Ny bonde

De fleste støtteordningene i landbruket går til de som driver næringsvirksomhet. Som ny bonde må du derfor opprette et foretak og registrere det i Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene). Du registrerer foretaket ditt via Altinn. Siden foretaket skal drive næringsaktivitet må foretaket ha en underenhet. Det er underenheten som identifiserer aktiviteten som virksomheten driver.  Foretaket og underenheten får hvert sitt eget organisasjonsnummer. Se Brønnøysundregistrenes nettside for mer informasjon, inkludert veiledning om registrering av enkeltpersonforetak.

Når du har fått et organisasjonsnummer må du kontakte kommunen for å få registrert foretaket og driftssenteret ditt i Landbruksregisteret. Husdyrprodusenter må passe på at driftssenteret blir registrert på rett driftsbygning (fjøs). Hvis driftssenteret er feil registrert i Landbruksregisteret, må du melde fra til forvaltningen.

Det er driveplikt på alt jordbruksareal. Dersom du leier jordbruksareal, skal det bl.a. foreligge skriftlig kontrakt på leieforholdet. Her finner du mer informasjon om driveplikt.

Hvis du vil kjøpe tilleggsjord til landbrukseiendommen din, må du som regel ha konsesjon på eiendommen. Kontakt kommunen der du har eiendom.

Hvis du vil nydyrke arealer til jordbruksformål, må du søke kommunen om dette.

Dersom du planlegger å bruke jordbruksareal til annet enn jordbruksproduksjon, må du søke samtykke til omdisponering av dette arealet. Ta kontakt med kommunen der arealet ligger for mer informasjon.

Dersom du ønsker å føre opp bygg på jordbruksareal, må du sjekke med kommunen om du trenger samtykke til omdisponering, og eventuelt tillatelser etter plan- og bygningsloven.

Dersom du ønsker å selge jord eller annet areal som hører til landbrukseiendommen din, må du søke kommunen om deling av eiendommen.

Melkekvote

Ønsker du å drive med melkeproduksjon på ku- eller geitemelk, som skal leveres til meieri eller foredles lokalt, er dette regulert gjennom kvoteordningen for melk. Det er for eksempel regler og frister for å kjøpe, selge, flytte og disponere melkekvote. Vi anbefaler at du setter deg inn i informasjonen som står på vårenettsider om regulering og kvoter, og forskrift om kvoteordningen for melk.

De to meieriene som henter melk direkte fra produsent, Tine SA og Q-Meieriene AS, vil også kunne gi nyttig informasjon om melkeproduksjon.

Har du spørsmål utover dette, ta kontakt med Landbruksdirektoratet på e-post melkekvoter@landbruksdirektoratet.no eller telefon 78 60 60 00.

Husdyrkonsesjon

Det kreves ingen spesielle tillatelser etter husdyrkonsesjonsregelverket for å drive med svin eller fjørfe, så lenge produksjonen ikke er større enn konsesjonsgrensen. Per dags dato er konsesjonsgrensen på 2 100 slaktegris / 105 avlspurker (og 150 utrangerte avlspurker) / 60 000 kalkuner / 280 000 slaktekyllinger / 7 500 verpehøns.

Se våre nettsider for mer informasjon om husdyrkonsesjon.

I lenkene til de ulike tilskuddene som er omtalt under, finner du mer informasjon om ordningene, søknadsfrister og hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål.

Tilskuddsordninger for jordbruksproduksjon

Som bonde kan du søke om å få tildelt tilskudd til produksjonen du driver. Det finnes en rekke ulike tilskuddsordninger som du vil kunne søke på, avhengig av hva slags type produksjon du driver.

• Produksjons- og avløsertilskudd i jordbruket. Produksjons- og avløsertilskudd er en fellesbetegnelse for flere tilskuddsordninger som foretak med husdyr- og/eller planteproduksjon kan søke om. Foretaket må oppfylle visse vilkår for å kunne tildeles tilskudd.
• Pristilskudd for frukt, bær og grønt inngår som tilskuddsordning i produksjons- og avløsertilskudd, og kan gis etter søknad til og saksbehandling av kommunen du tilhører.
• Pristilskudd for leveranser av egg, melk, kjøtt, skinn og ull utbetales av eggpakkeri, meieri, og slakteri sammen med oppgjør for levert vare. Tilskudd for frakt av kraftfôr trekkes fra på faktura fra kraftfôrforhandler. Det er ikke nødvendig å søke for å motta pristilskudd.
• Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP). Ordningen gjelder tilskudd for å gjøre miljøtiltak på egen gård eller leiejord. Du kan søke hvis du har gjort bestemte miljøtiltak på arealene du disponerer i søknadsåret. Foretaket ditt må drive vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer og være registrert i Enhetsregisteret.

