Rundskriv 2020/20

Regulering av svine- og fjørfeproduksjon – kommentarer til regelverk

Første ledd: Vilkår for å få konsesjon 

For å få konsesjon etter første ledd, stiller loven som vilkår at søkeren overtar eller leier anlegg med konsesjon, eller etablerer purkering. Dette innebærer at det ikke vil bli innvilget konsesjon til annet enn overtakelse eller leie av produksjoner som har fått innvilget konsesjon etter gjeldende regler. Dette fremgår av lovens forarbeider. Med overtagelse menes alle typer overtagelser, for eksempel kjøp eller odel. Loven åpner ikke for at størrelsen på konsesjonen kan økes ved overtagelse eller leie. Etablering av purkeringer kommer i en særstilling, og vil bli nærmere omtalt i kapittel 10.  

Dersom produsenter søker om konsesjon ut over konsesjonsgrensene på andre vilkår enn overtagelse eller leie av anlegg med konsesjon, skal det som den klare hovedregel gis avslag. Det må ses hen til lovens formål; å legge til rette for spredning av produksjonen ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent.  

Søknad 

Søknadsskjema om konsesjon er utarbeidet av Landbruksdirektoratet, og finnes på direktoratets nettside. Søknaden skal sendes til kommunen. Kommunen innstiller og sender saken videre til statsforvalteren, som behandler søknaden. Ved behandling av søknaden skal Landbruksdirektoratet stå som kopimottaker av vedtaksbrevet.  

Andre ledd: Konsesjon i særlige tilfeller 

I lovens § 4 andre ledd er det gitt adgang til å gi konsesjon i «særlige tilfeller», der vilkårene i første ledd ikke er oppfylt. Særlige tilfeller betraktes som et minstevilkår, noe som betyr at behovet for konsesjon må være tungtveiende eller sjeldent forekommende. Adgangen til å gi konsesjon etter lovens § 4 andre ledd skal altså være snever. Det er lagt til grunn at det kun bør gis konsesjon der det foreligger særlige forhold knyttet til driften, og ikke til produsenten som person. Med dette menes at det ikke bør gis konsesjon på bakgrunn av for eksempel sosiale forhold, medisinske problemer eller liknende. Forhold som kan kvalifisere til å få innvilget konsesjon for ett enkelt år kan være saneringer på grunn av sykdom i besetningen, brann og lignende, se Ot.prp. nr. 94 2002-2003 side 9-10 og side 16-17. For å kunne innvilge midlertidig konsesjon i slike tilfeller, skal det økonomiske tapet ikke være dekket av andre ordninger.  

Videre vil det i medhold av denne bestemmelsen i særlige tilfeller kunne gis konsesjon til etablering av nødvendig husdyrhold til undervisning eller forskningsformål. Praktiseringen av konsesjon til undervisning eller forskningsformål skal imidlertid også håndheves strengt. Husdyrhold til disse formålene skal som hovedregel skje innenfor konsesjonsgrensene.  

Forhold mellom produsenter og private aktører som for eksempel slakterier, rugerier eller fôrleverandører, vil normalt ikke være grunnlag for å gi konsesjon etter lovens § 4 andre ledd. Et eksempel kan være forhold på slakteriet som medfører at slaktedato forskyves fra ett år til et annet. Dette anses normalt som et forhold mellom produsenten og slakteriet, som ikke berører husdyrkonsesjonsregelverket.  

Økonomiske hensyn skal normalt ikke vektlegges i en vurdering av om det foreligger særlige tilfeller. Økonomiske forhold vil være et argument flere produsenter kan påberope seg og vil derfor normalt hverken være tungtveiende eller sjelden forekommende. 

Tredje ledd: Avslag på søknad om konsesjon 

Ifølge lovens § 4 tredje ledd kan en søknad om konsesjon avslås dersom søkeren «grovt eller gjentatte ganger» har overtrådt bestemmelser i loven eller vedtak gjort i medhold av den. Det presiseres at det må foreligge dom eller endelig vedtak om brudd på loven eller vedtak gjort i medhold av den før konsesjon kan avslås etter denne bestemmelsen.  

Bakgrunnen for at det i loven heter «kan» avslås, og ikke «skal» avslås, er for å gi rom for skjønnsutøvelse. Et moment av betydning for skjønnsutøvelse vil være hvor lang tid det er gått siden lovbruddet fant sted. Denne bestemmelsen innskrenker ikke muligheten for å gi avslag etter første ledd.  

Midlertidig konsesjonsordning 

Grunnet endringer av konsesjonsgrensene som følger av forskrift 17. oktober 2019 nr. 1375 om endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen § 1, er det lagt opp til en overgangsordning. Denne ordningen skal gi produsentene mulighet til å omstille sin drift, slik at de driver i henhold til gjeldende regelverk.  

