Rundskriv 2023/8

Pristilskudd og avgifter for kjøtt

Grunntilskudd 

Grunntilskudd gis for slakt av sau, lam, vær, geit og kje og beregnes ut fra antall kg omsatt slakt, inkludert momsfri retur eller leieslakt, multiplisert med gjeldende sats på slaktetidspunktet  fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Tilskuddet har ulike satser fordelt på dyreslag og periode. Det presiseres at grunntilskudd skal utbetales for alle dyreslag nevnt i tabellen, også til økologisk slakt.

Satsene for grunntilskudd er oppgitt under Satser for pristilskudd og avgifter. 

Distriktstilskudd 

Distriktstilskudd gis for slakt av storfe, småfe og gris og beregnes ut fra antall kg omsatt slakt, inkludert momsfri retur eller leieslakt, multiplisert med sats fastsatt i medhold av jordbruksavtalen. Satsene for distriktstilskudd kjøtt er differensiert i ulike geografiske soner fra 1 til 5. Sonene er fastlagt av avtalepartene i jordbruksoppgjøret og følger av Sonekart for distriktstilskudd melk og kjøtt. Riktig sone for et foretak følger av hvor driftssenteret til foretaket er plassert. Det utbetales ikke tilskudd til foretak med kjøttproduksjon i sone 1. 

Distriktstilskudd gris følger fylkesinndelingen i Sør-Norge, mens det i Nordland og Troms og Finnmark følger soneinndelingen for distriktstilskudd kjøtt. 

Satsene for distriktstilskudd fordelt på dyreslag og soner er oppgitt under Satser for pristilskudd og avgifter. 

Både foretaket og slakteriet må ha sin beliggenhet i Nord-Norge for å få utbetalt distriktstilskudd sone 4 og sone 5. Hvis det for eksempel blir levert slakt fra sone 4 til slakteri som ligger i sone 3, skal det utbetales tilskudd med sats som for sone 3. 

Soneplassering og produsenten sitt ansvar for rett registrert driftssenter 

Distriktstilskudd blir utbetalt etter den sonen driftssenteret til foretaket er plassert i. Riktig driftssenter etter jordbruksavtalens kapittel 6.1 er der driftsbygningen er plassert. 

Produsenten er løpende ansvarlig for at forvaltningen har korrekt informasjon om hvor foretakets driftssenter ligger. Har foretaket husdyrproduksjon i flere driftsbygninger, er driftssenteret den bygningen som står for den største andelen av foretakets omsetning fra husdyrproduksjon på årsbasis. Det er den bygningen der dyra hører til størstedelen av året som skal være driftssenter. Selv om foretaket har dyr på setra om sommeren, skal ikke setra være driftssenteret. 

Alle husdyrprodusenter skal opplyse forvaltningen i søknad om produksjonstilskudd om hvilken bygning som er foretakets driftssenter. Det gjøres to ganger i året, fra 1.-15. mars og fra 1.-15. oktober. Resten av året kan produsenten sende opplysninger om riktig plassering av driftssenteret til Landbruksdirektoratet pristilskudd og produksjonsregulering på e-post postmottak@landbruksdirektoratet.no. 

Koordinatene til driftssenteret er registrert i Landbruksregisteret (LREG), på det gards- og bruksnummeret som foretaket er koblet til. Hvis driftssenteret skal være på en annen eiendom, må produsenten opplyse om dette. Dersom produsenten oppgir at driftssenteret er registrert på feil bygning, oppdaterer forvaltingen koordinatene i LREG så snart som mulig, på bakgrunn av produsenten sine opplysninger. 

Mer informasjon om soner, driftssenter og produksjonsforetakets ansvar finner du under Melde fra om endring av driftssenter.

Fra når skal ny sone gjelde? 

