Rundskriv 2023/17

Forskrift om tilskudd til siidaandeler og reinlag - forvaltningsansvar og saksbehandling

• Statsforvalteren skal følge opp tilskudd som er feilutbetalt

Det fremgår av forskriften § 15 at feilutbetalinger kan rettes. Dette innebærer både at tilskudd som er utbetalt for mye kan kreves tilbake, og at tilskudd som er utbetalt for lite kan etterbetales.

Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at statsforvalteren må vurdere om feilutbetalingen skal korrigeres.

For lite utbetalt tilskudd

Bestemmelsen omhandler tilskudd som ved en feil er utbetalt med et mindre beløp enn det som fremgår av vedtaket. Den klare hovedregelen er at dette skal etterbetales til tilskuddsmottaker.

Hvis tilskuddsmottaker gjør statsforvalteren oppmerksom på at det er utbetalt mindre tilskudd enn vedtaket sier, må statsforvalteren formidle opplysningene til Landbruksdirektoratet så snart som mulig, slik at direktoratet kan få utbetalt det resterende beløpet til tilskuddsmottakeren. Det samme gjelder hvis det er statsforvalter som oppdager feilen.

Hvis tilskuddsmottakere ellers mener at det er utbetalt for lite tilskudd, f.eks. fordi han eller hun mener at de ikke har fått innvilget tilskudd de har eller skulle ha søkt på, må statsforvalter informere vedkommende om at han eller hun kan klage på vedtaket.

For mye utbetalt tilskudd

Tilskudd som er utbetalt for mye kan skyldes at:

1. Vedtaket er riktig, men den faktiske utbetalingen er feil
2. Utbetalingen er i henhold til vedtaket, men vedtaket bygger på feil faktum

I det første tilfellet er det Landbruksdirektoratet som må rette opp feilutbetalingen. Statsforvalteren må gjøre Landbruksdirektoratet oppmerksom på feilen så snart som mulig.

I det andre tilfellet må statsforvalter gjøre en konkret vurdering av om det er rimelig å kreve beløpet tilbake. Dette følger av «kan»- ordlyden i forskriften og av den ulovfestede læren om condictio indebiti.

Vurderingen

Condictio indebiti er den alminnelige lære om retten til å kreve tilbakebetaling av et beløp som betaleren ikke var forpliktet til å betale. Det er et grunnleggende trekk i læren om condictio indebiti at hvert tilfelle skal vurderes konkret under hensyn til rimelighet. Ved vurderingen av om resultatet bør bli tilbakebetaling, er det to hovedhensyn som står grunnleggende mot hverandre:

1. For det første har man oppgjørshensynet, som bygger på tanken om at «gjort er gjort», og at man i ettertid ikke bør rippe opp i forholdet, selv om det viser seg at betalingen var skjedd ved en feil.
2. For det annet har man korreksjonshensynet, som bygger på tanken om at feil bør korrigeres. Blant momenter som ofte vil ha betydning i den enkelte saken er:

• Partenes subjektive forhold - Hvis tilskuddsmottakeren forstod eller burde forstå at det forelå en feil da han mottok betalingen, tilsier det at tilbakebetaling bør skje.
• Lojalitetshensynet – Hvis en av partene hadde en anelse eller mistanke om at betalingen er feil, tilsier lojalitetshensynet da at spørsmålet om tilbakebetaling løses i disfavør for den som ikke har gjort sin motpart oppmerksom på forholdet.
• Objektiv feil - Hvis en feil skyldes forhold på den ene partens side, taler dette for at spørsmålet om tilbakebetaling løses til denne partens ugunst, selv om han ikke kan bebreides for feilen.
• Tidsmomentet – Hvis det er gått lang tid fra forvaltningen ble, eller burde ha blitt, klar over feilen, taler dette for at tilbakebetaling ikke kreves. Det samme gjelder hvis det går lang tid fra betalingen faktisk fant sted til feilen oppdages og tilbakebetaling kreves.

Hvis feilutbetalingen skyldes at vedtaket bygger på feil faktum, f.eks. ved at tilskuddsmottaker har gitt feil opplysninger, må statsforvalteren ta stilling til om det er adgang til å endre eller omgjøre det opprinnelige vedtaket etter forvaltningsloven § 35. Et vedtak som bygger på feil faktum, vil i de fleste tilfeller kunne omgjøres etter fvl. § 35 første ledd bokstav c.

