Rundskriv 2020/20

Regulering av svine- og fjørfeproduksjon – kommentarer til regelverk

Første ledd: Konsesjonsplikt 

Formål  

I første ledd er det beskrevet at produksjonsomfanget hos den enkelte produsent skal reguleres. Hvilke grenser som gjelder for produsenter uten konsesjon, er fastsatt i forskriftens § 1. Formålet med konsesjonsplikten er å ivareta formålet med loven og ivareta familiejordbruket. 

Konsesjonsgrenser 

Konsesjonsgrensene er fastsatt i forskrift om svine- og fjørfeproduksjonen § 1:

«Grensene for svine- og fjørfehold som kan drives uten departementets tillatelse er 2 100 konsesjonsenheter som fordeler seg slik; 

1. maksimalt 280 000 omsatte eller slaktede kyllinger pr. år, 
2. maksimalt 60 000 omsatte eller slaktede kalkuner pr. år, 
3. maksimalt 7 500 verpehøner på ethvert tidspunkt, 
4. maksimalt 2 100 omsatte eller slaktede slaktegriser pr. år, 
5. maksimalt 105 avlspurker på ethvert tidspunkt og maksimalt 150 utrangerte avlspurker pr. år (faktor 1,4286), 
6. produksjon i registrerte foredlingsbesetninger med maksimalt 105 avlspurker på ethvert tidspunkt og maksimalt 438 utrangerte avlspurker pr. år (faktor 4,1714), 
7. produksjon i registrerte formeringsbesetninger med maksimalt 105 avlspurker på ethvert tidspunkt og maksimalt 220 utrangerte avlspurker pr. år (faktor 2,0952), eller 
8. satellitt i purkering med maksimalt 53 avlspurker på ethvert tidspunkt, eller maksimalt 2 100 omsatte eller slaktede slaktegriser pr. år. 

For purkeringer kan det innvilges konsesjon for maksimalt 450 avlspurker i navet, og maksimalt 1010 utrangerte avlspurker per år (faktor 2,2444). 

Ved tildelt konsesjon fastsettes grensen for maksimal utrangering av avlspurker tilsvarende forholdet mellom maksimalt antall avlspurker og utrangerte avlspurker innenfor de ulike produksjonstypene som nevnt i første ledd nr. 5, 6 og 7 og i andre ledd». 

Definisjoner 

Forskrift om svine- og fjørfeproduksjonen §4 gir nærmere definisjoner av dyreslagene som er regulert: 

«I denne forskriften betyr 

1. slaktekylling: slaktekylling fra én ukes alder. 
2. kalkun: kalkun fra én ukes alder. 
3. verpehøne: høne fra 20 ukers alder som produserer egg til konsum eller rugeeggproduksjon. 
4. slaktegris: gris fra 50 kg levende vekt. 
5. avlspurke: gris som har født minst ett kull. 
6. purkering: driftsopplegg der en produsent med en besetning av avlspurker (nav) leier ut høydrektige avlspurker til flere produsenter (satellitter) for smågris- eller slaktegrisproduksjon. 
7. foredlingsbesetning: driftsopplegg med produksjon av eliteråner til bruk i avlspopulasjonen i et godkjent norsk avlssystem, testing og egenrekruttering av renavlspurker, salg av renavlspurker til formeringsbesetninger og bruksbesetninger, og hvor produsenten har avtale med en norsk offentlig anerkjent avlsorganisasjon. 
8. formeringsbesetning: driftsopplegg med produksjon av krysningspurker for videresalg til bruksbesetninger, besetningen skal inneha kun renavlspurker som basis for produksjon av krysningspurker og produsenten har avtale med norsk offentlig anerkjent avlsorganisasjon. 
9. utrangert avlspurke: avlspurke som er omsatt, slaktet, destruert eller avhendet på annen måte». 

Regulering av dyreslagene  

Forskrift om svine- og fjørfeproduksjonen § 3 omregner dyreslagene til konsesjonsenheter gjennom forholdstall:  

«Som konsesjonsenheter teller 

1. slaktegris: 1 konsesjonsenhet 
2. avlspurke: 20 konsesjonsenheter 
3. avlspurke i purkering: 40 konsesjonsenheter 
4. slaktekylling: 0,0075 konsesjonsenheter 
5. kalkun: 0,035 konsesjonsenheter 
6. verpehøne: 0,28 konsesjonsenheter 
7. utrangert avlspurke: 14 konsesjonsenheter 
8. utrangert avlspurke i foredlingsbesetning: 4,8 konsesjonsenheter 
9. utrangert avlspurke i formeringsbesetning: 9,54545 konsesjonsenheter 
10. utrangert avlspurke i nav i purkering: 2,08 konsesjonsenheter» 

Om konsesjonsenhetene  

Slaktekyllinger, kalkuner og slaktegriser reguleres som antall omsatte og slaktede dyr pr. år. Høner reguleres som innsatte dyr på ethvert tidspunkt. Det vil si at det ikke på noe som helst tidspunkt er tillatt å ha flere verpehøns enn konsesjonsgrensen, eventuelt innvilget konsesjon. Avlspurker reguleres som innsatte avlspurker på ethvert tidspunkt og som utrangerte avlspurker per år. Det vil si at det ikke på noe som helst tidspunkt er tillatt å ha flere innsatte avlspurker enn konsesjonsgrensen, eventuelt innvilget konsesjon. Det er heller ikke tillatt å utrangere flere avlspurker enn konsesjonsgrensen, eventuelt innvilget konsesjon. Det vil si at produsenter som holder avlspurker må forholde seg til to konsesjonsgrenser.  