Hvis sone er endret for et foretak som følge av søkers opplysninger i søknad om produksjonstilskudd, skal ny sone tas i bruk for leveranser fra hhv. 1. april og 1. november. Ved endring av driftssenter resten av året, må korrekt plassering av driftssenteret være meldt fra til direktoratet innen den 15. i måneden, for at det skal få effekt for utbetaling av distriktstilskudd for kjøtt levert måneden etter. 

Hvis ny plassering av driftssenteret gir en annen sone, og foretaket har fått utbetalt for mye distriktstilskudd, må foretaket betale tilbake det som er for mye. I slike tilfeller skal slakteriet og direktoratet ha dialog om hvordan tilbakebetalingen skal gjennomføres. Det samme gjelder hvis foretaket har fått utbetalt for lite distriktstilskudd. Foretaket kan kreve å få dette etterbetalt ved å klage på avregningen fra slakteriet. Merk at klagefristen er 3 uker fra produsenten mottok avregningen (vedtaket). 

Slakteriet sitt ansvar for å bruke rett sone 

Sone og sats for distriktstilskudd kjøtt følger av driftssenterets plassering og blir automatisk oppdatert i Leveransedatabasen (LDB) hvis ny plassering av produsentens driftssenter gir en annen sone. Driftssentre opprettes eller oppdateres løpende gjennom året av Landbruksdirektoratet, kommune eller Statsforvalter. I april og november oppdaterer Landbruksdirektoratet driftssentre i LREG, som følge av husdyrprodusenters opplysninger i søknad om produksjonstilskudd. 

Slakteriet må oppdatere avregningssystemet med ny sone som skal gjelde for leveranser fra påfølgende måned. Landbruksdirektoratet vil bidra til dette ved å sende slakteriet en e-post med opplysning om eiendommer med ny sone for distriktstilskudd i LDB etter oppdatering av driftssenter i Landbruksregisteret. Det er viktig at slakteriet oppdaterer sonen i sitt avregningssystem umiddelbart for å bidra til færrest mulig feilutbetalinger av tilskudd til produsent.

Ved brukerskifte, eller flytting av produksjon til en annen eiendom eller kommune, skal slakteriet kontrollere i Sonekart for distriktstilskudd melk og kjøtt hvilken sone foretakets driftssenter ligger i og bruke denne sonen ved beregning av tilskudd. Slå opp på foretakets organisasjonsnummer og finn hvilken sone foretaket ligger i ved å velge temakart «soneflate kjøtt». 

Hvis Landbruksdirektoratet i sine kontroller oppdager at feil sone er brukt ved utbetaling av distriktstilskudd til en produsent, blir slakteriet informert om dette. Hvis slakteriet oppdager, eller får beskjed fra produsent, at feil sone er brukt ved utbetaling av distriktstilskudd, skal slakteriet umiddelbart ta kontakt med Landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratet har dialog med slakteriet om oppfølging av sonevarslene. Hvis feil sone er brukt ved utbetaling av distriktstilskudd, skal slakteriet rette sonen de har registrert på foretaket i avregningssystemet sitt. 

Karens 

Kjøpes det gris, små- eller storfe fra en sone med lavere sats for distriktstilskudd, beregnes tilskuddet på kjøtt ut fra den laveste tilskuddssonen dersom dyrene slaktes innen en viss periode etter at de er kjøpt. For å få distriktstilskudd etter den høyere sonen som driftssenteret tilhører, må foretaket ha disponert og fôret fram dyrene i minimum: 

• 2 måneder for gris og småfe 
• 3 måneder for kalv (dyr opptil 6 måneder) 
• 6 måneder for storfe (dyr over 6 måneder) 

Landbruksdirektoratet kan kontrollere om disse karensreglene overholdes. Det er derfor viktig at kjøp og salg av dyr registreres i husdyrregisteret og at salgsdokumentasjonen tas vare på. Dersom slakteriet har mistanke om feilutbetaling av tilskudd som følge av brudd på reglene om karens, må slakteriet umiddelbart ta kontakt med Landbruksdirektoratet. Ved brudd på reglene, kan hele eller deler av utbetalt distriktstilskudd avkortes og kreves tilbakebetalt. 