Overgangsordningen følger av forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen § 9b:  

«Produsenter som i 2017 eller 2018 utrangerte flere avlspurker enn grensene som følger av forskrift 17. oktober 2019 nr. 1375 om endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen § 1, kan etter søknad innvilges konsesjon til og med 31. desember 2024 for et antall avlspurker tilsvarende antallet utrangerte avlspurker det året med høyest utrangering. 

Kombinertprodusenter som i 2017 eller 2018 utrangerte flere avlspurker enn grensene som følger av forskrift 17. oktober 2019 nr. 1375 om endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen § 1, justert for antall slaktede eller omsatte slaktegriser, kan søke om konsesjon til og med 31. desember 2024 tilsvarende antall utrangerte avlspurker fra det året med høyest utrangering. Med kombinertprodusenter menes produsenter som i samme år produserer både smågris og slaktegris. 

Ved søknad skal skjema utarbeidet av Landbruksdirektoratet benyttes». 

Søknad om midlertidig konsesjon 

Produsenter som i 2017 eller 2018 utrangerte flere avlspurker enn de nye konsesjonsgrensene, kan innvilges midlertidig konsesjon for utrangering av avlspurker. Konsesjonen vil gjelde til og med 31. desember 2024. Produsentene skal søke på søknadsskjema utarbeidet av Landbruksdirektoratet. Søknaden behandles av statsforvalteren, som sender kopi av vedtaket til Landbruksdirektoratet.  

Det er ikke satt frist for å søke om midlertidig konsesjon, men produsenter som kommer til å overstige grensen for utrangering av avlspurker må inneha gyldig konsesjon fra det øyeblikket de utrangerer første avlspurke ut over konsesjonsgrensen.  

Ved søknad om midlertidig konsesjon skal produsenten blant annet gi opplysninger om antall slaktede avlspurker og slaktede slaktegris i 2017 eller 2018. Disse opplysningene skal kontrolleres av statsforvalteren, for eksempel ved å slå opp på foretakets organisasjonsnummer eller eiendommens hovednummer i Landbrukets informasjonsbase.  

Videre skal produsentene gi opplysninger om antall solgte griser over 50 kg levendevekt og antall solgte og destruerte avlspurker. Disse opplysningene skal produsenten selv dokumentere. Produsenten skal derfor legge ved salgsbilag og kundereskontro for salg av avlspurker og slaktegriser, og dokumentasjon for antall utrangerte avlspurker. Statsforvalteren skal vurdere om dokumentasjonen er korrekt, her stilles det krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt.  

Når søknader om midlertidig konsesjon må avslås 

Vi gjør oppmerksom på at det ikke kan innvilges midlertidig konsesjon for mer enn 956 avlspurker for besetninger uten ordinær konsesjon eller unntak fra konsesjonsplikten. En smågrisbesetning kan maksimalt produsere 9,1 innsett i året. Med maksimal 105 innsatte avlspurker til enhver tid betyr det at en besetning uten konsesjon kan ha utrangert maksimalt 105 * 9,1 ≈ 956 avlspurker. Hvis produsenten har utrangert flere avlspurker enn det, betyr det at han/hun har oversteget konsesjonsgrensen for avlspurker på ethvert tidspunkt. Den midlertidige konsesjonen kan ikke baseres på et ulovlig høyt antall innsatte avlspurker, noe som betyr at midlertidig at midlertidig konsesjon for besetninger uten ordinær konsesjon maksimalt kan være 956 utrangerte avlspurker. For besetninger med konsesjon eller unntak fra konsesjonsplikten vil tallet være høyere.  

Når det gjelder besetninger som tidligere har brutt konsesjonsgrensen, er dette nærmere beskrevet i fastsettelsesbrevet:  

«Det følger av husdyrkonsesjonsloven § 4 tredje ledd at en søknad om konsesjon kan avslås dersom søkeren «grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser i denne loven eller vedtak gjort i medhold av loven. Ved innvilgelse av midlertidig konsesjon i forbindelse med overgangsordningen, vil ikke denne kan-bestemmelsen benyttes. Søknader om midlertidig konsesjon for utrangerte avlspurker i forbindelse med overgangsordningen skal som hovedregel innvilges når vilkårene er oppfylt».  

Midlertidig konsesjon ved sanering 

I tilfeller hvor en besetning for eksempel har sanert i løpet av 2017 eller 2018 vil ikke produksjonstallene for disse årene nødvendigvis være representative for produksjonen. I slike tilfeller kan den midlertidige konsesjonen gis med grunnlag i tidligere basisår.  

Midlertidig konsesjon ved salg eller utleie 

Ved salg eller utleie av en eiendom hvor det er tilknyttet en midlertidig konsesjon, kan kjøperen/leietakeren søke om å overta den midlertidige konsesjonen. 