Det er statsforvalteren som er vedtaksmyndighet i disse sakene. Statsforvalteren må varsle tilskuddsmottakeren om den mulige omgjøringen og tilbakekrevingen i henhold til forvaltningsloven § 16. Omgjøringsvedtak er enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven kap. VI.

Renter

Forskriften § 17 tredje ledd første og andre punktum har bestemmelser om at renter kan kreves tilbake ved uaktsomhet, grov uaktsomhet eller forsett.

Bestemmelsen er en kan-bestemmelse. Når statsforvalteren kommer til at det feilutbetalte beløpet skal kreves tilbake, må statsforvalteren derfor vurdere om det skal ilegges renter på feilutbetalingsbeløpet. For vurderingen av dette viser vi til kommentarrundskrivet.

Statsforvalteren skal fastsette størrelsen på renten i henhold til forskriften § 17 tredje ledd tredje punktum. Bestemmelsen fastslår at rentefoten (rentesatsen) skal settes lik den rentefoten som til enhver tid er fastsatt av Finansdepartementet etter forsinkelsesrenteloven § 3. Denne renten fastsettes av departementet hvert halvår i Forskrift om forsinkelsesrente og kompensasjon for inndrivelseskostnader.

Varsel om omgjøring, tilbakekreving og ileggelse av renter

Statsforvalteren skal varsle om mulig omgjøring, tilbakekreving av feilutbetalt tilskudd og ileggelse av renter før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 16.

Tilskuddsmottakeren skal gis mulighet til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Fristen bør angis som en bestemt dato for når uttalelsen skal være mottatt, uten at dette betyr at tilskuddsmottaker ikke kan komme med innsigelser senere, jf. bestemmelsen i § 34 andre ledd om at klageinstansen kan ta hensyn til nye omstendigheter og kan ta opp forhold som ikke er berørt klageren.

Innkreving av tilbakebetalings- og avkortingsbeløp

Etter forskriften § 17 kan reindriftsmyndighetene kreve tilbakebetalt differansen mellom utbetalt beløp og berettiget tilskudd som følge av vedtak om tilbakebetaling etter § 15 eller avkortning etter § 16.

Feilutbetalte og avkortede beløp kan kreves tilbake på to måter:

• Ved motregning i tilskuddsutbetalinger til tilskuddsmottakeren
• Ved utsending av faktura

Motregning

Statsforvalteren kan etter forskriften § 16 motregne når dette er hensiktsmessig i forhold til saksbehandlingen, f.eks. når statsforvalteren behandler en tilskuddssøknad samtidig som feilutbetalingssaken behandles.

Fire vilkår må være oppfylt for å ha rett til å motregne:

1. Kravene må være komputable (beregnelig),
2. Kravene må være gjensidige,
3. Motkravet (tilbakebetalingskravet) må være forfalt, og
4. Frigjøringstiden for hovedkravet (søkers rett på tilskuddsutbetaling) må være kommet

Motregningsvirkningen inntrer ved å erklære motregning. Det er ingen spesielle formkrav til hvordan en slik erklæring skal utformes, men det er nødvendig å fremsette den. Dette kan praktisk gjøres ved å ta motregningserklæringen inn i vedtaket om tilskudd. Det er ikke nødvendig at siddaandelsleder eller reinlaget aksepterer, virkningen inntrer selv om parten er helt passiv.

Statsforvalteren må sende tilskuddsvedtak, med informasjon om motregningen, til Landbruksdirektoratet.

Hvis statsforvalter ikke selv erklærer motregning, må saken sendes til Landbruksdirektoratet for innkreving.

Faktura

Hvis statsforvalteren ikke motregner, må saken sendes til Landbruksdirektoratet for innkreving så snart vedtaket om tilbakekreving er fattet. Dette for at innkrevingen kan iverksettes for å rette opp i tilskuddsutbetalingen, og foreldelse unngås.

Landbruksdirektoratet kan da sende en faktura til tilskuddsmottaker på beløpet.