Ved endringer i konsesjonsgrensene vil også forholdstallene endres. Dette medfører at de ulike konsesjonsgrensene alltid utgjør 2 100 konsesjonsenheter.  

Ved ileggelse av standardisert erstatning skal som utgangspunkt konsesjonsgrensene og forholdstallene som var gjeldende i året overproduksjonen fant sted benyttes. På FM-nett finnes en oversikt over historiske konsesjonsgrenser, forholdstall og satser. 

Omlegging av produksjonen for produsenter med konsesjon 

Forskrift om svine- og fjørfeproduksjonen § 6 gjør det mulig å legge om produksjonen mellom dyreslagene. Omleggingen må skje innenfor innvilget antall konsesjonsenheter. Bestemmelsens prinsipper for omlegging gjelder også for produsenter uten konsesjon.  

«Produsenter med innvilget konsesjon kan fritt legge om produksjonen til et annet dyreslag enn det opprinnelig ble gitt konsesjon på. Ved omlegging benyttes det opprinnelig vedtatte antallet dyr som utgangspunkt, justert med det til enhver tid gjeldende forholdstallet for dyreslaget som ønskes produsert.»  

Frihet til å legge om sin drift innenfor konsesjonsgrensen 

Hensikten med regelen i forskriftens § 6 er å gjøre det mer fleksibelt for produsenter som har innvilget konsesjon på flere dyreslag. Dette ved at de fritt kan justere omfanget av det ene eller det andre dyreslaget uten å søke konsesjon om det. Det understrekes at omlegging ikke gir grunnlag for økt konsesjon.  

Forholdstallene i forskriftens § 3 må legges til grunn ved omregning fra antall dyr til konsesjonsenheter. Antallet dyr produsenten har fått innvilget i konsesjonsvedtaket vil fremdeles gjelde, men produsenten kan nå fritt produsere på hvilket dyreslag som ønskes, uten at dette må søkes om på forhånd.  

Dersom forholdstallet for dyreslaget man har innvilget sin konsesjon på endres, påvirkes antall konsesjonsenheter produsenten totalt kan produsere. Har man lagt om fra det opprinnelige dyreslaget til et annet, er det viktig å være oppmerksom på at regelverksendringer av forholdstall (som følge av at grenser økes), kan kreve at man må redusere dagens produksjon.  

Ved omlegging fra innsatte dyr (avlspurker og/eller verpehøner) til slaktedyr (slaktegris, slaktekylling og/eller kalkun), vil produsenten ha anledning til å ha innsatte dyr opptil innvilget antall konsesjonsenheter, slakte disse, og deretter slakte og omsette slaktedyr opptil innvilget antall konsesjonsenheter samme år. Dersom man eksempelvis har konsesjon for 8 000 verpehøns, tilsvarende 2 240 konsesjonsenheter, og legger om produksjonen til slaktegris etter seks måneder, får man følgende resultat; første halvår kan man ha 8 000 verpehøns til enhver tid. Når alle verpehønene er slaktet eller destruert, kan det deretter slaktes og omsettes inntil 2 240 slaktegris andre halvår.  

Ved omlegging fra slaktedyr til innsatte dyr, må produksjonen med innsatte dyr tilpasses størrelsen på slaktedyrproduksjonen det året man legger om. Her er det med andre ord ikke anledning til å ha en høyere produksjon det året det legges om. Dersom man går ut fra en konsesjon på 2 240 enheter, og legger om produksjonen fra slaktegris til verpehøns får man følgende resultat; dersom det første halvår har blitt slaktet 1 280 slaktegriser, kan man ha 3 429 verpehøns innsatt til enhver tid andre halvår (tilsvarende 960 konsesjonsenheter).  

Ved omlegging fra en type slaktedyr til en annen skal samlet driftsomfang for begge produksjoner være innenfor konsesjonsgrensen.  

Ved omlegging mellom verpehøner og avlspurker kan overgangen skje gradvis ved at en reduserer det eksisterende dyreslaget samtidig som man gradvis øker det andre dyreslaget. Antallet innsatte dyr til enhver tid av året kan ikke være høyere enn konsesjonsgrensen. 

Eksempel på omlegging av konsesjon 

En produsent har konsesjon på 350 000 slaktekyllinger, men ønsker å dele opp produksjonen slik at halve produksjonen utgjør slaktekylling, og resten utgjør verpehøner.  