Midlertidig konsesjon for smågrisprodusenter og nav i purkeringer 

Smågrisprodusenter og nav i purkeringer som i 2017 eller 2018 har utrangert flere avlspurker enn konsesjonsgrensen, eventuelt innvilget konsesjon, kan innvilges midlertidig konsesjon. Produsenten kan få konsesjon tilsvarende antallet utrangerte avlspurker det året med høyest utrangering. 

Midlertidig konsesjon for kombinertprodusenter 

For produsenter som driver enten foredlings-, formerings- eller kombinertbesetning, vil slaktegrisomsetningen legge føringer for hvor mange avlspurker han eller hun kan utrangere i løpet av et år. Dette fører til at det maksimale antallet utrangerte avlspurker vil variere fra produsent til produsent, og fra år til år. Som følge av dette må det gjøres en individuell utregning for hver av disse produsentene.  

Basert på antallet slaktede eller omsatte slaktegris, må man beregne hvor mange avlspurker hver av disse produsentene kunne utrangert. Hvis det faktiske antallet utrangerte avlspurker er høyere enn beregningen viser at de kunne ha utrangert, kan produsenten innvilges midlertidig konsesjon.  

Beregningene gjøres på følgende måte:  

• foredlingsbesetninger: (2100 konsesjonsenheter – antall slaktede eller omsatte slaktegriser) / 4,8  
• formeringsbesetninger: (2100 konsesjonsenheter – antall slaktede eller omsatte slaktegriser) / 9,54545  
• kombinertbesetninger: (2100 konsesjonsenheter – antall slaktede eller omsatte slaktegriser) / 14  

Hvis produsenten har konsesjon, skal 2100 byttes ut med konsesjonens størrelse, gitt i antall konsesjonsenheter.  

I tilfeller hvor produsenten i 2017 eller 2018 har utrangert flere avlspurker enn beregningen over viser at produsenten kunne utrangert, kan midlertidig konsesjon innvilges. Den midlertidige konsesjonen beregnes som differansen mellom beregnet antall utrangerte avlspurker og det faktiske antallet utrangerte avlspurker + konsesjonsgrensen (eventuelt konsesjonen) for den aktuelle besetningstypen.  

Se vedlegg 2 for eksempler på utregning av midlertidig konsesjon.  

Vær oppmerksom på at det maksimale antallet utrangerte avlspurker for disse besetningene kun er et utgangspunkt! Antallet utrangerte avlspurker må tilpasses antallet slaktede eller omsatte slaktegriser gjennom året, slik at summen av de to ikke overstiger konsesjonsgrensen på 2 100 konsesjonsenheter. Dette krever nøye planlegging fra produsentens side. 

Foredlings- og formeringsbesetninger 

Foredlings- og formeringsbesetninger (fellesbetegnelse: avlsbesetninger) har egne konsesjonsgrenser for utrangering av avlspurker. For å kunne utrangere flere avlspurker enn øvrige besetninger, må produsenter som driver avlsbesetninger melde fra om besetningens status som avlsbesetning. Dette skal gjøres på skjema utarbeidet av Landbruksdirektoratet.  

Produsenten skal fylle inn informasjon om navn, adresse og hovednummer, og krysse av for om besetningen er en foredlings- eller formeringsbesetning. I tillegg skal produsenten legge ved enten kopi av avtale med avlsorganisasjon (gjelder for formeringsbesetninger) eller kopi av avtale med avlsorganisasjon og slakteri (gjelder for formeringsbesetninger).  

Skjemaet sendes direkte til Landbruksdirektoratet, hvor alle avlsbesetningene vil bli registrert. Hvis en produsent søker om midlertidig konsesjon for en avlsbesetning og ikke er registrert som avlsbesetning, skal skjemaet legges ved konsesjonssøknaden. Skjemaet skal videresendes til Landbruksdirektoratet når statsforvalteren fatter vedtak om midlertidig konsesjon.  

Purkeringer 

Med purkering menes et driftsopplegg der en produsent med en besetning av avlspurker (nav), leier ut høydrektige avlspurker til flere produsenter (satellitter) for smågris- eller kombinert produksjon, jf. forskriftens § 4 nr. 6. Den enkelte produsent i purkeringen har et selvstendig ansvar for det økonomiske resultatet fra eget svinehold.  

Vilkår og konsesjonsgrenser for purkeringer 

Vilkår for produsenter i purkering er angitt i forskriftens § 7:  

«Avlspurkene skal eies av navet, og smågrisene skal eies av satellittene. Etter avvenning skal avlspurkene tilbake til navet. Det skal ikke foregå grising i navet. Det skal ikke produseres slaktegris i navet ut over det som er nødvendig til rekruttering.  