Prosjektbaserte tilskudd

Som bonde kan du søke om prosjektbaserte tilskudd, som har et avgrenset omfang og tidsperiode. Disse tilskuddsordningene har formål og vilkår som må oppfylles for å utløse tilskudd. Nærmere beskrivelse finner du i lenkene nedenfor. Kontakt også din kommune for mer informasjon.

• Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL)
• Drenering av jordbruksjord
• Tiltak i beiteområder

I tillegg har Innovasjon Norge virkemidler for å støtte videreutvikling av eksisterende landbruksvirksomheter eller arbeid med nye idéer.

Velferdsordninger

For jordbruket er det flere tilskudd som skal bidra til bondens mulighet til fritid og hjelp til gårdsarbeid ved sykdom og fødsel mv.  

• Tilskudd til avløsning
• Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.
• Landbruksvikar - du har krav på avløserhjelp i krisesituasjoner
• Tidligpensjonsordningen – tidligpensjon til jordbrukere for å bidra til tidligere generasjonsskifte
• Sykepenger fra NAV. NAV kan utbetale 100 prosent av sykepengegrunnlaget ved sykdom utover 16 dager til jordbrukere, fordi merkostnaden ut over 80 prosent dekkes over jordbruksavtalen.

Erstatnings- og tilskuddsordninger

Som bonde kan du oppleve produksjonssvikt som følge av klimatiske forhold, eller at Mattilsynet utsteder offentlig pålegg knyttet til bekjempelse av sykdom eller andre skadegjørere i din husdyr- eller planteproduksjon. Det finnes imidlertid flere ordninger som kan bidra til å redusere det økonomiske tapet som følger av slike tilfeller.

I lenkene nedenfor finner du informasjon om ordningene, hvordan du skal søke og hvem du kan kontakte dersom du har spørsmål.

Tilskuddsordninger ved produksjonssvikt:

• Tilskudd ved produksjonssvikt
• Tilskudd ved svikt i honningproduksjon

Erstatningsordninger etter offentlig pålegg for husdyr:

• Erstatning etter pålegg om nedslakting
• Erstatning for kostnader til tiltak som følge av radioaktivitet
• Erstatning ved flytterestriksjoner på bier
• Erstatning ved frivillig nedslakting av småfe
• Erstatning ved oppholdsperiode
• Kompensasjon ved beiterestriksjoner på grunn av rovvilt

Erstatningsordning etter offentlig pålegg for planter:

• Erstatning etter pålegg om destruksjon av planter

Omsetningsavgift skal du betale for all melk, kjøtt, egg og korn som du selger. For produkter som selges til slakterier, meierier, eggpakkerier og kornkjøperblir avgiften trukket fra i oppgjøret til produsent. Selger du disse produktene utenom disse omsetningsleddene, skal du rapportere om salget til Landbruksdirektoratet, som så krever inn avgiften.

Bønder som selger frukt, grønt, honning eller egg direkte til forbruker eller detaljist må betale forskningsavgift for produktene de selger:

• Rapportere direktesalg av vegetabiler og honning
• Rapportere direktesalg av egg

Jordbruksforetak må overholde bestemmelser som gjelder for jordbruksvirksomhet, blant annet om miljøhensyn i drifta. Det omfatter bestemmelser om dyrevelferd, gjødsling, jordarbeiding, plantevern, vegetasjonssone mot vassdrag, samt om å avstå fra inngrep i kulturminner og kulturlandskapet. Om du deltar i Kvalitetssystem i Landbruket (KSL) får du tilgang til deres sjekklister som gjennomgår sentrale miljøkrav.

Bestemmelser om gjødsling omfatter krav til lager og lagerkapasitet for husdyrgjødsel for å samle opp gjødsla fram til den kan spres. Det er også bestemmelser om forholdet mellom dyretall og disponibelt areal – spredearealet – for å oppnå god arealmessig bruk av gjødsla. Forskriften gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd. Les om regelverk og hensyn ved gjødsel og gjødsling.