Kvalitetstilskudd storfe  

Det kan gis kvalitetstilskudd storfe til produsent for alt storfeslakt med kvalitet O eller bedre og med fettgruppe 4- eller lavere, med unntak av slaktekategoriene ku og okse. Kvalitetstilskuddet beregnes ut fra antall kg slakt som omsettes, inkludert momsfri retur og leieslakt. Mengden multipliseres med sats fastsatt i medhold av jordbruksavtalen. 

Satsene for kvalitetstilskudd storfe er oppgitt under Satser for pristilskudd og avgifter. 

Tilskudd til lammeslakt og kjeslakt 

Det kan gis tilskudd til produsent for lam og kje som er slaktet. Satsene differensieres avhengig av om lammene slaktes ved slakteri med eller uten godkjent klassifisør. Det skal ikke utbetales tilskudd til lammeslakt for lam født foregående år og som slaktes i perioden 1. mars til 31. mai. Utenom denne perioden, kan alle dyr som er klassifisert som lam være berettiget dette tilskuddet. 

Slakterier som slakter under 2000 sau og/eller lam per år og som ikke har godkjent klassifisør, men som i perioder benytter seg av dette, må melde fra om dette til Landbruksdirektoratet. Denne rapporteringen skal inneholde hvem som er benyttet som klassifisør. Foretakene kan da motta tilskudd med sats for klassifiserte lammeslakt. Dersom klassifisør ikke ble benyttet på alt slakt, må avregningsnummer oppgis for de slaktene som ble klassifisert. 

Tilskuddet beregnes ut fra antall lammeslakt og kjeslakt som omsettes, inkludert momsfri retur og leieslakt. Mengden multipliseres med sats fastsatt i medhold av jordbruksavtalen. 

Satsene for tilskudd til lammeslakt og kjeslakt er oppgitt under Satser for pristilskudd og avgifter. 

I Jordbruksavtalen 2022-2023 ble det avtalt et krav om godkjent klassifisør for alle slakterier som skal formidle lammeslakttilskudd. Dette kravet trer i kraft 1. juli 2023.

Tilskudd for frakt av slaktedyr 

Tilskuddet kan gis for frakt av slaktedyr som deretter er slaktet og omsatt, inkludert momsfri retur og leieslakt, og til frakt av mobile slakterier. Tilskuddet utbetales til det foretaket som avregner produsenten for slaktet. 

Landbruksdirektoratet fastsetter satsene for frakttilskuddet for tre år av gangen i forskrift om satser for tilskudd til frakt av slaktedyr. Innenfor treårsperioden kan alle satsene justeres prosentvis likt dersom avsetningene over jordbruksavtalen tilsier det. Satsene beregnes ulikt for frakt til henholdsvis små eller store slakterianlegg. Om et slakterianlegg er stort eller lite avhenger av hvor mye det har i årlig slaktekvantum. Det er den samlede slaktemengden av storfe, småfe og gris i den sist avsluttede referanseperioden (1. juli – 30. juni) før satsene for en ny treårsperiode skal fastsettes som legges til grunn som årlig slaktekvantum.  
Slakterianlegg med et årlig slaktekvantum på mer enn 1500 tonn regnes som store. Slakterianlegg med årlig slaktekvantum på 1500 tonn eller mindre regnes som små. Leieslakting som slakteriforetaket ikke avregner selv, kan telle med ved beregningen av årlig slaktekvantum, men Landbruksdirektoratet har ingen opplysninger om gjennomført leieslakting. Slakteriene må derfor selv opplyse Landbruksdirektoratet om og dokumentere slik leieslakting hvis den skal telles med. 