Nav og satellitter kan ikke ha eierinteresser eller andre former for økonomiske interesser i hverandres produksjoner.  

Navet plikter å rapportere til statsforvalteren hvilke besetninger som inngår som satellitter i purkeringer, og hvor mange avlspurker den enkelte satellitt skal leie fra navet.»  

Hvordan avlspurker i en purkering reguleres 

En avlspurke i en purkering (nav eller satellitt) reguleres som innsatte dyr, jf. forskriftens § 1, og utgjør 40 konsesjonsenheter, jf. forskriftens § 3. 

Satelitter i purkering 

Det er innført en særskilt grense for konsesjonsfri drift for svineproduksjon i satellitter i purkeringer. Det er tillatt for en satellitt i purkering å ha inntil 53 avlspurker på ethvert tidspunkt, eller maksimalt 2 100 omsatte og slaktede slaktegriser pr. år, jf. forskriftens § 1. I praksis innebærer dette en konsesjonsgrense for purker i satellitter på 2 120 konsesjonsenheter (53*40).  

Produsenter som driver satellitt eier smågrisen som blir født, mens avlspurkene skal tilbake til navet etter avvenning. Avlspurkene tilhører navet.  

Nav i purkering 

Navene er i utgangspunktet underlagt den generelle konsesjonsgrensen. Det kan imidlertid innvilges konsesjon for inntil 450 avlspurker i navet og maksimalt 1010 utrangerte avlspurker per år (faktor 2,2444), jf. forskriftens § 1 annet ledd. Søknadskjema er utarbeidet av Landbruksdirektoratet.  

For navet er det tillatt med nødvendig rekruttering. Det betyr at det er anledning til å kjøpe gris for å fôre fram disse til avlspurker i navet, men det er ikke tillatt med egen smågrisproduksjon i navet for fremfôring til rekruttdyr.  

En viss utslakting av ungpurker (gris som ikke har hatt kull) i navet er tillatt. Med dette menes at de dyrene som av naturlig årsak ikke skal benyttes i purkeringen kan utrangeres. Ungpurker som omsettes eller slaktes skal regnes som én slaktegris, det vil si én konsesjonsenhet. Dette betyr at ungpurker som omsettes eller slaktes, skal inkluderes i navets produksjon.  

Nav i purkeringer skal innrapportere endringer i purkeringen, det er et av vilkårene for å få konsesjon jf. husdyrkonsesjonsforskriften § 7 tredje ledd. Hvis ikke dette overholdes kan det ilegges sanksjoner, som for eksempel å trekke tilbake konsesjonen. 

Samarbeid i purkeringer 

I henhold til forskriftens § 7 annet ledd kan ikke nav og satellitter ha eierinteresser eller andre former for økonomiske interesser i hverandres produksjoner. Dette betyr at satellittene ikke kan gå inn som medeiere der de får eierinteresser eller ha noen form for økonomiske interesser i navets produksjon. Den enkelte satellitt i en purkering må ha et selvstendig ansvar for det økonomiske resultatet fra svineholdet.  

Bestemmelsen om samarbeid i lovens § 3 gjelder også for purkeringer.  

Søknadsprosedyre 

Ved etablering av purkeringer må det sendes inn søknad til statsforvalteren. Søknadsskjema finnes på Landbruksdirektoratets hjemmesider, www.landbruksdirektoratet.no. I søknaden skal det fremgå hvilke produsenter som er satellitter i purkeringen. Det skal også opplyses om størrelsen på produksjonen både i navet og i satellittene. Endringer i purkeringen skal rapporteres fortløpende av navene til statsforvalteren, som igjen innrapporterer til Landbruksdirektoratet.  

Ved tildeling av konsesjon for nav må følgende vilkår inn i vedtaket til søkeren:  

• Det kan ikke påregnes innvilgelse av konsesjon for navets anlegg dersom purkeringen opphører.  
• Navet og satellittene i purkeringen kan ikke ha eierinteresser eller andre former for økonomiske interesser i hverandres produksjoner.  
• Det skal ikke foregå grising ved navet. Det skal ikke produseres slaktegris i navet ut over det som normalt regnes som nødvendig antall dyr til rekruttering ut fra tillatt driftsomfang i anlegget. Avlspurkene skal tilbake til navet etter avvenning.  
• Navet plikter å innrapportere til statsforvalteren hvilke besetninger som inngår som satellitter i purkeringen, og hvor mange purker den enkelte satellitt leier fra navet. Dette gjelder både ved etableringen av purkeringen, og ved eventuelle endringer i hvilke besetninger som deltar i driftsopplegget. Rapporteringsplikten omfatter også satellitter som har driftsomfang under konsesjonsgrensen.