinansiering med SMIL-midler, og det er ønskelig med medvirkning fra andre kilder, for eksempel i form av egeninnsats eller delfinansiering fra andre interessenter eller samarbeidsparter.  

Hvis det søkes tilskudd til kulturlandskapstiltak 

Kulturlandskapstiltak blir ofte gjennomført og i samarbeid med og med samfinansiering fra natur- og kulturminnemyndighetene, stiftelser, fond med mer. På Landbruksdirektoratets nettside om jordbrukets kulturlandskap finner du lenker til andre ressurser og nettsider som kan være nyttige for å ivareta kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og naturmangfold.   

Hvis det søkes tilskudd for hydrotekniske tiltak  

For hydrotekniske tiltak er det også nødvendig å se ulike virkemidler i sammenheng. Eksempler på dette er tilskudd til drenering av jordbruksjord.  

Både tilskudd til drenering av jordbruksjord og deler av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) omfatter «hydrotekniske tiltak». De to ordningene har imidlertid ulike hovedformål. Være oppmerksom på hvilken av de to ordningene de ulike hydrotekniske tiltakene kan falle innenfor.  

Tilskudd til hydrotekniske tiltak under SMIL-ordningen skal først og fremst være utbedring av skader på eksisterende anlegg, utover vanlig vedlikehold, for å redusere erosjon og avrenning av jord og næringsstoffer.  

Dette kan være  

  • reparasjon av ødelagte kummer og rørutløp 
  • sikringstiltak 
  • reparasjon av avskjæringsgrøfter 
  • behov for økt kapasitet på grunn av endrede nedbørsforhold og liknende  

Ved innvilgning av tilskudd til drenering, skal alle forhold som hører med til drenering inngå i kostnadene for drenering, så som gravearbeid, avskjæringsgrøfter, åpne og lukka grøfter, kummer, utløp og lignende.  

Fant du det du lette etter?

Til toppen AI-powered search

KI søk