Frakttilskudd til store slakterianlegg

Frakttilskudd for frakt til store slakterianlegg, gis som såkalte kommunesatser. Satsene er differensiert per kommune og dyreslag. De beregnes på grunnlag av antall storfe, småfe og gris som er hentet per kommune i den sist avsluttede referanseperioden (1. juli – 30. juni) og kostnadene ved transporten fra kommunesenteret i kommunen til nærmeste store slakterianlegg for de enkelte dyreslagene. Tilskuddet for frakten av det enkelte slaktedyr tilsvarer den satsen som er fastsatt for det aktuelle dyreslaget for den aktuelle kommunen uavhengig av om dyret faktisk fraktes til det nærmeste store slakterianlegget eller til et annet slakterianlegg.

Det gis ikke tilskudd til store slakterianlegg for transport av slaktedyr innenfor en nullsone på 50 km rundt hvert store slakterianlegg. Det gis heller ikke tilskudd for ferge- eller bomkostnader på strekninger som i sin helhet er innenfor denne nullsonen. 

Frakttilskudd til små slakterianlegg

Satsene for frakttilskudd til slakterianlegg med årlig slaktekvantum mindre enn eller akkurat 1 500 tonn per år, det vil si små slakterianlegg, fastsettes individuelt for hvert enkelt anlegg. Tilskuddet beregnes som en gjennomsnittssats for hvert dyreslag basert på antallet dyr og hvor foretaket hentet disse i den sist avsluttede referanseperioden. Det er ingen nullsone rundt små slakterianlegg.

Frakttilskudd til mobile slakterier, nye slakterianlegg og til nødslakterier

Frakttilskudd til mobile slakterier beregnes som et gjennomsnitt av satsene for små slakterier som har sats større enn null. Nye slakterier kan få samme tilskuddssats som mobile slakterier inntil de får beregnet egen sats eller eventuelt fyller vilkårene for å få tilskuddet beregnet på grunnlag av kommunesatser. 

Rene nødslakterier skal få tilskuddet beregnet på grunnlag av kommunesatser som de er store slakterianlegg, men det regnes ikke nullsone på 50 km rundt slike slakterianlegg.

Hva skjer ved endringer i anleggsstrukturen eller slaktekvantumet?
Endringer i anleggsstrukturen, det vil si hvor anleggene er plassert geografisk og om de anses som små eller store og dermed om det skal være nullsone rundt dem eller ikke, ligger fast innenfor treårsperioden Landbruksdirektoratet har fastsatt tilskuddssatsene for. Dette betyr at det vil gå maksimalt tre år fra en endring i anleggsstrukturen finner sted til den får effekt på satser og nullsoner. Et lite slakterianlegg vil dermed vanligvis beholde satsene de har fått beregnet som lite slakterianlegg fram til neste gang det skal fastsettes satser for en ny treårsperiode. 

Små slakterianlegg som øker det samlede årlige slaktekvantumet slik at det overstiger 1500 tonn i den sist avsluttede referanseperioden, kan imidlertid søke om å få tilskuddet beregnet på grunnlag av kommunesatser dersom de ønsker det. Det vil avhenge av om foretaket henter mange dyr innenfor nullsonen rundt et annet stort slakterianlegg eller ikke, hvorvidt det lønner seg for slakterianlegget å gå over til kommunesatser eller ikke. Så sant slakteriet dokumenterer at de i den sist avsluttede referanseperioden har slaktet mer enn 1500 tonn, kan de få beregnet tilskuddet på grunnlag av kommunesatser for frakt som utføres fra og med 1. januar det påfølgende året. 

Søknad om overgang til kommunesatser må sendes til Landbruksdirektoratet innen 1. oktober. Dokumentasjon for slaktemengden i referanseperioden skal legges ved søknaden. Det vil ikke bli beregnet nullsone rundt slakterianlegget før i forbindelse med den ordinære fastsettelsen av satsene for neste treårsperiode.

Satser for avgifter  

Gjeldende satser er å finne under Satser for pristilskudd og avgifter. Med virkning fra 1. juli blir vanligvis satsene for omsetnings- og forskningsavgift endret.