350 000 x 0,0075 = 2 625  

Produsenten har på omleggingstidspunktet konsesjon til å produsere 2 625 konsesjonsenheter. Halve produksjonen skal være verpehøner.  

2 625 / 2 = 1 312,5 konsesjonsenheter  

1 312,5 / 0,28 = 4 688 verpehøner  

Hvis produsenten legger om halve produksjoner til verpehøner, kan det produseres 4 688 verpehøner og 175 000 slaktekyllinger på gården. dyreslaget samtidig 

«Toårsregelen» 

Forskrift om svine- og fjørfeproduksjonen § 2 gir produsentene et slingringsmonn i produksjonen over en periode på to år. Bestemmelsen er referert til som «toårsregelen»:  

«Det er tillatt å overstige konsesjonsgrensen eller innvilget dyretall med inntil 15% ett år, mot tilsvarende reduksjon i produksjonen det påfølgende året. Det er alltid de to siste årene som vurderes i sammenheng.»  

Tolkningen av «toårsregelen»   

Bestemmelsen åpner for at det kan produseres inntil 15 prosent over konsesjonsgrensen eller innvilget konsesjon ett år, dersom det gjøres tilsvarende reduksjon i produksjonen det påfølgende året. Med ett år menes ett kalenderår. Gjennom denne regelen tas det hensyn til at husdyrproduksjon er en biologisk produksjon, som gjør det vanskelig for produsenter å «lande sin produksjon» akkurat på konsesjonsgrensen. Dette gjelder særlig for slaktedyrproduksjon og utrangering av avlspurker.  

«Toårsregelen» medfører at dersom en produsent har produsert inntil 15 prosent over konsesjonsgrensen/innvilget konsesjon ett år, må eventuell oppfølging avventes til året etter. Dersom produksjonen da ikke er redusert tilsvarende, skal det ilegges standardisert erstatning.  

Dersom overproduksjonen overstiger 15 prosent ett år, skal det reageres umiddelbart for all produksjon ut over 15 prosent over konsesjonsgrensen/innvilget konsesjon. De resterende 15 prosent kan produsenten redusere det påfølgende året. Bestemmelsen åpner ikke for å øke produksjonsomfanget ett år på bakgrunn av at produksjonen året før var under konsesjonsgrensen/innvilget konsesjon.  

Etter forskriftens § 2 første ledd andre punktum, er det alltid de to siste årene som skal ses i sammenheng. Dette innebærer at man ved vedvarende overproduksjon må se år én i sammenheng med år to, år to i sammenheng med år tre, år tre i sammenheng med år fire og så videre. Vi viser til regneeksempel 1a, 1b og 1c i vedlegg 1.  

Ved produksjon ut over konsesjonsgrensen/innvilget konsesjon i år der grensene i forskriftens § 1 endres, tar man utgangspunkt i konsesjonsgrensen for år én når kravet til reduksjon i det påfølgende året skal beregnes. Ved produksjon over konsesjonsgrensen/innvilget konsesjon året før økningen, skal kravet til reduksjon beregnes i forhold til den gamle grensen. Dette kan vises med et eksempel. En slaktekyllingprodusent uten konsesjon har en overproduksjon på 15 % i 2014 (161 000 dyr). Kravet til reduksjon i 2015 blir da på 21 000 dyr. Det betyr at denne produsentens produksjon ikke kan overskride 280 000 – 21 000 = 259 000 slaktekyllinger i 2015. 

Eksempel på overproduksjon  

Kyllingprodusent Jensen har ikke konsesjon, men produserer ett år 290 000 slaktekyllinger, 10 000 dyr over konsesjonsgrensen. For å unngå standardisert erstatning må Jensen redusere antallet slaktekyllinger til 270 000 det påfølgende året. Dersom produksjonen kun reduseres til 275 000 slaktekyllinger, skal det reageres mot de 5 000 slaktekyllingene Jensen har produsert for mye over toårsperioden.  

Andre ledd: Konsesjoners tilknytning 

Tolkning 

I lovens andre ledd står det at en konsesjon kun skal gis til en fysisk eller juridisk person, og at den gjelder et bestemt gårds- og bruksnummer, dette registreres i husdyrkonsesjonsregisteret. Med juridisk person menes et rettssubjekt som opptrer utad som en enhet, og erverver rettigheter og plikter. Dette kan være ulike selskapsformer og stiftelser.  

Statsforvalteren er førsteinstans ved forvaltning av husdyrkonsesjonsregelverket, og fatter vedtak om konsesjon. Statsforvalteren sender opplysninger om konsesjonen til Landbruksdirektoratet. Hovedregelen er at det ikke skal gis tillatelse til å endre konsesjonens stedlige tilknytning. Det finnes unntak, for eksempel dersom eiendommen blir ekspropriert. Andre «særlige tilfeller» kan også føre til at det gis tillatelse, terskelen er imidlertid svært høy for å benytte unntaket. Flytting av konsesjonen gir ikke grunnlag for økt konsesjon.